Tidslinje i hus og hjem

Utvalgte artikler om hus og hjem

Hus og hjem: 1970 – i dag

Oljealder og overflod

  • Synet på ekteskapet i den norske homobevegelsen

    I løpet av ein kort periode avskaffa staten Norge paragrafane som sette straff for sex mellom menn. Reformer fann stad i eit samfunn i stor endring særleg kva gjeld forståing av samliv, kjønn og seksualitet. Samstundes var ein norsk homobevegelse lenge delt i synet på ekteskap.

  • Babyboom og eldrebølge

    I 1950 var 13 prosent av alle nordmenn i førskolealder, mens åtte prosent var eldre over 67. I 2005 var forholdet snudd på hodet: ni prosent var førskolebarn, mens 13 prosent var eldre. Hvilke følger hadde dette for samfunnet?

  • Nye familiemønstre

    Hva folk regnet som en «normal familie», endret seg betydelig fra 1970-årene. Viktige stikkord var færre barn, flere samboere og mindre stabile familier.

Hus og hjem: 1945 – 1970

Velferdsstat og vestvending

  • «Husmorparadiset»

    Aldri har husmødrene vært så mange, aldri har husarbeidet blitt så høyt verdsatt, aldri har det blitt satset mer på å legge til rette for et liv som husmor. For noen betød dette en ny frihet, for andre ble det en hindring.

  • Norge blir et forbrukersamfunn

    De første årene etter frigjøringen i 1945 var preget av vareknapphet og rasjonering. Folk manglet alt – unntatt penger. To tiår senere var Norge blitt et forbruker­samfunn med en overflod av varer tilgjengelig.

Hus og hjem: 1940 – 1945

Andre verdenskrig

  • Hverdagsliv under andre verdenskrig

    Etter at Norge var blitt okkupert av Tyskland 9. april 1940, fortsatte hverdagen for folk flest. Det var imidlertid en ny hverdag, preget av knapphet og måtehold, men også av mer flid og samhold.

  • Kosthold og ernæring under okkupasjonen

    Krigen førte med seg mangel på mange matvarer og en markant endring i det norske folks kosthold og spisevaner. Når befolkningen ikke ble hardere rammet av sult og underernæring, skyldtes det en hardfør rotfrukt fra Sør-Amerika: poteten.

  • Fritid i ufrihet

    Det var mangel på det meste under krigen, men ikke på ting å gjøre etter arbeidsdagens slutt. Hverdagslivet var fullt av utfordringer, og fritidsproblemer var få forunt.

Hus og hjem: 1914 – 1940

Første verdenskrig og mellomkrigstiden

  • Det moderne hjemmet

    Ideen om det moderne hjemmet ble utformet i løpet av mellomkrigstiden og fikk masseutbredelse i etter­krigs­tiden.

  • Krisetid. De harde trettiåra?

    «De harde trettiåra» ble i flere tiår etterpå brukt som et argument for å slutte opp om Arbeiderpartiet. Men hvordan var egentlig disse åra for nordmenn?

  • Da spytting kunne være dødelig

    Da nordmenn sluttet å spytte innendørs, ønsket de ikke bare å unngå søl, men også å verne seg mot dødelige sjukdommer.

  • Tid til overs – fri tid

    I det gamle bondehusholdet glei arbeid, pauser og fritid over i hverandre. Fritid fikk folk i Norge først etter 1918.

Hus og hjem: 1870 – 1914

Industrialisering og demokrati

  • Husstell blir samfunnssak

    Med moderniseringen av Norge fulgte økt interesse for kosthold, helse og hygiene. Husmødrene ble nøkkel­personer i arbeidet for befolkningens sunnhet.

  • Dagligliv og levekår

    Levestandarden økte i Norge mellom 1870 og 1914, selv om mange fremdeles var fattige. Nordmennenes leve­måte ble samtidig mer moderne.

Hus og hjem: 1830 – 1870

Bygging av stat og nasjon

  • Byvekst og bygdemiljø

    Byene i Norge var i voldsom vekst gjennom hele 1800-tallet. Landsbyer fantes ikke.

  • Befolkningsøkningen

    I første halvdel av 1800-tallet opplevde Norge en befolkningsøkning uten sidestykke i landets historie. Økningen var også sterkere enn i mange andre land.

Hus og hjem: 1780 – 1830

Grunnlov og ny union

  • Da poteten kom til Norge

    På 1800-tallet ble poteten svært viktig. Den ga store avlinger og gjorde en stor befolkningsvekst mulig.

  • Mor, far og alle barna

    Var barneflokkene store og brudene unge på 1700-tallet? Eller var det tvert imot små barneflokker og godt voksne bruder, nesten som i dag?

Hus og hjem: 1660 – 1780

Enevelde

  • Pipe og peis endret hverdagslivet

    I vikingtid og middelalder var bolighusene i Norge mørke, kalde og røykfulle. Da peis og pipe ble tatt i bruk på 1600- og 1700-tallet ble inneklimaet og boforholdene revolusjonert.

  • Ingenting var viktigere enn ekteskapet

    De aller fleste mennesker som ble født i Norge i perioden mellom 1660 og 1780, ble født inn i jordbruket. Her var ekteskapet en avgjørende institusjon.

  • Standssamfunnets idealer

    Det var forskjell på folk i standssamfunnet – og slik skulle det være.

Hus og hjem: 1500 – 1660

Kirkestat

Hus og hjem: 1350 – 1500

Senmiddelalder

  • Ødegårdene

    De fleste menneskene i Norge bodde på enkeltgårder. Siden folketallet gikk ned, ble mange gårder stående tomme. Rundt 1450 var om lag 60 prosent av alle gårder i landet lagt øde.

