I 1814 tok den 400 år lange unionen mellom Norge og Danmark slutt. Norge ble en brikke i et spill mellom stormaktene i Europa og ble gitt som krigsgevinst til Sverige.
Nordmennene kjempet i mot å havne i ny union. I løpet av året fikk Norge en ny grunnlov og stor politisk frihet. Det eneste som bandt Norge og Sverige sammen var felles konge og utenrikspolitikk.
Hvem kan ta æren for dette? Kriget Norge mot Sverige? Hva var så spesielt med den norske grunnloven?
Hva skjedde i Norge i 1814?
Året 1814
Oversiktsartikkel om hendelsesforløpet i Norge i 1814
Den uakseptable Kieltraktaten
I januar 1814 inngikk Danmark fredsavtaler med Sverige og Storbritannia i byen Kiel. Danmark måtte gi fra seg Norge til Sverige. Dermed var en 434 år lang union oppløst. Men ingen nordmenn deltok i fredsforhandlingene.
Riksforsamlingen på Eidsvoll: den moderne norske politikkens vugge
I 1814 laget 112 nordmenn en radikal grunnlov og valgte Christian Frederik til konge. Prosessen la grunnlag for en ny politisk kultur i Norge.
Krigen i 1814
Krigen mellom Sverige og Norge i 1814 varte bare i to uker, men hadde stor politisk betydning. Den viste at partene heller ville forhandle enn kjempe en blodig krig.
Mossekonvensjonen
Mossekonvensjonen var utgangspunktet for unionsforhandlingene mellom Norge og Sverige høsten 1814. I avtalen anerkjente Sverige for første gang Grunnloven og Stortinget.
Syndebukkene i 1814
Nederlaget for Sverige i 1814 var tungt å svelge for nordmennene. Mange hadde mistanke om forræderi blant de militære. Fem offiserer ble stilt for retten og flere dømt til døden.
Danmark-Norge i napoleonskrigene:
Stormaktspillets konsekvenser for Norge
Danmark-Norges utenrikspolitikk 1797-1807
Etter nesten 100 år som nøytral havnet Danmark-Norge i 1807 krig mot Storbritannia, den største importøren av norsk trelast. Hvordan kunne dette skje?
Utenrikspolitikk 1807–1814
Mellom 1807 og 1814 sto Danmark-Norge på fransk side i napoleonskrigene. Dermed var danskene og nordmennene blant taperne da Napoleon ble slått av stormaktene.
Carl Johan og Norge
Den svenske kronprins Carl Johans politikk var en viktig årsak til at Norge fikk en grunnlov i 1814 og deretter både havnet i union med Sverige og fikk beholde Grunnloven.
Britisk strid om Norges selvstendighet
Den norske selvstendighetskampen i 1814 trengte britisk støtte for å lykkes. Norges krav om selvstendighet begeistret britiske liberale, men den konservative Tory-regjeringen stilte seg på svenskenes side.
Propaganda
Propagandakrigen om Norge i 1814
En propagandakrig om Norge utspilte seg rundt 1814: Svenske myndigheter forsøkte å påvirke nordmennene til fordel for en norsk-svensk union, men argumentene ble imøtegått og latterliggjort både i Danmark og i Norge
Informasjonskampen i 1814: konkurrerende kommunikasjonsnettverk
Enevoldsstaten hadde monopol på politisk informasjon. Likevel fantes det uformelle kommunikasjonsnettverk i Norge. Disse fikk direkte politisk betydning i 1814.
Hvor demokratisk var egentlig grunnloven?
Grunnlovens hovedprinsipper
Grunnloven var moderne for sin tid. Den var basert på noen få hovedprinsipper: folkesuverenitet, definerte rettigheter til politisk medbestemmelse og uavhengige rettigheter for enkeltmennesket.
Grunnlov uten demokrati
Grunnloven av 1814 innførte ikke demokrati i moderne forstand. Likevel blir den feiret som startpunktet for det norske demokratiet. Hvorfor?
Grunnlover i Europa 1789-1814
Den norske grunnloven var blant Europas mest moderne i 1814, men den var bare én av flere typer grunnlover etter den franske revolusjonen i 1789.
Hvem fikk stemmerett i 1814?
I 1814 hadde Norge den bredeste stemmeretten i Europa. Mellom 40 og 45 prosent av norske menn kunne delta i stortingsvalgene.
Hvorfor ble jødene utestengt på Eidsvoll?
Jødepassusen i paragraf 2 i Grunnloven var ikke en arbeidsulykke på grunn av tidsnød i en ellers liberal grunnlov. Den ble «vidløftig» diskutert og innført fordi konstitusjonskomiteen anså den som del av fundamentet for Norges frie forfatning.
Yttringsfriheten og enigheten i 1814
Ytringsfriheten var blant prinsippene nesten alle de 112 eidsvollsmennene var enige om. Da den ble vedtatt som paragraf 100, var det enstemmig og uten debatt.
Ytringsfrihet med begrensninger
Trykkefrihet bør finne sted, het det i Grunnlovens § 100. Paragrafen er blitt vurdert som en av de viktigste i hele Grunnloven.
Religionstvang, ikke religionsfrihet
Kristendommen var del av statens grunnlag i 1814. I Grunnlovens § 2 ble religionstvangen fra eneveldet videreført.
Ideer om folkefrihet i Grunnloven
Representantene på Eidsvoll mente at retten til å bestemme statsformen lå hos folket selv, ikke hos en konge eller fyrste.
Folkerepresentasjon etter 1814
I 1814 fikk folket retten til å vedta Norges lover og bestemme skattene. Men hvordan var folket representert på Stortinget, der lovene ble til?
Kompetansemål:
-
sammenligne ulike framstillinger av en hendelse og reflektere over at historiske framstillinger preges av opphavspersonens ståsted og kontekst
-
drøfte i hvilken grad utviklingen i ulike perioder har vært preget av brudd eller kontinuitet, og vurdere hva som gjør en hendelse i fortiden betydningsfull
-
gjøre rede for tanker og ideologier som har ligget til grunn for politiske omveltninger fra opplysningstiden til i dag og vurdere betydningen av disse for menneskers muligheter til demokratisk deltakelse