Kongelig ekteskapsbevilgning

Kildeintroduksjon

Ekteskapet var en svært viktig institusjon i det norske samfunnet på 16- og 1700-tallet, men det var ikke alltid like enkelt å finne en å dele livet med. 

Ekteskapet var rammen for overføring av ressurser mellom gene­ra­sjon­ene. Eiendommer gikk i arv, og lovene bidro til å holde jord­eien­dom­mer samlet gjennom bestemmelser som sterkt favoriserte førstefødte sønner og utelukket barn som var født utenfor ekteskap. 

Dette bidro til at det var svært viktig at man fant en egnet person å dele livet med. Det fantes imidlertid en rekke regler for hvem som hadde lov og gifte seg. Blant annet forbød Christian den 5. norske lov fra 1687 personer som var i slekt inntil i tredje ledd, det vil si personer som var tremenninger eller nærmere beslektet, å gifte seg. I mindre sosiale og geografiske miljøer, der mange var i slekt med hverandre, bidro disse reglene til at det kunne være vanskelig å finne en ektefelle.

Det var imidlertid mulig å søke dispensasjon fra reglene om ekteskap i forbudte ledd ved å sende en supplikk, det vil si et bønne- eller klagebrev til Kongen. Om ekteskapsbevilgning ble gitt var avhengig av hvor nært slektskapet ble ansett for å være.

I supplikkene kunne vanlige folk henvende seg direkte til styresmaktene, enten alene eller sammen med andre i kollektive henvendelser. De fleste supplikkene gjaldt ordinære saker som det måtte søkes om: søknader om å sitte i uskiftet bo, være egen verge, næringsrett, pensjon, embetsstillinger, eller som i dette tilfelle ekteskapsbevilgninger. Men en del supplikker gjaldt også klager på embetsmenn, skatter og offentlige pålegg. Det er bevart en rekke supplikker fra Norge, særlig fra 16- og 1700-tallet. 

Under kan du lese Kongens svar på en supplikk om ekteskapsbevilgning fra James Collett og Karen Leuch, som tilhørte borgerskapet i Christiania.

Første side av ekteskapsbevilgningen for James Collett og Karen Leuch. Foto: Nora Rodin

Kilden

Tittel: Ekteskapsbevilgning for James Collett og Karen Leuch
Datering: 1756
Opphav: Frederik V, konge av Danmark og Norge
Hentet fra: Riksarkivet, Collett-familien, Forretnings- og familiepapirer (RA/PA-0292/F/L0001)
Rettigheter: CC BY-NC

Mer informasjon om kilden

Vii Friderich den

Femte, Af Guds Naade, Konge til Danmark og Norge, De Venders og Gothirs, Hertug udi Slesvig, Holsten, Stormarn og Ditmarsken, Greve i Oldenburg og Delmenhorst, giøre alle Vitterligt: At Vi efter herom, allerunderdanigst giorte ansøgning og begiæring, allernaadigst have bevilget og tilladt, saaog herunder bevilge og tillade, at James Collett, Borger og Handels Mand i Vor Kiøbstæd Christiania, og Karen Leuch, maa udi Egteskab sammenkomme, Uanseet at de skal være Næstsødskende Børn, Dog skal de først paa behørige stæder bevisslig giøre, at de hverandre, ei nærmere end som her over er meldt, udi Slægt eller Svogerskab paarøres, saaog noget efter Deres Midler og lejlighed, samt Biskoppens Billig signelse til næste hospital udgive saa fremt de denne Vores Allernaadigste Bevilling agter at nyde; Forbydedes alle og enhver herimod, eftersom forskrivet staaer at hindre, eller udi nogen maade forfang at giøre, under Vor Hyldest og Naade; givet paa Vort Slot Christiansborg udi Vores Kongelig Residetz Stad Kiøbenhafn den 6 Augustj 1756

U[nder vort] Signet

Efter Han[s Konge]lig Mayestæts allernaadigste Ordre og befalling

Publisert 5. apr. 2018 13:08 - Sist endret 20. des. 2018 16:14