  • Endringer i jordbruket etter svartedauden

    Pestepidemiene var en voldsom påkjenning for bonde­sam­funnet. Men de skapte også større armslag for dem som overlevde.

Hus og hjem: 1050 – 1350

Høymiddelalder

  • Lokalsamfunnet i middelalderen

    De fleste mennesker i middelalderen bodde på en gård i en bygd. Bygda dannet den umiddelbare og viktigste rammen rundt menneskenes liv.

  • Middelalderbyen

    I byer bodde menneskene tett sammen og drev med andre sysler enn jordbruk. Samtidig var byen en integrert del av middelaldersamfunnet der eliten samlet og brukte det materielle overskuddet sitt.

  • Gårdslivet i middelalderen

    De aller fleste menneskene i middelalderen bodde på en gård. Ordet for bonde – búandi – betyr fastboende.

Hus og hjem: 800 – 1050

Vikingtid

  • Vikingtidsbyen Kaupang

    Skandinavias første byer ble etablert i begynnelsen av vi­king­tiden: Birka ved Mälaren og Hedeby, Ribe og Kau­pang i danekongens rike. Kaupang ble grunnlagt omkring år 800.

  • Den mangfoldige vikingtidsgården

    Gården var grunnenheten i vikingtidssamfunnet. Den var stedet hvor de aller fleste levde, og en arbeidsplass for hele familien.

Hus og hjem: 550 – 800

Merovingertid

  • Berre kvinnearbeid?

    Utviklinga frå robåt til seglskip førte til ein storstilt pro­duksjon av segl vovne av ull. Sauehald og veving i slikt om­fang medførte at livet på garden endra seg, og det på­ver­ka kvinnerolla.

  • Slaver, barn og kvinner – husholdet i merovingertiden

    Merovingertiden og vikingtiden forbindes ofte med plyndring, sjøreiser og kamp om kongemakt. Men det finnes også andre historier om den yngre jernalderen som ikke handler om konger, krig og våpen, men om vanlige menneskers liv.

Hus og hjem: 400 – 550

Folkevandringstid

  • Hallen – rommet for dei rike og mektige

    Har Hrothgar, hallen der hendingane i diktet Beowulf går føre seg, verkeleg eksistert? Ting tyder på at dei fan­ta­si­ful­le skildringane har røter i verkelege hendingar i Dan­mark på 500-talet.

  • Garden i folkevandringstida

    I folkevandringstida var garden ikkje berre staden der ein levde og arbeidde. Han var også ein måte å forstå verda på. Inndelingane i gardstun, innmark og utmark var eit spegelbilete av den norrøne mytologiske inndelinga i Åsgard, Midgard og Utgard.

Hus og hjem: Kr.f. – 400 e.Kr.

Romertid

  • Hvem bodde i huler og hellere?

    En huleboer oppfattes i dag gjerne som noe primitivt og negativt, men gjennom hele jernalderen (500 f.Kr–1050) bodde det folk i huler og hellere. Hvem var de?

  • De eldste kjente gårdene stiger frem

    I romertida (0–400 e.Kr.) oppstår antakelig det vi i dag vil kalle en gård, med faste åkrer, tun og inngjerdinger, men den var fremdeles ganske annerledes enn de fore­stil­ling­ene mange har om den nasjonalromantiske 1800-talls­gården.

Hus og hjem: 500 f.Kr. – Kr.f.

Førromersk jernalder

  • Det lille langhuset

    I førromersk jernalder (500 f.Kr – 0) bodde de fleste i langhus. I den ene enden av huset bodde menneskene, i den andre enden bodde husdyra.

  • De første landsbyene

    I førromersk jernalder (500 f.Kr.–0) oppstod de første landsbyene. Små gårdsliknende enheter ble bygd tett sammen, og de samarbeidet om ulike oppgaver.

Hus og hjem: 1700 – 500 f.Kr.

Bronsealder

  • Bronsealderbøndenes hus

    Helt til 1980-tallet visste arkeologene forsvinnende lite om hvordan folk bodde i bronsealderen. En ny ar­keo­lo­g­isk metode ble et gjen­nom­brudd i jakten på bronsealderbøndenes boliger.

  • Fra kyst til høyfjell

    For europeiske bønder var villmarksprodukter som pels, huder og horn fra den skandinaviske halvøya attraktive byttevarer. Tilgangen til ressursene i høyfjellet og skog­ene i innlandet kan ha vært et konkurransefortrinn for nordboerne.

Hus og hjem: 4000 – 1700 f.Kr.

Yngre steinalder

  • Bofast uten jordbruk

    Langs kysten av Troms og Finnmark er det funnet en rekke hustufter som viser at jegere og fiskere i yngre steinalder var fastboende i landsbyer.

  • Midt i matfatet

    I mye av yngre steinalder levde befolkningen i Norge av fangst, og de tok bare til seg deler av den nye jord­bruks­kul­turen som kom fra sør og øst.

Hus og hjem: 9500 – 4000 f.Kr.

Eldre steinalder

  • Livet på boplassene

    Den enkleste måten å finne veien hjem på i steinalderen var å gå etter lukten. Vel fremme ville man finne gode og velbygde hytter som kunne huse folk i generasjoner.

  • Hjemstavn

    I steinalderen var det å bli begravd i søppelhaugen på boplassen kanskje den beste utgangen på jordelivet. Da hvilte man blant sine egne.