Kildekritikk: Max Manus på Elgsrud?

Hvordan kan vi vurdere om en kilde er mer troverdig enn en annen?

Elgsrud er en liten rødmalt hytte i skogen sør for Klemetsrud, helt på grensen mot Ski. Den er visstnok den sørligste bygning i Oslo. På en tavle står stedets historikk, blant annet at Max Manus overnattet her under krigen.

Dette står det mer om i boka om Sørmarka, omtrent slik: Max Manus hadde kommet fra England og hoppet ut i fallskjerm. Dette hadde vært om natten til den 13. mars 1943, og han hadde landet ved Steinsjøen ikke så langt fra Vangen i Østmarka. Her var han blitt hentet av motstandsmannen Kjell Staff fra Ljan, og de hadde gått på ski til Elgsrud (ski var med i slipp fra flyet).

Max Manus (1914-1996)

En andrehånds kilde

Historien stammer fra en som har snakket med Staff, riktignok lenge etterpå, dette er altså en andrehånds kilde, men det skulle ikke være noen grunn til å tvile på den. For ordens skyld: Jeg antar, men vet ikke, at Staff har sagt at turen foregikk natten til 13. mars. Det kan ha vært føyd til av noen andre. Men la oss i første omgang gå ut fra at det var slik. Og da kan man trygt fastslå at historien ikke kan være sann. Staff må ha husket feil eller blandet noe sammen. For å komme fram til dette har jeg bedrevet kildekritikk, og en del av dette er ofte å sammenligne med andre kilder.

Sammenlignde med andre kilder

For det finnes en annen kilde: Max Manus’ egen bok Det vil helst gå godt som kom ut høsten 1945, altså bare to og et halvt år etter at han landet i Østmarka. Dette er altså en førstehånds kilde, og her forteller Manus noe helt annet.

For det første var han ikke alene, han hadde kommet fra England med sin gode venn Gregers Gram. Etter hoppet hadde de slått seg til i telt, for de hadde mye å gjøre med å samle sammen containerne som var sluppet fra flyet de var kommet med. Max Manus ble syk og fikk lungebetennelse. Gregers Gram ble også dårlig, og de tok noen ganske kraftige medikamenter. Etter fem-seks dager var de blitt bedre, og Gregers Gram dro av gårde, sikkert på ski, for å få kontakt med en som kunne hjelpe dem. Det var Kjell Staff som var en gammel venn av Max Manus og bodde på Ljan. Staff dro innover, og plutselig hørte Max Manus et fløytesignal som de hadde brukt når de lekte indianere i guttedagene.

Kjell Staff ble hos Max Manus i noen dager, og de hadde gode forsyninger fra England å leve på. Gregers Gram kom også tilbake. Max Manus kom til å tenke på en småbruker hans kjente utover mot Enebakk. Småbruket som het Birkeland (Bjerkland ved Durud), lå ideelt til langt inne i skogen og kunne kanskje være et godt tilfluktssted. Kjell Staff dro avgårde for å snakke med småbrukeren og kom tilbake og fortalte at det var greit. Deretter dro alle til småbruket der Max Manus ble innkvartert og kunne begynne å planlegge det han var kommet for: å sprenge tyske skip som lå ved havn i Oslo, i lufta.

Elgsrudhytta i Sørmarka. Foto: Odd Tore Saugerud.

Hva er mest troverdig?

Max Manus kom altså ikke til Elgsrud som ville vært vestover, men dro østover. Hans detaljerte beretning som ble skrevet ned ganske kort tid etterpå, må være mer å stole på enn hva Kjell Staff kunne huske mange år etterpå.

Det var heller ingen grunn til å hente Max Manus med en gang han hadde landet, altså om natten til 13. mars. Det var riktignok måneskinn, men det hadde ikke slik hast. Tvert i mot: Max Manus og Gregers Gram trengte tid, først til å fjerne fallskjermer som kunne røpet dem og dernest for finne containerne fra flyslippet.

Dessuten oppstår to store logiske problemer for Staffs beretning: Hva med Gregers Gram, hvorfor var ikke han med til Elgsrud? Og enda mer tungtveiende: Hvordan kunne Kjell Staff vite at de to karene hadde hoppet ut over Østmarka akkurat da og også hvor de befant seg?

Når Max Manus fortelling er mer troverdig, er det altså av tre grunner:

For det første er den mye mer detaljert og ble nedtegnet mye nærmere i tid. For det andre at utgangspunktet for Staffs beretning, oppbrudd den første natten, gir liten mening. For det tredje hadde ikke Staff informasjon som gjorde at han kunne dra til Steinsjøen på det aktuelle tidspunktet. Dessuten er Gregers Grams fravær et problem.

Hvis vi åpner for at Staffs tur skjedde senere enn den første natten, blir det noe greiere. Da har Staff, Manus og antakelig Gram dradd til Elgsrud i stedet for til Bjerkland. Men er det rimelig? Max Manus trengte et sted der han kunne få tilsyn og pleie etter lungebetennelsen. Hans beskrivelse av valget av Bjerkland og ferden dit er det ikke noen fornuftig grunn til å tvile på, og det er ikke noen logiske brister i opplegget. Oppholdet på Bjerkland er omtalt med mange detaljer i Manus' bok, og det er til og med bilde av vertsfamilien.

De kan heller ikke ha vært innom Elgsrud før de kom til Bjerkland, for stedene ligger i hver sin retning. Så også i denne versjonen må Staffs fortelling være feil. Men det er ikke like tvingende som i den forrige. Det holder at Max Manus’ fortelling er uholdbar, men det er det altså svært lite som tyder på.

Sviktende hukommelse?

I denne historien har jeg vurdert to motstridende beretninger mot hverandre for å finne ut hvilken som er mest å stole på. Den ene beretningen var førstehånds og den andre andrehånds, og det var førstehåndsberetningen som viste seg å være pålitelig. At andrehåndsberetningen var feil, skyldes imidlertid neppe at den var andrehånds, for nedskrivningen som en annen har gjort, er antakelig helt korrekt. Problemet er at beretningen ble fortalt veldig mange år etter at begivenhetene hadde skjedd, og at hukommelsen antakelig hadde sviktet.

For å komme til denne konklusjonen har jeg ikke bare undersøkt når beretningene var nedtegnet og av hvem og hvor detaljerte de er, men også trukket inn hendelsesforløpet, er det sannsynlig og logisk det de forteller? Det var det siste som avgjorde saken.

Kildekritikk dreier seg altså også å vurdere kildenes opplysninger mot virkeligheten. Politietterforskere vil kunne finne spor og andre tekniske beviser, men arbeider ellers på samme måte.

Av Finn Erhard Johannessen
Publisert 5. feb. 2019 16:48 - Sist endret 20. feb. 2019 09:39