Arkeologi

Jo lenger tilbake i menneskets utvikling man kommer, desto mer avhengig blir samfunnet av arkeologenes arbeid for kunnskap. Hvordan jobber arkeologene og hva forteller de arkeologiske kildene?

Temaer

 

Sommeren 2011 startet Kulturhistorisk museum opp det største utgravningsprosjektet i Oppland noensinne. Under utgravningene fant arkeologene spor etter både hverdagsliv og naturkatastrofer.

Jo lenger tilbake i menneskets utvikling man kommer, jo mer avhengig blir samfunnet av arkeologenes arbeid for kunnskap.

Hvordan fortidens mennesker har gravlagt sine døde kan gi kunnskap om endringer i gravskikk, sosial lagdeling, religion og kontaktnettverk.

Smykkers bruk, utforming og funnsammenheng forteller oss mye. Vi kan lære om hvordan fortidens mennesker ønsket å bli oppfattet, om handels- og kontaktnett og hva folk trodde på.

Fortidens søppel og avfall har stor nytteverdi for arkeologer. Vi kan lære om hva fortidens mennesker spiste, hvor de gikk på do, hvem de handlet med, og få innblikk i teknologi og mote.

Tekstiler har blitt brukt til alt fra innredning og klær til pakkemateriale, dopapir og fakler. Derfor kan rester av tekstiler bidra til å fylle ut vår forståelse av fortidens sosiale forhold, teknologi, estetikk og økonomi.

Våpen er en viktig kildegruppe for arkeologer i dag. De forteller om status og rang, allianser og kontakt, krigerens rolle og hva folk trodde på.

Sommeren 2017 startet Kulturhistorisk museum et toårig utgravningsprosjekt på Dilling. De foreløpige resultatene i prosjektet bryter med kjente forestillinger om Østfolds jernalderbosetning.

Gjennom årenes løp endres kulturlandskapet vårt seg. Slik er det også nå når nye rv. 3/25 er under utbygging. Derfor er det viktig å kartlegge områdene slik at historien kan bevares for kommende generasjoner.