print logo

Det moderne hjemmet

Ideen om det moderne hjemmet ble utformet i løpet av mellomkrigstiden og fikk masseutbredelse i etter­krigs­tiden.

Det moderne hjemmet var bygget på rasjonalisme og framtidstro. Hygiene, fornuft og sunne vaner skulle gjennomsyre alle sider ved menneskelivet og dermed legge grunnlaget for et sunt samfunn.

Foto av mann i dress som instruerer husmor, som for øyeblikket står med ryggen til kjøkkenbenk
Opplæring av husmoren foran komfyren. Fotografiet er hentet fra opplysningsmateriale fra Norske Elektrisitetsverkers Forening og er tatt i perioden 1925–1935. Foto: Gunnar Sjøwall/Norsk Teknisk Museum

Mange av impulsene kom utenfra, fra Amerika, Tyskland og Sverige. Men gjennomføringen ble sterkt preget av norske fagfolk og produsenter. Det moderne hjemmet startet som en avantgardistisk idé og ble omsatt i praksis i form av storstilt boligbygging og velstandsøkning i tiårene mellom 1935 og 1965.

Nye hjem

Etter den store Stockholmsutstillingen i 1930 ble funksjonalisme det nye idealet for norske arkitekter og designere. Denne stilretningen ble lansert som kontrast til gammeldagse hjem med usunne sanitærforhold, overfylte stuer og tungvint husarbeid. Boligens rom skulle tjene hver sin funksjon, og både planløsning og innbo ble gjenstand for funksjonalismens kritiske blikk.

Fire fotografier av bruken av elektrisk støvsuger og gulvboner: støvsugeren kommer til under lenestolen, den kan rengjøre smijernsovn, den har mobil støvbeholder. Boningen av gulvet gjøres med et smil. Kvinner på alle bildene
Elektrisiteten skulle forandre hverdagen. Halfdan Steen-Hansen, som blant annet jobbet som propagandaingeniør for Norske Elektrisitetsverkers Forening fra 1928, skrev samme år i Teknisk Ukeblad at «Den elektriske energi er revolutionær. Den angir den nye tids tempo og lægger et nyt grundlag for vort arbeide og vor livsførsel». Foto: Gunnar Sjøwall/Norsk Teknisk Museum

Stuene skulle ikke lenger være forbeholdt de sjeldne anledninger, men bli daglige bruksrom. Møblene skulle ikke være plasskrevende, og de skulle være enkle både å flytte og å rengjøre. En dagligstue skulle heller ikke brukes til å sove i. Både små og store burde ha sin egen faste seng, og i en familie med mange barn burde det være tre soverom: ett for foreldrene, ett for guttene og ett for pikene.

Kjøkkenet

Ingen steder kom funksjonalismen sterkere til uttrykk enn i det moderne kjøkkenet. Ideen om kjøkkenet som et moderne laboratorium organisert etter tayloristiske prinsipper kom fra USA. I Norge ble det presentert tidlig på 1920-tallet som et ledd i elektrifiseringen av hjemmene. I første omgang var dette kostbare løsninger som kun var aktuelle for en velstående middelklasse.

Forsiden til Elektroposten: malt bilde av handel i snøvær, alle bærer på pose med rex strykejern
Julehandel: strykejern på Stortorvet, Oslo. Forside til Elektroposten, desember 1927, månedsblad utgitt av Elektrisk Bureau. Foto: Norsk Teknisk Museum/CC BY-NC-ND

Fra Europa kom ideer om en mer sosial boligbygging, der tayloristiske ideer ble brukt for å spare kostnader. Det seks kvadratmeter store frankfurterkjøkkenet ble utviklet som tilpasning til en sosial boligbygging. Ved å spare på areal og materialer ble det mulig også for de mindre velstående å få råd til en moderne bolig.

I noen intense tiår lå kjøkkenet helt i fronten av et moderniseringsprosjekt. Husmødrene opplevde en forenkling av arbeidet som tidligere kvinnegenerasjoner ikke kunne hatt fantasi til å forestille seg. Men de måtte også lære seg å betjene en ny og uvant teknologi og tilpasse seg nye normer og forventninger om hva husarbeid skulle være.

Tegning av ektepar hvor kvinnen omfavner mannen, foran ny kjøkkenbenk med elektrisk lys.
Et lykkelig ektepar i et moderne kjøkken. Mange historikere har tolket moderniseringen av kjøkkenrommet som et konservativt prosjekt, ettersom kjøkken- og husarbeidet fremdeles ble ansett som kvinnearbeid. Formålet med effektiviseringen av husarbeidet var nettopp å lette kvinnens oppgaver: Som Halfdan Steen-Hansen sa, kunne kvinnens arbeid dermed «nyte godt av videnskapelige og tekniske fremskritt i like grad som hans [mannen], for at samfunnet ikke skal stoppe på halvveien i sin fremgang». Men det nye fokuset på husstell medførte samtidig en synliggjøring av husstell som arbeid. Og ved å lette på dette arbeidet, kunne de gifte kvinnene etter hvert og i større grad arbeide også utenfor hjemmet. Foto: Gunnar Sjøwall/Norsk Teknisk Museum

En ny levemåte

Funksjonalismen ble også et estetisk ideal. Det var samtidig en stil som lett lot seg kombinere med sosial boligbygging. Stockholmsutstillingen ble et gjennombrudd for modernismen i Norge. På «Vi kan»-utstillingen i Oslo i 1938 ble de internasjonale strømningene presentert som et løfte om en ny og moderne livsform preget av rasjonalitet og saklighet.

Bak ideen om det moderne hjemmet sto et stort knippe av fagfolk med visjoner om det framtidige samfunnet. Ingeniører, arkitekter og designere ga modernismen en materiell utforming, som via utstillinger, fagblader og offentlig informasjon ble formidlet til publikum.

Fotografi av kvinne med ryggen til kamera, arbeider på kjøkkenbenk ved hjelp av elektrisk lys.
Reklame- og opplysningsstoff fremhevet blant annet effekten som elektriske lamper hadde for husarbeidet. Foto: Gunnar Sjøwall/Norsk Teknisk Museum

Kunnskap og teknologi

Medisinsk forskning bidro med kunnskap om matlaging og renslighet. Husstellekspertene ble sentrale for å omsette kunnskapen til praksis. Gjennom kurs, kokebøker og markedsføring brakte de kunnskapen ut til husmødrene.

Et stort antall bedrifter bidro med utvikling av nye produkter for det moderne hjemmet. Det var husholdsteknologi, ferdigmat og kjøkkenutstyr. Det var produkter for enklere husarbeid, for en moderne fritid og for bedre personlig hygiene.

Av Gro Hagemann
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 19. mars 2016 14:08