Tukthusforordningen

Kildeintroduksjon

Gjennom tukthusforordningen ble det innført tiggerforbud i Akershus stift.

Tukthusforordningen var en lov om fattigomsorgen i Akershus stift. Forordningen kom samtidig med opprettelsen av et tukthus i Christiania og anleggelsen av et offentlig fattigvesen i stiftet. Kun de som ble regnet som «rette» fattige skulle få hjelp av fattigvesenet. De andre skulle dømmes til tukthusarbeid.

Tukthuset var en arbeids- og forbedringsanstalt der «uverdige» fattige skulle sysselsettes med manufaktur- eller fabrikkarbeid. Institusjonen skulle virke oppdragene og avskrekkende og dermed bidra til å minske antall tiggere.

I kildeutdraget under kan du granske deler av forordningen og finne ut hvem myndighetene anså for å være «rette» og «uverdige» fattige. Utdraget forteller også mye om hvordan myndighetene ønsket å bygge opp samfunnet. 

Christiania tukthus i Storgata 33, omkring 1910. Foto: Ole Martin Peder Væring. Eier: Oslo museum

 Kilden

Tittel: Anordning om Tugthusets Indrettelse i Christiania og de fattiges forflegning i Agershuus Stift
Datering: 1741
Opphav: Akershus stift
Hentet fra: Wessel-Berg, Fr. Aug., Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge : i Tidsrummet 1660-1813. 1 : 1660-1746, Christiania: Cappelen, 1841, s 786
Rettigheter: CC BY-NC

Mer informasjon om kilden

[Kildeutdraget er modernisert og forkortet.]

Tukthusforordningen, 2. desember 1741

Undersåttene i Akershus Stift, både i kjøpstedene og på landet, har en særdeles byrde og besværelse med den store mengde av motvillige, vanartige, sterke og fremmede tiggere, så vel som av ulydige og gjenstridige tjenestefolk, løsgjengere og de som sitter på sin egen hånd og ikke vil tjene for årlig kost og lønn, men etter deres bedagelighet kun ville la seg leie dagsvis, til bondestandens og landets svekkelse.

For å få utryddet en sådan overgripende fordervelig uskikk og uorden, og til lettelse for de nevnte undersåtter, har kongen skjenket en anselig kapital til opprettelsen av et tukthus i Christiania. Adskillige av innbyggerne i stiftet har av kristelig nidkjærhet også bidratt med godvillige gaver til dette verk, alt med den hensikt at slike, for det alminnelige så skadelige folk, til straff for dem selv, ved å arbeide kunne bli temmet, og at andre, fornemmelig den tilvoksende ungdom, dermed kunne oppmuntres til å henstille seg til lovlige håndverk og næringsmåter, og lære det som gjør at de kan tjene til livets opphold, uten å være til besvær for landet. […]

Så, slik at enhver skal kunne vite om de tiltak som her skal gjøres, og hvordan det i fremtiden med de rette fattiges forpleining skal forholdes, er […], følgende anordning angående tukthusets opprettelse i Christiania og de fattiges forpleining i Akershus stift forfattet:

Kapittel I. Om anstaltenes publikasjon.

I stiftets kirker skal det straks, av prestene på prekestolene om søndagen, skje følgende opplysning og alvorlig advarsel, som ved nødvendighet skal gjentas på flere søndager:

1. at alle fremmede ledig- og løsgjengere, som ikke har riktig pass, skal føye seg til deres rette hjem. De, og andre som har hjem i det sogn hvor de seg oppholder, skal straks eller til førstkommende påske søke tjeneste, ettersom det ikke er tillat å fordrive sin tid i ørkesløshet, å sitte på egen hånd og la seg leie dagvis. De skal derfor alle forsørge seg med årlig tjeneste.

2. alle fremmede rette tiggere som ikke, grunnet alderdom og svakhet, kan forsørge seg selv, og som ikke på det stedet eller i det sognet de befinner seg har hatt sitt hjem eller tilhold i to år, skal føye seg til sitt fødested som de kommer fra, hvilket og bør være deres rette oppholdssted for tiden som kommer og at det samme sted skal gjøres tiltak for deres underholdning. Men de, som tilhører sognet og de som har oppholdt seg der i to år, og har søkt kirken og herrens alter samme sted, skal anses for sognets almisse-lemmer, og skal straks anmelde seg hos magistraten og de fattiges forstandere i kjøpstedene, samt hos lensmennene og prestenes medhjelpere på landet, hvilke, etter at de nøye har undersøkt enhvers beskaffenhet og tilstand, skal antegne dem som de anser å være rette fattige; hvilke alene skal forståes, som de som grunnet alderdom, svakhet og skrøpelighet ikke kan arbeide.

De som de skjønner ikke burde ha almisse, skal de formane og advare, at de enten innfinner seg til påfølgende påske for å tjene for årlig kost og lønn, eller at de søker en lovlig næringsvei, ettersom det verken skal være dem tiltatt fra den tid å tigge, eller at de skal kunne vente seg almisse av sognet som fattige. Sterke, friske og arbeidsføre tiggere, både fremmede og de som i to år eller mer har oppholdt seg i sognet, som ikke føyer seg til sitt hjem eller ikke har tatt tjeneste som før omhandlet til førstkommende påske, eller ikke utfører annen lovlig næring, skal pågripes, anholdes og føres til stiftets tukthus i Christiania til arbeid, ettersom all tigging over hele stiftet til den tid skal være avskaffet. Likeledes skal det være med alle ledig- og løsgjengere, som ikke på samme tid er i virkelig årlig tjeneste eller daglig utfører et håndverk.

Tiggerne, samt ledig- og løsgjengere, som ikke vil etterleve denne anordning, men tenker å vedbli ved deres sedvanlige levemåte, kan bli oppsøkt og straffet i tukthuset. Det skal straks etter påske skje en alminnelig inkvisisjon etter dem, hvilken ofte, etter øvrighetens godtbefinnende, skal bli gjentatt. Fra påskedag av skal imidlertid de som er blitt ansett for rette fattige bli underholdt, uten å være nødt til å omstreife for føden. Skulle noen stikke seg unna, og således unngå den alminnelige inkvisisjonen, skal de når de pågripes ved en passende anledning, eller i andre inkvisisjoner, likeledes innføres i tukthuset, slik at denne anordning med aller største alvorlighet, omhyggelighet, og uten å se igjennom fingrene med noen, skal etterleves.

Denne advarsel skal og straks offentlig kunngjøres av rettens betjenter på alle tingene, som alvorlig skal formane allmuen om å ta den til etterretning, og ta seg var for påfølgende skade. Likeledes skal den ved trykte plakater til alles etterretning bekjentgjøres, samt oppslås på kirkedørene i stiftet, i alle kjøpstedene på hjørnene av gatene og andre offentlige steder, i alle ladeplasser på toll- og tingsteder, samt i lensmennenes og gjestgiver-gårdene, og hvor det ellers kan finnes å være nødvendig.

 

Les original kildetekst

Les hele tukthusforordningen

Publisert 3. apr. 2018 13:01 - Sist endret 20. des. 2018 16:13