Kunnskapstørst og svartekunst

Trykkekunsten og trykte bøker kom til Europa på 1400-tallet, men fortsatt ble bøker av mange slag skrevet for hånd. I det vi kaller «kunnskapsbøker» ser vi at folk har samlet gode råd og skrevet dem ned. Noen av disse bøkene var svartebøker med magiske formularer.

Hvordan lager man fargen gul? Og hvordan kurerer man gikt? Eller hvordan beskytter man seg selv eller kyrne sine mot trolldom? Hverdagslivets utfordringer var mange i tidligere tider – akkurat som nå. Enkelte valgte å samle de gode rådene og skrive ned kunnskapen de hadde fått seg fortalt eller lest seg til.

Forfatterne av disse manuskriptene ga bøkene sine titler som Konstbog, Svarte bog eller Cyprianus konstbog – eller også alle titlene i én og samme bok. Ved norske arkiver og museer finnes over hundre slike manuskripter bevart som kan dateres til perioden fra ca. 1480 til 1850.

Framsiden på en kustbok fra 1345. Foto: Ane Ohrvik.

Kunstbøker

De fleste manuskripter med tittel intakt har Konstbog som del av tittelen. Dette viser til bøkenes teoretiske og praktiske kunnskapsinnhold. I bøkene skrev forfatterne ned varierte oppskrifter, kunster (fra det å kunne), relatert til jakt, fiskeri, jordbruk og det militære. Hvordan man preparerer skinn, lager blekk, eller blander ulike medisiner er annen kunnskap man finner i bøkene.

Trolldom og svartekunst

I manuskriptene finnes en rekke oppskrifter og formler på hvordan man kunne kontrollere sine omgivelser for å oppnå fordeler. Å få hell i kortspill, kjærlighet, eller målbinde sin motpart i en rettsak er noen av oppskriftene i bøkene.

Andre handler om hvordan man beskytter seg mot hekseri gjennom signeri eller utøver trolldom. Disse oppskriftene viser at forestillinger om at det gikk an å tilegne seg og ta i bruk overnaturlige krefter var utbredt i denne perioden. Titlene Svarte bog (svartebok) eller Cyprianus konstbog peker nettopp mot svartekunstene som ble skrevet ned i dem. Cyprianus viser her til en mytisk figur som ble skapt gjennom ulike fortellinger i middelalderen som all verdens «sorte kunster».

Bønner og formler fremkommer noen ganger som del av skjemaer eller tegninger som i denne svarteboken fra 1700-tallet. Skjemaene er ment å risses i marken og være del av rituelle handlinger, andre ganger markerer de rekkefølgen på det som skal sies. Foto: Ane Ohrvik.

Trykkesensur og hemmelig kunnskap

At de norske svartebøkene hovedsakelig eksisterer som håndskrevne manuskripter skyldes dels ytringsfrihetens begrensninger på 1600- og 1700-tallet. Mens tilsvarende bøker ble trykket i land som Italia, Frankrike og England og fantes side om side med håndskrevne eksemplarer ville de dansk-norske sensurbestemmelsene ha hindret trykkingen av en bok med svartebokens innhold. Den første svarteboken som ble trykket kom da også først i 1771 under trykkefrihetsperioden innført av livlegen til den dansk-norske kong Christian 7., Johann Friedrich Struensee.

Like viktig som trykkesensuren var nok likevel betydningen som lå i håndskriftenes eksklusivitet, for de trykte svartebøkene ble ingen salgssuksess. Hvert manuskript ble individuelt utformet etter den enkelte forfatters interesser og kunnskapsbehov, og slik ble ingen bok helt lik en annen. At bøkene gjerne understreker i innledningen at de inneholder «hemmelig kunnskap» er tydelig ment til å øke verdien og eksklusiviteten til kunnskapen som presenteres.

Frakturskrift, slik den forekommer i trykksaker fra perioden. Noen ganger skrives overskrifter i fraktur, men det er også eksempler på at hele bøker skrives i fraktur slik som i denne svarteboken fra Ringebu i Gudbrandsdalen fra 1700-tallet. Foto: Ane Ohrvik.

Folkelige kunnskapsbøker?

Forfatterne og eierne av disse kunnskapsbøkene har tradisjonelt blitt plassert hos allmuen. For 1800-tallets vedkommende stemmer nok det. De eldre, bevarte bøkene hadde et mer variert opphav, og blant forfattere og eiere finner vi både militæroffiserer, kammerherrer og prester i tillegg til bønder. Vi kan anta at motivasjonen for å eie bøkene varierte mellom ulike grupper og forandret seg over tid. For noen var de praktiske kunnskapsbøker med magiske råd, for andre kulturhistoriske samlerobjekter.

Av Ane Ohrvik
Publisert 4. apr. 2019 13:27 - Sist endret 4. apr. 2019 13:27