print logo

Tidslinje i hus og hjem

Utvalgte artikler om hus og hjem

Hus og hjem: 1970 – i dag Oljealder og overflod

  • Babyboom og eldrebølge

    I 1950 var 13 prosent av alle nordmenn i førskolealder, mens åtte prosent var eldre over 67. I 2005 var forholdet snudd på hodet: ni prosent var førskolebarn, mens 13 prosent var eldre. Hvilke følger hadde dette for samfunnet?

  • Nye familiemønstre

    Hva folk regnet som en «normal familie», endret seg betydelig fra 1970-årene. Viktige stikkord var færre barn, flere samboere og mindre stabile familier.

Hus og hjem: 1945 – 1970 Velferdsstat og vestvending

  • «Husmorparadiset»

    Aldri har husmødrene vært så mange, aldri har husarbeidet blitt så høyt verdsatt, aldri har det blitt satset mer på å legge til rette for et liv som husmor. For noen betød dette en ny frihet, for andre ble det en hindring.

  • Norge blir et forbrukersamfunn

    De første årene etter frigjøringen i 1945 var preget av vareknapphet og rasjonering. Folk manglet alt – unntatt penger. To tiår senere var Norge blitt et forbruker­samfunn med en overflod av varer tilgjengelig.

Hus og hjem: 1940 – 1945 Andre verdenskrig

  • Fritid i ufrihet

    Det var mangel på det meste under krigen, men ikke på ting å gjøre etter arbeidsdagens slutt. Hverdagslivet var fullt av utfordringer, og fritidsproblemer var få forunt.

  • Hverdagsliv under andre verdenskrig

    Etter at Norge var blitt okkupert av Tyskland 9. april 1940, fortsatte hverdagen for folk flest. Det var imidlertid en ny hverdag, preget av knapphet og måtehold, men også av mer flid og samhold.

  • Kosthold og ernæring under okkupasjonen

    Krigen førte med seg mangel på mange matvarer og en markant endring i det norske folks kosthold og spisevaner. Når befolkningen ikke ble hardere rammet av sult og underernæring, skyldtes det en hardfør rotfrukt fra Sør-Amerika: poteten.

Hus og hjem: 1914 – 1940 Første verdenskrig og mellomkrigstiden

  • Det moderne hjemmet

    Ideen om det moderne hjemmet ble utformet i løpet av mellomkrigstiden og fikk masseutbredelse i etter­krigs­tiden.

  • Tid til overs – fri tid

    I det gamle bondehusholdet glei arbeid, pauser og fritid over i hverandre. Fritid fikk folk i Norge først etter 1918.

  • Da spytting kunne være dødelig

    Da nordmenn sluttet å spytte innendørs, ønsket de ikke bare å unngå søl, men også å verne seg mot dødelige sjukdommer.

  • De harde trettiåra?

    «De harde trettiåra» ble i flere tiår etterpå brukt som et argument for å slutte opp om Arbeiderpartiet. Men hvordan var egentlig disse åra for nordmenn?

Hus og hjem: 1870 – 1914 Industrialisering og demokrati

  • Dagligliv og levekår

    Levestandarden økte i Norge mellom 1870 og 1914, selv om mange fremdeles var fattige. Nordmennenes leve­måte ble samtidig mer moderne.

  • Husstell blir samfunnssak

    Med moderniseringen av Norge fulgte økt interesse for kosthold, helse og hygiene. Husmødrene ble nøkkel­personer i arbeidet for befolkningens sunnhet.

Hus og hjem: 1830 – 1870 Bygging av stat og nasjon

  • Byvekst og bygdemiljø

    Byene i Norge var i voldsom vekst gjennom hele 1800-tallet. Landsbyer fantes ikke.

  • Befolkningsøkningen

    I første halvdel av 1800-tallet opplevde Norge en befolkningsøkning uten sidestykke i landets historie. Økningen var også sterkere enn i mange andre land.

Hus og hjem: 1780 – 1830 Grunnlov og ny union

  • Mor, far og alle barna

    Var barneflokkene store og brudene unge på 1700-tallet? Eller var det tvert imot små barneflokker og godt voksne bruder, nesten som i dag?

  • Da poteten kom til Norge

    På 1800-tallet ble poteten svært viktig. Den ga store avlinger og gjorde en stor befolkningsvekst mulig.

Hus og hjem: 1660 – 1780 Enevelde

Hus og hjem: 1500 – 1660 Kirkestat

Hus og hjem: 1350 – 1500 Senmiddelalder

  • Familien overlever alt

    Pestepidemiene var en voldsom påkjenning for bonde­sam­funnet. Men de skapte også større armslag for dem som overlevde.

  • Ødegårdene

    De fleste menneskene i Norge bodde på enkeltgårder. Siden folketallet gikk ned, ble mange gårder stående tomme. Rundt 1450 var om lag 60 prosent av alle gårder i landet lagt øde.

