1660–1780: enevelde

I 1660 begikk kong Fredrik III statskupp og gjorde seg eneveldig. Mens kongen før var blitt valgt av adelen, mot at han lovet dem privilegier, ble kongemakten nå arvelig og uinnskrenket.

Lytt til introduksjon

 

Introduksjon til perioden

Eneveldet var en moderne styreform: Profesjonelle byråkrater utførte nå spesialiserte opp­gaver og forholdt seg til regelverk på måter som gjorde embetsverket mer forutsigbart enn før.

Frem til slutten av den store nordiske krigen i 1721 preget rivaliseringen mellom Danmark-Norge og Sverige perioden. Begge statene ble tungt militariserte, og inntektsbehovet var stort.

En av statens viktigste inntektskilder var salg av jord. Jordsalget delte landsbygda i langt skarpere sosiale lag: Jordeiende bønder satt stort sett bedre i det enn den voksende underklassen av leilendinger og husmenn. Næringslivet endret seg også: Byer og borgerskap fikk større betydning, og markedsøkonomien grep om seg, ikke minst gjennom veksten i handelen med verden utenfor.

Nordlandsjekter seiler inn i Bergens Våg. Malt av Frederik Martin Sørvig i 1866.

Religiøst og kulturelt ble Norge mindre homogent enn før. Pietismen grep både folk og elite, intellektuelle og kulturelle impulser utenfra preget både maktapparatet og borgerskapets liv. Også bondesamfunnet var del av en litterær kultur. Selv om de fleste levde omtrent slik forfedrene deres hadde gjort lenge, må troen på en annen fremtid ha blitt stadig sterkere.


 

Forfattere i denne perioden