Fagene som vitenskap

Her kan du lese artikler om historiefaget og om hva arkeologi er. Artiklene om historiefaget handler om fagets egne historier (historiografi), hva som er fagets metode, hva som er sentrale disipliner (temaer) og på hvilke måter historie har relevans idag. 

Temaer

 
Publisert 4. mars 2019 14:03

Datautvinningsteknikk er nødvendig og gir unike muligheter for historikere og andre forskere som vil nyttigjøre digitalt materiale. 

Publisert 19. feb. 2019 15:05

Hvorfor – er et grunnspørsmål i historiefaget. Forsettet om å forklare er det som tydeligst skiller vitenskapen historie fra andre beretninger om fortida.

Publisert 29. jan. 2019 11:04

Generasjoner av forskere har vendt tilbake til Eilert Sundts arbeider, for å hente kunnskap om det norske 1800-tallet, for å studere hans metode og arbeidsformer – og av ren leseglede.

Publisert 29. jan. 2019 10:32

Kildekritikk ble historiefagets metodelære og den tyske historiske skolen et forbilde for resten av Europa.

Publisert 22. jan. 2019 13:27

Å styrke moralsk karakter og dømmekraft, var målet med historiekunnskap i antikken.

Publisert 28. feb. 2019 10:37

Jo lenger tilbake i menneskets utvikling man kommer, jo mer avhengig blir samfunnet av arkeologenes arbeid for kunnskap.

Publisert 29. jan. 2019 10:40

Hvorfor skal den nasjonale historien være en del av forskningen på norske universiteter? Og hvordan bør nasjonen defineres?

Publisert 24. jan. 2019 15:52

Var det flere veier å velge mellom før i tida, vil det også være det fremover. Det er kanskje det viktigste historien kan lære oss.

Publisert 22. jan. 2019 13:54

Nei, men ja. Hva skal til for at historikere kan komme med utsagn som alle regner for å være sanne?

Publisert 31. jan. 2019 16:30

Nyhetsbildet og sosiale medier preges av kamper om fakta. Kildekritikk er motgiften for å unngå at falske fakta og usannheter vinner kampene.

Publisert 24. jan. 2019 13:16

Hvem får være med og hva blir holdt utenfor når vi skriver historie? Kvinner var lenge utenfor historikeres synsfelt. Hvordan ble de endel av historieforskningen, og har det endret historien?

Publisert 25. mai 2018 11:57

Hvilke metodiske utfordringer støter historikeren på ved bruk av muntlige kilder?

Publisert 14. feb. 2019 10:43

Ordet «narrasjon» har kommet til å spille en viktig rolle i mange kulturfag. På norsk svarer det om lag til «fortelling» eller «beretning».

Publisert 14. feb. 2019 15:23

Trekk ved historieskrivningen i Norge fra middelalderen til dag.

Publisert 7. mars 2019 13:39

De norske jødenes historie har i de siste tiårene fått en viktigere rolle i den norske minnekulturen og historieskrivingen.

Publisert 30. mai 2018 11:09

Fotnoter - referanser - handler om redelighet og etterprøvbarhet. Dette er sammen med utvikling av ny kunnskap - originalitet, sentrale mål i historiefaget.

Publisert 8. mars 2019 15:29

Den sosialhistoriske bølgen møtte allment lite motstand i Norge, til forskjell fra for eksempel i USA, England og Tyskland. Hvorfor?

Publisert 29. jan. 2019 12:21

At lokalhistoriske artikler og bøker skrives både av amatører og faghistorikere er et spesielt trekk ved Norge.

Publisert 12. feb. 2019 10:19

Hva er synteser i historieskrivning, og hvilke synteser har satt spor?

Publisert 29. jan. 2019 13:12

Letingen etter årsaker er både noe av det vanligste og det vanskeligste i historiefaget. Det blir ikke enklere av at årsaksbegrepet ofte møter oss i form av fremmedordet kausalitet. Men jakten på årsaker er samtidig noe av det som gjør det spennende å være historiker.