Da Norge var Europas største rike

På 1200-tallet var Norge Europas største rike målt i flateinnhold. Dette var også den norske storhetstiden.

Geografisk størst

Grønlands innlemmelse i 1261 var tungen på vektskålen, men selv uten Grønland var Norges rekkevidde imponerende. Foruten dagens Norge var Båhuslen, Jemtland og Herjedalen, større deler av Nordkalotten (flytende grenser), Island, Færøyene, Orknøyene, Shetland, Hebridene og Man en del av landet.

En europeisk stormakt

Den norske interessesfæren strakte seg langt ut i Atlanteren, og Norge var en maktfaktor på De britiske øyer, der bare et ubeleilig dødsfall gjorde at den norske kongeslekten ikke ble giftet inn i den engelske.

Kong Håkon var på tale som tysk-romersk keiser, han utvekslet gaver med sultanen av Tunis og giftet bort en datter til den spanske kongefamilien. Et tosifret antall europeiske ridderromaner ble oversatt til norrønt.

Norge var antakelig nærmere Europa enn landet noensinne har vært.

Fotografi av en sarkofag i stein
Kristin Håkonsdatter (1234-1262) ble giftet bort til kong Alfonso 10.s bror, don Felipe i 1258. Kristin og Felipe bosatte seg i Sevilla som nylig var gjenerobret av de nordspanske kongene fra maurisk kontroll. Hun døde etter bare fire år i Spania. Bildet viser sarkofagen med det man antar er hennes levninger i Covarrubias nær Burgos, Spania. 

Avslutningen av borgerkrigene

I juni 1217 var det imidlertid ingenting som tydet på at en ny epoke var under oppseiling. «Borgerkrigene» raste i Norge, slik de hadde gjort i nesten hundre år, og valget av tenåringen Håkon «som aktet mer på lek enn landsstyring» gav ingen signaler om at noe skulle endres. Tvert imot, for den eneste voksne kandidaten til kongetittelen, Skule Bårdsson, var på ingen måte fornøyd med bare å bli utnevnt til jarl.

Fokuset var med andre ord på maktkamper i landet, og ingen tegn varslet verken en slutt på storhetstiden eller dansk overtakelse av landet.

Hvorfor storhetstid?

Hvorfor gikk Norge fra å være hjemsøkt av uroligheter til å bli Europas største rike i løpet av noen få tiår? Noe av grunnen skyldes tilfeldigheter. Skule fant seg til slutt ikke i å være underordnet kongen og gjorde opprør i 1239. Noen måneder senere ble han hugget ned, og etter det var det slutt på opprør i Norge.

En annen viktig årsak er at kongene var heldige med sine avkom. Kong Håkons eldste sønn døde før sin far, slik at det ikke ble gnisninger med den yngre broren Magnus. Etter Magnus’ død overtok Eirik, men han døde relativt ung så hans yngre bror Håkon fikk ta over.

Sverige er eksemplet på det motsatte. Her var den yngre kongssønnen Erik den klart dyktigste, men eldstebroren Birger tviholdt på makten og lot til slutt Erik sulte i hjel innesperret i et slott. Resultatet var borgerkrig.

En konge og en hertug tegnet inni en initial i manuskriptet Flateyjarbók.
Kong Håkon Håkonsson og hertug Skule Bårdsson er tegnet inn i det manuskriptet Flateyjarbók. Skules opprør mot kongen er det siste av mange ødeleggende kamper om kongemakten i norsk høymiddelalder. Det er vanlig å tidfeste starten på storhetstiden i Norge til 1240 da Skules opprør var slått ned og ingen andre utfordret tronen. 

En kort storhetstid

Til slutt kan det nevnes at også Danmark opplevde tronstridigheter i mesteparten av perioden fra 1241 og et hundreår framover. Ikke før kongen med det talende tilnavnet Valdemar Atterdag besteg tronen i 1340 kom Danmark på fote igjen.

Da viste det seg også klart at den norske storhetstiden var et forbigående fenomen. Så snart våre naboland klarte å samle sine krefter var Norges tid som stormakt over. I 1319 inngikk Norge kongefellesskap med Sverige, og fra 1380 delte vi konge med Danmark.

Av Hans Jacob Orning
Publisert 16. aug. 2018 11:32 - Sist endret 16. aug. 2018 13:55