Norgesparagrafen står i det tredje avsnittet i Kristian 3.s håndfestning, som er et dokument den kommende kongen måtte skrive under på for å bli valgt av adelen.
Den lutherske kongen Kristian 3. ble valgt til dansk konge etter å ha vunnet en tre år lang borgerkrig. Norges mektigste mann, den katolske Olav Engelbrektsson, erkebiskop og leder av riksrådet, hadde støttet Kristians motstander. Denne koblingen av norsk selvstendighet og katolisisme ble skjebnesvanger for Norge.
I kildeutdraget under kan du se hvordan Kristian 3. straffet Norge og hvordan forholdet mellom Norge og Danmark skulle være.
Kilden
| Tittel: | Kristian 3.s håndfestning, Norgesparagrafen |
|---|---|
| Datering: | 1536 |
| Opphav: | Kristian 3. |
| Hentet fra: | Norske middelalderdokumenter, Universitetsforlaget 1973, s. 512 |
|---|---|
| Rettigheter: | CC BY-NC |
Mer informasjon om kilden
[Kildeutdraget er modernisert.]
Kristian 3.s håndfestning
København, 30. oktober 1536
Fordi Norges rike nå er så forringet, både av makt og formue, og Norges innbyggere ikke alene har råd til å underholde en herre og konge, er samme rike forbundet til å bli hos Danmarks krone til evig tid.
Flesteparten av Norges riksråd, spesielt erkebiskop Olav, som er det største hodet der i riket, har nå to ganger i løpet av en kort tid, med mesteparten av riksrådet, gått imot forpliktelsene til Danmarks rike.
Da har vi derfor lovet og sagt til Danmarks riksråd og adel at dersom den allmektige Gud har ment det slik at vi skal ha Norges rike, eller noen av de tilhørende landsdeler, slott, land eller sysler, under vår lydighet, skal det heretter være og bli under Danmarks krone, slik som de andre land, Jylland, Fyn, Sjælland eller Skåne.
Norge skal heretter ikke være eller hete et kongerike for seg, men være en del av Danmarks rike og under Danmarks krone til evig tid.
Hvis feider derav kan komme, skal Danmarks riksråd og innbyggere være pliktige til å være tro med oss og hjelpe til å rykke ut.
Original kildetekst
Och efftherthij att Norgis riige nw saa forringeet er bode aff magtt och formwæ, och Norgis riigis jndbiggere jcke aldene formwæ att vnderholde thennom ænn herre och konnyng, och samme riige er dog forbundet att bliffue hoes Danmarcks krone till ewiig tiidt, och fleste parthenn aff Norgis riigis raadt, besönnerligenn erchebicop Oluff, som nw er thet störste hoffuett ther vdj riiget, nw vdj ænn kortte tiidtt er twende gange mett meste partenn aff Norgis riigis raadt falldne frann Danmarcks riige emodt theres egene forplictellsze, tha haffue vij therefore loffuett och tilsagt Danmarcks riigis raadt och aadell, att thersom gudt aldmegtiste thet saa forsiett haffuer, att vij samme Norgis riige eller nogre the ledmode, slotte, lande eller sysszell, som ther tiill hörer, kunde bekrefftige eller bekomme vnder vorrt hörszom, tha skall thet heer effther weere och bliffwe vnder Danmarcks krone, liige som eth aff the andre lande, Jutland, Fyenn, Sielandt eller Skonæ eere, och her effther jcke weere eller hede jnget koninge riige for seg, menn eth ledermodt aff Danmarcks riige och vnder Danmarcks krone till ewiige tiidt, dog, hues feigde ther aff kan komme, schulle Dan. riigis raadt och jndbiggere wære plictuge mett oss troligenn att hielppe vddraghe.