Hus og hjem: 1050 – 1350 Høymiddelalder

  • Middelalderbyen

    I byer bodde menneskene tett sammen og drev med andre sysler enn jordbruk. Samtidig var byen en integrert del av middelaldersamfunnet der eliten samlet og brukte det materielle overskuddet sitt.

  • Gårdslivet i middelalderen

    De aller fleste menneskene i middelalderen bodde på en gård. Ordet for bonde – búandi – betyr fastboende.

Hus og hjem: 800 – 1050 Vikingtid

  • Vikingtidsbyen Kaupang

    Skandinavias første byer ble etablert i begynnelsen av vi­king­tiden: Birka ved Mälaren og Hedeby, Ribe og Kau­pang i danekongens rike.

  • Den mangfoldige vikingtidsgården

    Gården var grunnenheten i vikingtidssamfunnet. Den var stedet hvor de aller fleste levde, og en arbeidsplass for hele familien.

Hus og hjem: 550 – 800 Merovingertid

  • Berre kvinnearbeid?

    Utviklinga frå robåt til seglskip førte til ein storstilt pro­duksjon av segl vovne av ull. Sauehald og veving i slikt om­fang medførte at livet på garden endra seg, og det på­ver­ka kvinnerolla.

  • Slaver, barn og kvinner – husholdet i merovingertiden

    Merovingertiden og vikingtiden forbindes ofte med plyndring, sjøreiser og kamp om kongemakt. Men det finnes også andre historier om den yngre jernalderen som ikke handler om konger, krig og våpen, men om vanlige menneskers liv.

Hus og hjem: 400 – 550 Folkevandringstid

  • Hallen – rommet for dei rike og mektige

    Har Hrothgar, hallen der hendingane i diktet Beowulf går føre seg, verkeleg eksistert? Ting tyder på at dei fan­ta­si­ful­le skildringane har røter i verkelege hendingar i Dan­mark på 500-talet.

  • Garden i folkevandringstida

    I folkevandringstida var garden ikkje berre staden der ein levde og arbeidde. Han var også ein måte å forstå verda på. Inndelingane i gardstun, innmark og utmark var eit spegelbilete av den norrøne mytologiske inndelinga i Åsgard, Midgard og Utgard.

Hus og hjem: Kr.f. – 400 e.Kr.Romertid

  • Hvem bodde i huler og hellere?

    En huleboer oppfattes i dag gjerne som noe primitivt og negativt, men gjennom hele jernalderen (500 f.Kr–1050) bodde det folk i huler og hellere. Hvem var de?

  • De eldste kjente gårdene stiger frem

    I romertida (0–400 e.Kr.) oppstår antakelig det vi i dag vil kalle en gård, med faste åkrer, tun og inngjerdinger, men den var fremdeles ganske annerledes enn de fore­stil­ling­ene mange har om den nasjonalromantiske 1800-talls­gården.

Hus og hjem: 500 f.Kr. – Kr.f. Førromersk jernalder

  • De første landsbyene

    I førromersk jernalder (500 f.Kr.–0) oppstod de første landsbyene. Små gårdsliknende enheter ble bygd tett sammen, og de samarbeidet om ulike oppgaver.

  • Det lille langhuset

    I førromersk jernalder (500 f.Kr – 0) bodde de fleste i langhus. I den ene enden av huset bodde menneskene, i den andre enden bodde husdyra.

Hus og hjem: 1700 – 500 f.Kr. Bronsealder

  • Fra kyst til høyfjell

    For europeiske bønder var villmarksprodukter som pels, huder og horn fra den skandinaviske halvøya attraktive byttevarer. Tilgangen til ressursene i høyfjellet og skog­ene i innlandet kan ha vært et konkurransefortrinn for nordboerne.

  • Bronsealderbøndenes hus

    Helt til 1980-tallet visste arkeologene forsvinnende lite om hvordan folk bodde i bronsealderen. En ny ar­keo­lo­g­isk metode – maskinell flateavdekking – ble et gjen­nom­brudd i jakten på bronsealderbøndenes boliger.

Hus og hjem: 4000 – 1700 f.Kr. Yngre steinalder

  • Bofast uten jordbruk

    Langs kysten av Troms og Finnmark er det funnet en rekke hustufter som viser at jegere og fiskere i yngre steinalder var fastboende i landsbyer.

  • Midt i matfatet

    I mye av yngre steinalder levde befolkningen i Norge av fangst, og de tok bare til seg deler av den nye jord­bruks­kul­turen som kom fra sør og øst.

Hus og hjem: 9500 – 4000 f.Kr. Eldre steinalder

  • Livet på boplassene

    Den enkleste måten å finne veien hjem på i steinalderen var å gå etter lukten. Vel fremme ville man finne gode og velbygde hytter som kunne huse folk i generasjoner.

  • Hjemstavn

    I steinalderen var det å bli begravd i søppelhaugen på boplassen kanskje den beste utgangen på jordelivet. Da hvilte man blant sine egne.