Norge i 1814

drøfte i hvilken grad utviklingen i ulike perioder har vært preget av brudd eller kontinuitet, og vurdere hva som gjør en hendelse i fortiden betydningsfull

I 1814 tok den 400 år lange unionen mellom Norge og Danmark slutt. Norge ble en brikke i et spill mellom stormaktene i Europa og ble gitt som krigsgevinst til Sverige. 

Nordmennene kjempet i mot å havne i ny union. I løpet av året fikk Norge en ny grunnlov og stor politisk frihet. Det eneste som bandt Norge og Sverige sammen var felles konge og utenrikspolitikk.

Hvem kan ta æren for dette? Kriget Norge mot Sverige? Hva var så spesielt med den norske grunnloven?

Hva skjedde i Norge i 1814?

Den 17. mai 1814 vedtok riksforsamlingen på Eidsvoll en av verdens mest radikale, liberale og demokratiske konstitusjoner.

Året 1814

Oversiktsartikkel om hendelsesforløpet i Norge i 1814

Den uakseptable Kieltraktaten

I januar 1814 inngikk Danmark fredsavtaler med Sverige og Storbritannia i byen Kiel. Danmark måtte gi fra seg Norge til Sverige. Dermed var en 434 år lang union oppløst. Men ingen nordmenn deltok i fredsforhandlingene.

Riksforsamlingen på Eidsvoll: den moderne norske politikkens vugge

I 1814 laget 112 nordmenn en radikal grunnlov og valgte Christian Frederik til konge. Prosessen la grunnlag for en ny politisk kultur i Norge.

Krigen i 1814

Krigen mellom Sverige og Norge i 1814 varte bare i to uker, men hadde stor politisk betydning. Den viste at partene heller ville forhandle enn kjempe en blodig krig.

Mossekonvensjonen

Mossekonvensjonen var utgangspunktet for unionsforhandlingene mellom Norge og Sverige høsten 1814. I avtalen anerkjente Sverige for første gang Grunnloven og Stortinget.

Syndebukkene i 1814

Nederlaget for Sverige i 1814 var tungt å svelge for nordmennene. Mange hadde mistanke om forræderi blant de militære. Fem offiserer ble stilt for retten og flere dømt til døden.

Danmark-Norge i napoleonskrigene:
Stormaktspillets konsekvenser for Norge

I 1807 kom Danmark-Norge med i napoleonskrigene på Napoleons side. Sverige gikk inn i krigen på Storbritannias side på betingelse av at de skulle få Norge i belønning om om de vant.

Danmark-Norges utenrikspolitikk 1797-1807

Etter nesten 100 år som nøytral havnet Danmark-Norge i 1807 krig mot Storbritannia, den største importøren av norsk trelast. Hvordan kunne dette skje? 

Utenrikspolitikk 1807–1814

Mellom 1807 og 1814 sto Danmark-Norge på fransk side i napoleonskrigene. Dermed var danskene og nordmennene blant taperne da Napoleon ble slått av stormaktene.

Carl Johan og Norge

Den svenske kronprins Carl Johans politikk var en viktig årsak til at Norge fikk en grunnlov i 1814 og deretter både havnet i union med Sverige og fikk beholde Grunnloven.

Britisk strid om Norges selvstendighet

Den norske selvstendighetskampen i 1814 trengte britisk støtte for å lykkes. Norges krav om selvstendighet begeistret britiske liberale, men den konservative Tory-regjeringen stilte seg på svenskenes side.

Propaganda

En strøm av svenske propagandaskrifter som lovet nordmennene gode vilkår i ny union ble sendt inn over grensen til Norge fra 1812 av. Den svenske kronprins Carl Johan lovet at Norge skulle få egen nasjonalrepresentasjon, til og med egen grunnlov.

Propagandakrigen om Norge i 1814

En propagandakrig om Norge utspilte seg rundt 1814: Svenske myndigheter forsøkte å påvirke nordmennene til fordel for en norsk-svensk union, men argumentene ble imøtegått og latterliggjort både i Danmark og i Norge

Informasjonskampen i 1814: konkurrerende kommunikasjonsnettverk

Enevoldsstaten hadde monopol på politisk informasjon. Likevel fantes det uformelle kommunikasjonsnettverk i Norge. Disse fikk direkte politisk betydning i 1814.

Hvor demokratisk var egentlig grunnloven?

Grunnlovsdokumentet med representantenes segl. Grunnloven åpnet opp for demokratiske muligheter, men i seg selv var den et resultat av mange kompromisser og inneholdt flere begrensninger for politisk deltakelse. Foto: Vidar M. Husby/Stortingsarkivet

Grunnlovens hovedprinsipper

Grunnloven var moderne for sin tid. Den var basert på noen få hovedprinsipper: folkesuverenitet, definerte rettigheter til politisk medbestemmelse og uavhengige rettigheter for enkeltmennesket.

Grunnlov uten demokrati

Grunnloven av 1814 innførte ikke demokrati i moderne forstand. Likevel blir den feiret som startpunktet for det norske demokratiet. Hvorfor?

Grunnlover i Europa 1789-1814

Den norske grunnloven var blant Europas mest moderne i 1814, men den var bare én av flere typer grunnlover etter den franske revolusjonen i 1789.

Hvem fikk stemmerett i 1814?

I 1814 hadde Norge den bredeste stemmeretten i Europa. Mellom 40 og 45 prosent av norske menn kunne delta i stortingsvalgene.

Hvorfor ble jødene utestengt på Eidsvoll?

Jødepassusen i paragraf 2 i Grunnloven var ikke en arbeidsulykke på grunn av tidsnød i en ellers liberal grunnlov. Den ble «vidløftig» diskutert og innført fordi konstitusjonskomiteen anså den som del av fundamentet for Norges frie forfatning.

Yttringsfriheten og enigheten i 1814

Ytringsfriheten var blant prinsippene nesten alle de 112 eidsvollsmennene var enige om. Da den ble vedtatt som paragraf 100, var det enstemmig og uten debatt.

Ytringsfrihet med begrensninger

Trykkefrihet bør finne sted, het det i Grunnlovens § 100. Paragrafen er blitt vurdert som en av de viktigste i hele Grunnloven.

Religionstvang, ikke religionsfrihet

Kristendommen var del av statens grunnlag i 1814. I Grunnlovens § 2 ble religionstvangen fra eneveldet videreført.

Ideer om folkefrihet i Grunnloven

Representantene på Eidsvoll mente at retten til å bestemme statsformen lå hos folket selv, ikke hos en konge eller fyrste.

Folkerepresentasjon etter 1814

I 1814 fikk folket retten til å vedta Norges lover og bestemme skattene. Men hvordan var folket representert på Stortinget, der lovene ble til?


Kompetansemål:

  • sammenligne ulike framstillinger av en hendelse og reflektere over at historiske framstillinger preges av opphavspersonens ståsted og kontekst

  • drøfte i hvilken grad utviklingen i ulike perioder har vært preget av brudd eller kontinuitet, og vurdere hva som gjør en hendelse i fortiden betydningsfull

  • gjøre rede for tanker og ideologier som har ligget til grunn for politiske omveltninger fra opplysningstiden til i dag og vurdere betydningen av disse for menneskers muligheter til demokratisk deltakelse

Emneord: 1800-tallet
Publisert 15. aug. 2018 14:59 - Sist endret 12. feb. 2024 14:05