De første landsbyene

I førromersk jernalder oppstod de første landsbyene. Små gårdsliknende enheter ble bygd tett sammen, og de samarbeidet om ulike oppgaver.

I førromersk jernalder (500 f.Kr.–0) hadde de fleste bosetninger bare ett enkelt langhus. Noen ganger kunne de i tillegg ha en eller flere mindre bygninger. Når huset ble modent for utskiftning bygde man gjerne et nytt hus i nærheten, før det gamle eventuelt ble revet og tomta brukt til åker eller beitemark.

De første landsbyene

I førromersk jernalder oppstod de første landsbyene. Disse bestod av flere langhus med tilhørende småbygninger. Noen ganger lå husene i små klynger, andre ganger på rekker.

Fra Danmark kjenner vi til at hver enkelt gårdsenhet kunne være inngjerdet, og at hele landsbyen kunne ha en felles innhegning eller gjerde rundt. Hver husstand hadde sin egen utgang gjennom innhegningen til jordene utenfor landsbyen. Hodde, Grøntoft og Vendehøj er eksempler på slike landsbyer.

Fotografi av rekonstruert bronsealderhus: lave vegger og høyt tak
Det rekonstruerte bronsealderhuset i fortidslandsbyen Forsandmoen i Ryfylke. Spor etter bygninger fra førromersk jernalder viser at folk fortsatte å bygge og bo i denne typen langhus. Foto: Hallvard Nygård/CC BY-SA

Vandrende landsbyer

Landsbyen lå ikke fast på ett sted over lengre tid. Med jevne mellomrom ble bebyggelsen flyttet. Tidligere trodde arkeologene at denne flyttinga skyldtes at jorda ble utpint, og at folk derfor stadig måtte rydde og dyrke nye om­råd­er. Når avstanden til åkeren ble for stor, flyttet de bolighusene etter.

I dag vet vi at jorda tåler dyrking over lang tid før den blir utpint. Dessuten vet vi at de gjødslet jordene og antakelig drev vekselbruk. Dessuten flyttet ikke landsbyen særlig langt, gjerne bare 100–200 m, noe som ikke monner stort om lang avstand til åkeren skulle være årsaken til flyttinga.

Omfordeling av jord

Det fantes sannsynligvis ikke privat eiendomsrett til jord i førromersk jern­alder. Hvert samfunn eller hver gruppe hadde bruksrett til et større om­råde. Ved å flytte bosetninga innenfor dette området viste man for omverdenen hvem det tilhørte.

Med jevne mellomrom ble jord og borett omfordelt mellom ulike familier. Kan­skje ble jorda fordelt etter størrelsen på ulike hus­hold?

Kanskje var det også forventet at unge par flyttet ut og etablerte nye hus­hold ved behov. Over noen tiår oppstod en ny liten landsby, mens den gamle av naturlige årsaker døde ut.

Landsbyen på Forsandmoen

Forsandmoen i Rogaland har arkeologene undersøkt et stort antall hus fra en lang periode med sammenhengende bosetning, fra 1500 f.Kr. til 600 e.Kr.

I førromersk jernalder lå det en liten klynge på tre–fire langhus samlet der, mens flere andre små langhus lå spredt i nærområdet. Hvert hus hadde sitt eget dyrehold og utgjorde en selvstendig økonomisk enhet. Likevel hadde de antakelig en form for samarbeid i driften av jorda omkring bebyggelsen. Kan­skje kan vi kalle dette en landsby, i hvert fall ei lita grend.

Akvarell av bygd: mange langhus, noen mindre bygninger, innhegninger og jorder
Rekonstruksjon av bygda på Forsandmoen. Akvarell av Elise Lauvanger, 1984. Foto: Terje Tveit/Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger/CC BY-NC-ND 3.0

Jernproduksjon

Samtidig som denne lille landsbyen ble etablert, finner vi de første sporene etter jernproduksjon og gjenstander av jern på Forsandmoen. Økt jern­pro­duk­sjon kan ha vært både en årsak til og en følge av slike fellesskap.

Også i Etne i Hordaland og på Kongsgård i Kristiansand har arkeologer gravd ut landsbyliknende bosetninger fra førromersk jernalder. Store lands­byer, som man har funnet i Danmark, kjenner vi foreløpig ikke til i Norge.

Økte forskjeller og spesialisering

I landsbyene kunne ulike hushold ha ulike spesialiteter. Noen laget keramikk, mens andre smidde gjenstander av jern. Dermed ble de avhengige av hver­an­dres bidrag for å få det de trengte til daglig. Et sterkere fellesskap med nye sosiale regler oppstod.

I løpet av førromersk jernalder økte forskjellene mellom ulike husstander. I landsbyen utmerket gjerne ett hus seg som tydelig større enn andre. Det hadde plass til flere dyr og flere mennesker og hadde også gjerne flere små­bygninger i tilknytning til langhuset.

Antakelig ble samfunnet mer lagdelt, og det ble større forskjeller på folk. Noen fikk høyere status og mer rikdom og innflytelse enn andre. Romertida stod for døra.

Emneord: Økonomi og teknologi Av Lisbeth Skogstrand
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 12. des. 2023 13:05