Splittet lojalitet og blodhevn

Gifte kvinner var del av to slekter – sin biologiske og sin inngiftede slekt. Dette kunne skape lojalitetskonflikter dersom slektene havnet i klammeri med hverandre. Selv ikke dronninger var unntatt fra slike dilemmaer.

Senhøstes 1239: Kong Håkon Håkonsson banker på døra til Margrete, sin dronning og hustru. Det er sent på kveld og mørkt i gangene i kongsgården i Bergen. En tjenestejente åpner døra, og kongen trer inn i dronningens værelse.

I Margretes kammer brenner kjertelysene. Dronningen ser overrasket på sin mann – det er tydeligvis ikke vanlig at han dukker opp på denne tiden av døgnet. Kongen er blitt 37 år, en moden mann. Dronningen er noen år yngre og har født kongen to barn. I tillegg har kongen et frillebarn fra før – ingen leer på øyelokket over det. Eller over at konge og dronning har separate soverom.

Margrete ber ektemannen sette seg på en av silkeputene. Kongen takker høflig nei. Dronningen kan nok se at kongen er plaget. «Din far har gjort opprør», forteller han.

Skule Bårdsson, denne mannen som har fulgt kong Håkon helt siden han tidlig i tenårene ble tatt til konge, først som rikets mektigste mann, deretter mer og mer skjøvet i bakgrunnen av den etter hvert voksne kongen, har omsider krysset sitt Rubicon.

Gift med farens fremste rival

Forholdet mellom kong Håkon og Skule er blant de mest omdiskuterte temaene i norsk middelalderforskning. Men det er datteren vi skal diskutere: Margrete Skulesdatter, som altså hadde fått farens fremste rival til ektemann. Det var slett ikke uvanlig at kvinner måtte spille rollen som bindeledd mellom fiendtlig innstilte menn.

Margrete var nok blitt spurt om hun ville ta kongen til ekte, men særlig stort valg hadde hun neppe. Til det var alliansen for viktig. Av samme grunn er det sannsynlig at hun selv var velvillig. Kvinner var opptatt av status. Magnus den godes søster hadde gått med på å gifte seg med Håkon Ivarsson, forutsatt at han fikk jarlstittel. Da denne ble nektet ham, surnet forholdet, forteller det islandske sagaverket Morkinskinna.

Tristan og Isolde i Norge

Elsket Håkon og Margrete hverandre da de krøp til køys for første gang, sannsynligvis en sensommerdag i 1226? Derom tier kildene. Men ett mulig spor kan føre oss noe nærmere følelseslivet deres. Samme år ble nemlig fortellingen om Tristan og Isolde – på norrønt kalt Tristram og Isönd – oversatt til norrønt.

Denne tragiske kjærlighetshistorien var blant de aller mest populære i middelalderen og langt framover i tid. På 1300-tallet ble det på Island skrevet en ny versjon som er så ulik den fra 1226 at forskerne er uenige om denne sagaen er en oversettelse eller nyskriving. Folkevisen om Bendik og Årolilja er en folkelig bearbeiding av fortellingen.

I forordet til den norrøne sagaen forteller broder Robert at han oversatte sagaen på kong Håkons initiativ. Opplysningen kan være fabrikkert i ettertid (det eldste manuskriptet av sagaen er fra 1600-tallet). Men det kan også være at kongen hadde et ønske om å få oversatt en av de populære ridder­romanene til norrønt, og noen har ment at boka kan ha vært bryl­lups­gaven til den vordende dronningen.

Foto: detalj av treutskjæring. Ridder til hest, med fullt utstyr
Den høviske litteraturen gjorde sitt inntok i Norge med blant annet oversettelsen av fortellingen om Tristan og Isolde, men riddermotiver finnes også i andre kulturelle uttrykk. Denne utskjæringen er en del av en dørportal fra lendmannsgården Kvåle i Sogndal. Foto: Svein Skare/Universitetsmuseet i Bergen

Hvorfor gråt Margrete

Hvordan endte samtalen mellom det kongelige ekteparet i 1239 etter at Håkon hadde fortalt Margrete om farens opprør? Islendingesagaene har mange fortellinger om kvinner som manet til hevn over døde slektninger og til og med selv kunne gripe til våpen for å hevne seg.

Dronning Margrete er langt fra denne verdenen. Ifølge sagaen brast hun i gråt og klarte ikke å si noe. Dronninger var blitt brikker i det storpolitiske internasjonale spillet. Det er først og fremst i tilfeller der de ble enker at vi kan se spor etter selvstendig dronningmakt.

Men hvorfor gråt Margrete? Kongens svar kan gi en mulig nøkkel: Ikke skal du lide overlast for det din far har gjort. Kanskje var det redsel for at kongen ville gjøre henne medskyldig i farens forbrytelser som framkalte dronningens tårer. Tanken om ættehevn var kanskje ikke så fjern likevel.

Emneord: Sosiale forhold Av Hans Jacob Orning
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 29. nov. 2023 12:55