Norges grunnlov ble vedtatt den 16 mai 1814 og datert og undertegnet dagen etter. Hovedprinsippene i grunnloven var ideer om folkesuverenitet, maktfordeling og borgerrettigheter.
I kildeutdraget under kan du lese Grunnlovens paragraf 2 som omhandler spørsmålet om religionsfrihet og paragraf 100 som omhandler ytringsfriheten. Paragraf 50-53 tar for seg stemmerettsbetingelsene.
Hele Grunnloven av 17. mai 1814 kan leses på Stortingets nettsider.
Kilden
| Tittel: | Constitutionen for Kongeriket Norge av 17. mai |
|---|---|
| Datering: | 1814 |
| Opphav: | Riksforsamlingen på Eidsvoll |
| Hentet fra: | Stortinget.no |
|---|---|
| Rettigheter: | CC BY-NC |
Mer informasjon om kilden
Konstitusjon for kongeriket Norge
A. Om statsformen og religionen
§1.
Kongeriket Norge er et fritt uavhengig og udelelig rike. Dets regjeringsform er innskrenket og arvelig monarkisk.
§2.
Den evengeliske-luterske religion forblir statens offentlige religion. De innbyggere som bekjenner seg til den, er forpliktet til å oppdra sine barn i samme. Jesuitter og munkeordener må ikke tåles. Jøder er fremdeles utelukket fra adgang til riket.
C. Om borgerret og den lovgivende makt.
§ 50.
Stemmeberettigede er kun de norske borgere, som har fylt 25 år, har vært bosatt i landet i 5 år, og enten
a. er, eller har vært embedsmenn,
b. på landet eier eller i lengere tid enn 5 år har bykslet matrikuleret jord,
c. er kjøpstadborgere, eller i kjøpstad eller ladested eier gård eller grunn, hvis verdi i det minste er 300 riksbankdaler sølvverdi.
§ 52.
Stemmerett suspenderes:
a. ved anklage til tinget for forbrytelser,
b ved umyndiggjørelse,
c. ved oppbud eller fallitt, inntil kreditorene har erholdt full betaling; medmindre fallitten er forårsaket ved brann, eller andre utilregnelige og beviselige uhell.
§ 53.
Stemmerett tapes:
a. ved å ha vært dømt til tukthus, slaveri eller vanærende straffer,
b. ved å gå i en fremmed makts tjeneste uten regjeringens samtykke,
c. ved å erverve borgerrett i en fremmed stat,
d. ved å overbevises om å ha kjøpt Stemmer, solgt sin egen stemme, eller stemt i flere, enn en valgforsamling.
E. Almindelige bestemmelser.
§ 100.
Trykkefrihet bør finne sted. Ingen kan straffes for noe skrift av hva innhold det enn måtte være, som han har latt trykke eller utgi, med mindre han forsettlig og åpenbart enten selv har vist, eller tilskyndet andre til ulydighet mot lovene, ringakt mot religionen, sedelighet eller de konstitusjonelle makter, motstand mot disses befalinger, eller fremført falske og ærekrenkende beskyldninger mot noen. Frimodige ytringer om statsstyrelsen og hvilken som helst annen gjenstand er enhver tillatt.