Skip med hvetemel senket

Kildeintroduksjon

Tyske torpedoer senket skip med hvetemel.

Norge var nøytralt under første verdenskrig. Verken Tyskland eller Storbritannia hadde interesse av å okkupere Norge. Likevel ble Norge rammet av krigen. Den norske kysten og Nordsjøen ble kontrollert og minelagt av begge land, og den norske flåten ble rammet av både ubåtkrig og blokade.

Norge hadde Europas laveste selvforsyning av mat og var derfor helt avhengig av import av særlig korn fra utlandet. Krigen førte til at en rekke skipslaster med forsyninger til Norge ble senket og til at tilgangen på nødvendige varer ble redusert betraktelig.

Kilden under er en avisartikkel som viser hvordan krigen fikk innvirkning på nordmenns livsvilkår.

Dagbladet 4. mai 1915. Foto: norgeshistorie.no

Kilden

Tittel:

Tyskerne skyter i senk tre norske dampere

Datering: 1915
Opphav: Dagbladet 4. mai 1915
Hentet fra: Riksarkivet. UDs arkiv. Boks 5631 Krig og nøytralitet. P2. K
Rettigheter: CC BY-NC

Mer informasjon om kilden

[Modernisert kildetekst.]

Tyskerne skyter i senk tre norske dampere til 2 ½ million kroner i verdi.

«America» var på vei fra England til Norge med hvetemel.

Tyskernes hensynsløse undervannskrig mot de nøytrale stater har nå kostet Norge tre nye ofre. Det er Mexicolinjens store nye damper «America», Fred. Olsens «Balduin» og damperen «Laila», som tilhører William Hansen i Bergen. Heldigvis er besetningen på alle tre båtene reddet.

Det kom telegram om «America» hit i går kveld som fortalte at den norske postdamper «Sterling» hadde reddet mannskapet og landsatt det i Newcastle. «America» var skutt i senk av tysk undervannsbåt og mannskapet hadde vært på vannet i 13 timer før de ble tatt opp. En tysk undervannsbåt hadde også skutt to torpedoer etter «Sterling», men uten å ramme. Skipet stanset, men fikk lov å fortsette kursen.

[…]

«America» var på vei hitover fra De Forente Stater og i forrige uke ble den beordret inn til Kirkwall av et britisk krigsskip. Det meste av lasten besto av hvetemel til private norske importører; men «America» hadde også et parti lærvarer om bord, og de engelske myndighetene beordret det utlosset i Sunderland fordi de til tross for garantier var redde for at det skulle gå videre til Tyskland. «America» gikk videre fra Sunderland søndag morgen, mot Bergen. Mandag morgen ble det skutt i senk i Nordsjøen.

«America var en flunkende ny båt på 6400 tonn, den var bygget ved Fevig skibsbyggeri, maskinen var innsatt av Fredrikstad mekaniske verksted. Dette var «America’»s annen tur over Atlanterhavet. Det var, så vidt vi vet, ingen passasjerer om bord. Mannskapet var på 36 mann.

[…]

Av de tre katastrofene tyske undervannsbåter her har fremkalt, vil «America’»s skjebne vekke den største harme. ”Balduin” og ”Laila” var på vei til England, og de hadde blant annen trelast ombord. Man kan forstå begrunnelsen for at de ble skutt i senk, selv om man ikke vil akseptere den.

Med «America» forholder det seg annerledes. Det var en flunkende ny meget verdifull norsk båt, som var på vei fra engelske havn hjem til Norge med hvetemel. Det er umulig å se at noen hensyn til Tysklands interesser i krigen har kunnet tilsi å ødelegge den. Denne brutale handling kunne bare ramme Norge, som er blitt berøvet et verdifullt skip og en stor ladning for det meste bestående av mel til befolkningens ernæring.

Man må kunne gå ut fra at de tyske myndigheter snarest fremkommer med en forklaring av undervannsbåten opptreden «America» inntil den foreligger, skal vi avholde oss fra ytterligere kommentar.

Les original kildetekst

Tyskerne skyter isænk tre norske dampere til 2 ½ millions værdi.

«America» var paa vei fra England til Norge med hvetemel.

Tyskernes hensynsløse undervandskrig mot de nøitrale stater har nu kostet Norge tre nye ofre. Det er Mexicolinjens store nye damper «America», Fred. Olsens «Balduin» og damperen «Laila», som tilhører William Hansen i Bergen. Heldigvis er besetningen paa alle tre baater reddet.

Om «America» kom der telegrammer hit igaaraftes, som fortalte, at den norske postdamper «Sterling» hadde reddet mandskapet og landsat det i Newcastle. «America» var skudt isænk av en tysk undervandsbaat og mandskapet hadde været paa vandet i 13 timer, før det blev optat. En tysk undervandsbaat hadde ogsaa skudt to torpedoer efter «Sterling», men uten at ramme. Skibet stanset, men fik lov at fortsætte kursen.

[...]

”America” var paa veien hitover fra de Forenede Staer, og den blev i forrige uke av et britisk krigsskib beordret indt til Kirkwall. Det meste av lasten bestod av hvetemel til private norske importører; men ”America” hadde ogsaa et parti lærvarer ombord, og de engelske myndigheter, beordret det utlosset i Sunderland, da de trods garantier var rædde for, at det skulde gaa videre til Tyskland. Fra Sunderland gik ”America” søndag morgen, bestemt for Bergen. Mandag morgen blev den skudt i sænk i Nordsjøen.

”America” var en flunkende ny baat paa 6400 tons; den var byggt ved Fevig skibsbyggeri, maskinen var indsat av Fredrikstad mekaniske verksted. Dette var ”America”’s anden tur over Atlanterhavet. Der var, saavidt vites, ingen passagerer ombord. Mandskapet var paa 36 mand.

[...]

Av de tre katastroferne, tyske undervandsbaater her har fremkaldt, vil ”America”’s skjæbne vække den største harme. ”Balduin” og ”Laila” var paa vei til England, og de hadde blandt andet trelast ombord. Man kan forstaa begrundelsen for, at de blev skudt isænk, selv om man ikke vil aksecptere den.

Med ”America” forholder det sig anderledes. Det var en flunkende ny, meget værdifuld norsk baat, som var paa vei fra engelsk havn hjem til Norge med hvetemel. Det er umulig at se, at noget hensyn til Tysklands interesser i krigen har kunnet tilsi at ødelegge den. Denne brutale handling kunde bare ramme Norge, som er blit berøvet et værdifullt skib og en stor ladning, for det meste bestaaende av mel til befolkningens ernæring.

Man maa kunne gaa ut fra, at de tyske myndigheter snarest fremkommer med en forklaring av undervandsbaaten optræden mot ”America”, indtil den foreligger, skal vi avholde os fra yderligere kommentar.

Publisert 13. nov. 2018 10:12 - Sist endret 12. mars 2020 09:34