Arbeiderminner - om fosfornekrose

Kildeintroduksjon

Giftige stoffer i fyrstikkproduksjonen kunne føre til alvorlige helseproblemer for arbeiderne.

Haldens tændstikfabrik ble grunnlagt i 1874 og hadde omkring århundreskiftet rund 150-200 ansatte.

I mange år produserte fabrikken fosforstikker, som inneholdt gult fosfor, og som kunne antennes ved å bli dratt over en hvilken som helst ru flate, for eksempel på buksa eller støvelen. Det gule fosforet var imidlertid svært giftig og helseskadelig for arbeiderne på fabrikken. Et alternativ til fosforstikkene var sikkerhetsstikker, som ikke inneholdt gult fosfor, og som virket slik som moderne fyrstikker virker ved at de antennes når man stryker dem over siden på fyrstikkesken.

I kildeutdraget under forteller fyrstikkarbeidersken Kristine Andersen om sitt liv på fabrikken og om hvordan hun ble påvirket av den giftige fosforen.

Kristine Andersens minner ble samlet inn i forbindelse med prosjektet «Arbeiderminner» ved Norsk Folkemuseum, ledet av historikeren Edvard Bull d.y. Bull mente at det var for stort fokus på konger og statsmakter i historiefaget, og ville heller skrive historien nedenfra – det vil si fra helt vanlige menneskers perspektiv. Fra 1950-1969 samlet han inn skriftlige og muntlige kilder fra folk som hadde vokst opp i arbeiderklassestrøk.

Arbeiderminnene danner grunnlag for mye av det vi vet om arbeidere som levde rundt århundreskiftet.

Arbeidere ved Halden fyrstikkfabrikk ca. 1908. Foto: ukjent. Eier: Oslo Museum.

Kilden

Tittel: Fyrstikkarbeiderske Kristine Andersens arbeiderminner
Datering: 1871-1922
Opphav: Kristine Andersen. Nedskrevet av Edvard Bull d.y. mellom 1952 og 1962.
Hentet fra: Stiftelsen Norsk Folkemuseum. Arbeiderminner, serie I-Fyrstikk. Grøvold A-G, 1952-1955, 1962. (NF/ARK-100/-33/I/001/02).
Rettigheter: Underlagt opphavsrett. Publisert med tillatelse fra Norsk Folkemuseum 

Mer informasjon om kilden

[Kildeutdraget er forkortet.]

Kristine Andersen er født den 24. juni 1871 i Halden, mine foreldre er født i Sverige, det var 3 gutter og 2 piker. Jeg begynte på Haldens fyrstikkfabrikk da jeg var mellom 11 og 12 år. [...] Arbeidstiden var fra 6 morgen til 7 aftens. Lørdag fra 6 til 5 ettermiddag. 

Da jeg var 22 år fikk jeg fosfornekrose og måtte legges inn på Rikshospitalet i Kristiania, der lå jeg i 16 uker, tok vekk en hel del av kjevebenet, så ansiktet mitt ble seendes annerledes ut enn før, jeg måtte også være hjemme av arbeide i 4 uker til, så det oppholdet ble 20 uker.

[...]

Angående skolen på Halden, det var skolegang hver annen dag, på skolen begynte jeg kl. 8 morgen og var der i 4 timer, men før jeg gikk på skolen måtte jeg opp på arbeide og var der til ½ 8 og etter 4 timers skolegang gå like på arbeide og være der til kl. 7 aften, så lærdommen på skolen ble det lite av, så den lærdom jeg har har jeg lært i livets harde skole. 

[...] jeg gikk av med pensjon etter 57 års arbeide i fyrstikkindustrien. Jeg har Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste samt Kongens fortjenestemedalje. 

Pensjonist Kristine Andersen
Tvetenveien 60, Bryn, Østre Aker. 

Svar på tilleggsspørsmål fra Kristine Andersen:

[...] Fosfornekrose, det var bare meg som fikk fosfornekrose, idet jeg hadde en dårlig tann. Det var ingen legeundersøkelse på bedriften den gang, det var ikke noe som het munnvann eller å få tid til å vaske seg, det ble gjort når vi kom hjem. Jeg måtte gå til lege i Halden. Da jeg kom tilbake til Haldens tendstikfabrik fra sykehusoppholdet var det sikkerhetsstikker. 

[...]

Les original kildetekst

Kristine Andersen er født den 24. juni 1871 i Halden, mine foreldre er født i Sverige, det var 3 gutter og 2 piker. Jeg begynte på Haldens fyrstikkfabrikk da jeg var mellem 11 og 12 år.Det var bare håndpakking den gang, vi fikk 6 øre pr. gross, men etter 3 måneders læretid hvis vi kunne håndpakke 150 gross uken tjente vi kr. 9.00 pr. uke. Hadde vi 150 gross pr. uke i 3 måneder fikk vi et tillegg på kr. 1.50 pr. uke, dette arbeide holdt jeg på med til det kom maskiner som pakket. 

