Økende interesse for misjon førte til at det i en rekke europeiske land nå ble dannet organisasjoner som arbeidet for å gjøre Bibelen tilgjengelig for folk flest.
I Norge sto de som ivret for bibelmisjon overfor særlige utfordringer – hva var for eksempel nasjonalspråket i den selvstendige norske staten? Dansk? Hvordan skulle det kostbare arbeidet med å oversette og trykke biblene finaniseres?
Hjelp fra Storbritannia og svenskeprinsen
I Storbritannia hadde British and Foreign Bible Society (BFBS) vært i virksomhet fra 1804. Det norske selskapet fikk god drahjelp både fra BFBS og fra Sverige, der kronprins Karl Johan ga et rundhåndet økonomisk bidrag. Gjennom hele 1800-tallet konkurrerte Bibelselskapet med forlag som opererte på rent kommersielt grunnlag, og BFBS – som var misnøyd med framdriften i det norske selskapet – hadde lenge sitt eget opplegg for bibelspredning i Norge.
Statskirkelig eller tverrkirkelig?
Selv om det i prinsippet dreide seg om et frittstående tiltak, hadde selskapet fra første stund tette bånd til statskirken. På det faglige området kunne en dessuten trekke på kompetanse ved det nyopprettede universitetet i Kristiania. Selskapet ville også bidra til at barn og unge kunne få grunnleggende undervisning i statens religion. Da var det ikke tilstrekkelig å spre bibler, man måtte også skaffe ABC-bøker, katekismer og salmebøker som støttet opp under den evangelisk-lutherske lære.
Men dette brøt med et viktig prinsipp for BFBS, som insisterte på en tverrkirkelig profil. På norsk side fant man en tilpasset løsning da det i 1820 ble skilt ut et eget selskap for spredning av oppbyggelig litteratur, i ettertid kjent som Andaktsbokselskapet. Men først mot slutten av 1900-tallet åpnet Det Norske Bibelselskap for tverrkirkelig samarbeid.
Fra 1984 har selskapet vært organisert som en stiftelse der de fleste kristne trossamfunn er representert i ledelsen. I samarbeid med organisasjoner som driver misjon, er virksomheten dessuten utvidet til å gjelde bibelspredning i andre land og på andre språk enn norsk.
Bibelen på norsk
Det ideelle målet var en norsk bibel mest mulig i overensstemmelse med det opprinnelige tekstgrunnlaget, men tilpasset samtidens språk. Med begrensede ressurser måtte man i første omgang nøye seg med å bygge på eldre, danske utgaver, og man valgte å prioritere arbeidet med Det nye testamentet (NT).
I 1854 kunne selskapet presentere sin første fullstendige bibelutgave. Selv om man nok tilstrebet en viss fornorsking, var utgivelsene gjennom hele 1800-tallet farget av et alderdommelig, danskpreget språk. Først i 1904 kom en fullstendig utgave av Bibelen i mer gjennomført norsk språkform. I denne utgaven var alle tekstene direkte omsatt fra grunnspråkene.
En nynorsk versjon
Det første tiltaket for å få Bibelen i nynorsk språkdrakt var Det norske Samlagets utgivelse av NT i 1889. Tross mye motvilje mot målsaken innad i Bibelselskapet, ga ledelsen Elias Blix (1836–1902) i oppdrag å foreta en revisjon av denne teksten. På dette grunnlaget kunne Bibelselskapet i 1899 presentere sin første utgivelse på nynorsk. I 1921 kom hele Bibelen på nynorsk, men dette var et foreløpig tiltak i regi av Studentmållaget i Oslo. Først i 1938 var Bibelselskapet klar med en gjennomarbeidet, fullstendig nynorskutgave. Etter hvert ble det en selvfølge at selskapet arbeidet parallelt med bibelutgivelser på begge målformer.
Bibelen på samisk
Mange vanskeligheter måtte overvinnes før selskapet i 1840 kunne gi ut NT i samisk oversettelse. Da Jens A. Friis (1821–1896) på 1850-tallet tok fatt på revisjon av denne teksten, knyttet han kontakt med reindriftssamen Lars Jakobsen Hætta (1834–1896).
Lars Hætta var en av dem som ble dømt til døden etter Kautokeino-opprøret, men dommen ble omgjort til livsvarig fengsel. Under arbeidet med bibelteksten satt han som straffange på Akershus. Noen år før den reviderte versjonen av NT ble trykt i 1874, ble Hætta benådet og kunne fortsette arbeidet med oversettelse av Det gamle testamentet (GT) som fri mann. Da en fullstendige bibeltekst på samisk ble trykt i 1895, var det Norsk finnemisjon som sto for utgivelsen.
I nyere tid har bibelselskapet utgitt bibeltekster på et bredere spekter av samiske språk. I 1998 kom en ny utgave av NT på nordsamisk. En fullstendig bibelutgave på nordsamisk skal være klar om få år; dette er et samarbeidsprosjekt mellom Det norske Bibelselskap og søsterorganisasjoner i Finland og Sverige.
Nyere norskspråklige bibelutgaver
Gjennom de siste generasjonene har selskapet lagt mye arbeid i tilpasning til allmenn språkutvikling, samtidig som en både i form og innhold har søkt å bevare grunntekstens kvaliteter. Bibelutgaven av 1978 bygde på en nyoversettelse som tok sikte på å gjøre tekstene mer begripelige for vår tids mennesker. Denne tankegangen er videreført i seinere år. Et bredt samarbeid mellom teologer, språkfolk og skjønnlitterære forfattere ligger bak den nyeste utgaven av Bibelen på norsk i 2011.