Arbeidstiden var fra 6 morgen til 7 aftens. Lørdag fra 6 til 5 ettermiddag. Da jeg var 22 år fikk jeg fosfornekrose og måtte legges inn på Rikshospitalet i Kristiania, der lå jeg i 16 uker, tok vekk en hel del av kjevebenet, så ansiktet mitt ble seendes annerledes ut enn før, jeg måtte også være hjemme av arbeide i 4 uker til, så det oppholdet ble 20 uker.

På Halden hadde mine foreldre 1 rom og kjøkken, kjøkkenet var delt med en annen familie, i det rom var det 6 mennesker som måtte ligge på gulv og madrasser som vi lå på var filler. Mat ble for det meste brød med sirup og til drikke svart kaffe, smør var det ikke råd å kjøpe, av middagsmat var det rugmelsgrøt omtrent hver dag, om søndagen ble det potetsuppe, kålrabi som var blandet med melk.

Halden fyrstikkfabrikk brant ned i 1921, ble ikke bygd opp igjen, så vi flyttet fra Halden 1922 til Bryn fyrstikkfabrikk i Østre Aker, hvor vi fikk leiet et rom av bedriften, der måtte 3 mennesker bo.

Angående skolen på Halden, det var skolegang hver annen dag, på skolen begynte jeg kl. 8 morgen og var der i 4 timer, men før jeg gikk på skolen måtte jeg opp på arbeide og var der til ½ 8 og etter 4 timers skolegang gå like på arbeide og være der til kl. 7 aften, så lærdommen på skolen ble det lite av, så den lærdom jeg har har jeg lært i livets harde skole. 

På Bryn fyrstikkfabrikk begynte jeg å skifte på vrak, og dette arbeid hadde jeg den hele tid på Bryn, jeg tjente på dette arbeide kr. 16-17 pr. uke, på 48 timers arbeidsuke. Arbeidsklær og søndagsklær tok jeg på avbetaling. Den svenske trust overtok de norske fyrstikkfabrikker høsten 1926, trusten besluttet 1932 og legge ned Bryn fyrstikkfabrikk og jeg ble overført til Grønvold, Østre Aker, så nå heter fyrstikkfabrikken der Bryn, Halden, Nittedal.

Jeg begynte også der å skifte på vrak, samtidig måtte jeg trille til pakkemaskinen i en avdeling, dette arbeide hadde jeg til jeg gikk av med pensjon etter 57 års arbeide i fyrstikkindustrien. Jeg har Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste samt Kongens fortjenestemedalje. 

Pensjonist Kristine Andersen

Tvetenveien 60, Bryn, Østre Aker. 

Svar på tilleggsspørsmål fra Kristine Andersen:

Far døde i Halden da jeg var 10 år i en ung alder. Jeg husker ikke så nøye årstallet, men jeg tror det var omkring 1847 (?). Far kom fra Stensby i Sverige. Far ble stenhuggerformann i Halden. Det var mitt eget ønske å få arbeide og komme sammen med andre barn. Jeg gikk selv til Haldens tendstikfabrik. Jeg har alltid likt å arbeide enten det var tungt eller lett. 

Jeg måtte ha pakket 150 gross i 3 måneder, som ble godtatt som salgsvare, da fikk vi kr. 10.50 pr. uke, om vi skulle en enkel uke ha 160 gross ble ikke ukelønnen i 3 måneder større enn kr 10.50, det var nesten en umulighet å greie mer enn 150 gross i uken.

Fosfornekrose, det var bare meg som fikk fosfornekrose, idet jeg hadde en dårlig tann. Det var ingen legeundersøkelse på bedriften den gang, det var ikke noe som het munnvann eller å få tid til å vaske seg, det ble gjort når vi kom hjem. Jeg måtte gå til lege i Halden. Da jeg kom tilbake til Haldens tendstikfabrik fra sykehusoppholdet var det sikkerhetsstikker. 

Madrassene var av dårlig strisekker med halm i, men strien røk ofte så den ble fillete.

Mat: kunne aldri spise oss mette, mor delte ut porsjoner så det ble likt til alle. 

Det var bare et rom og kjøkken, mor var med til hun døde i 1934.

Skifte på vrak: Når en eske fyrstikker ble lagt til side var det en feil enten med skuff eller trusk, så var det å ta fyrstikkene av skuffen og legge stikker i en ny hel skuff, og da brukte vi den samme trusk, hvis den var hel.

Fagforening ble stiftet i Halden 1907.

Kristine Andersen

Publisert 3. okt. 2018 15:48 - Sist endret 12. mars 2020 19:32