Norge 1814-1905

1800-tallet var en brytningstid i ordets rette forstand. I løpet av et hundreår endret Norge seg fra et tradisjonelt til et moderne samfunn. Samtidig levde det tradisjonelle og det moderne side om side veldig lenge. 

Demokratisering og nasjonsbygging foregikk jevnt. En ny infrastruktur la grunnlag for industrialisering og sterk økonomisk vekst som virkelig skjøt fart fra 1870-årene. 

Her har vi samlet artikler om:

  • Næringsutvikling og industriell revolusjon
  • Sosiale forhold
  • Demokratiutvikling
  • Nasjonsbygging

Næringsuvikling og industriell revolusjon

Myrens verksted sett mot øst omkring 1870. Oppe på høyden øst for fabrikkanlegget lå fabrikkeiernes bolighus i et stort parkanlegg. Foto: Ole Tobias Olsen, eier: Norsk Teknisk Museum

 

En norsk økonomisk «take-off»

I årene fra 1830 til 1870 tok den norske økonomien av og fikk en selvforsterkende vekst.

Norge blir et industriland

Den norske industrialiseringen begynte i 1840-årene. Men først nærmere 1914 kan vi kalle Norge et industriland.

Det store hamskiftet

Pulsslagene i det norske samfunnet gikk stadig raskere mot slutten av 1800-tallet. På bygdene opplevde folk endringene i økonomi og levevis som dramatiske.

Teknisk kunnskap, storindustri og optimisme

Ingeniører og teknikere oppnådde høyere status i samfunnet fra slutten av 1800-tallet, samtidig som en ny storindustri med bruk av mer avansert teknisk kunnskap vokste fram.

Sosiale forhold

"Brudeferd i Hardanger", bryllupet til Ivar Eitrheim og Anna Espe i 1898. Foto: Knud Knudsen. Eier: Hardanger Folkemuseum. 

Sosiale ordninger på 1800-tallet: kårfolk, fattige, syke

Kårordningen kan vi kalle pensjonsordningen på landsbygda i Norge på 1800-tallet, og for fattige og syke fantes det sosiale ordninger.

Et norsk hushold på 1800-tallet: eksempelet Myra i Haram

Et hushold i Norge rundt 1800 var både produksjonsenhet og forbruksenhet.

Husmannsvesenet

Husmennene var den største gruppen eiendomsløse i bondesamfunnet. De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til. Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet.

Dagligliv og levekår: 1870-1914

Levestandarden økte i Norge mellom 1870 og 1914, selv om mange fremdeles var fattige. Nordmennenes leve­måte ble samtidig mer modern.

Fra stand til klasse

I løpet av 1800-tallet gikk Norge fra standssamfunn til klassesamfunn. Endringen var viktig både for arbeidslivet og for de sosiale båndene mellom folk.

Demokratiutvikling

Stortingsbygningen ble åpnet i 1866. Foto: Ole Tobias Olsen. Eier: Oslo Museum

Organisasjonssamfunnet vokser fram

På 1800-tallet ble de frivillige organisasjonene et viktig ledd mellom myndighetene og innbyggerne. Organisasjonene fungerte blant annet som skoler i demokrati for befolkningen.

Embetsmannsstaten

Embetsmennenes stat

Den mektigste gruppen i det norske samfunnet det meste av 1800-tallet var embetsmennene. De var ikke mer enn et par tusen, men hadde stor innflytelse.

Parlamentarisme og partidannelser

I 1884 vant opposisjonen på Stortinget en langvarig maktkamp mot kongen og regjeringen. Denne kampen endret det politiske systemet i Norge.

Embetsmannsstatens fall

1884 var det symbolske året for slutten på embetsmanns­­staten, men nedgangen startet før og varte lenger.

Stemmerett

Kvinneemansipasjon

Opplysningstid og revolusjoner på 1700-tallet hadde brakt nye ideer om samfunnsborgeren med vekt på det enkelte individets rettigheter og plikter. Men skulle de moderne frihetene kun gjelde for menn?

Kvinnenes vei til stemmerett

Stemmerett for kvinner var ikke noe tema i de første 75 årene av Grunnlovens historie. Da debatten begynte, kom gjennombruddene fort.

Samenes stemmerett - en «forglemmelse» i Grunnloven

I 1821 vedtok Stortinget at samer i Finnmark skulle ha rett til å delta i valg til Stortinget, på lik linje med nordmenn. Dette var den aller første endringen av Grunnloven fra 1814.

Fra halvt til helt demokrati

Grunnloven bygger på folkesuverenitetsprinsippet: Folket skal selv utøve den lovgivende makt gjennom Stortinget. Men stemmeretten var i utgangspunktet begrenset til et lite mindretall. I perioden 1900 til 1949 fikk stadig nye grupper stemmerett.

Nasjonsbygging

Anleggsarbeid på jernbanen, Dovre ca. 1900. Foto: Per Hvamstad. Eier: Musea i Nord-Østerdalen. 

Nasjonal identitet

Kulturnasjonalismen 1830-1870

Årene fra 1830 til 1870 var perioden da nasjonal­roman­tikken slo gjennom og man for alvor tok til å definere den norske nasjonen og norsk kultur.

Nordmennene blir norske for alvor

På 1800-tallet ble det for alvor utviklet en norsk nasjonal identitet. Men mange av de nasjonale symbolene ble lånt fra utlandet.

Kulturnasjonalisme 1870–1914

Den politiske venstrebevegelsen ble understøttet av en kulturnasjonalistisk ideology.

Ut av unionene!

To unioner hemmet Norges utvikling, mente norske nasjonalister på slutten av 1800-tallet: den kulturelle unionen med Danmark og den politiske unionen med Sverige.

Infrastruktur

Landet bindes sammen

Norge er et langt, kupert og tynt bosatt land som lenge hang dårlig sammen. Dette ble langt på vei overvunnet gjennom utbygging av kommunikasjoner, standardisering og framvekst av landsomfattende organisasjoner.

Landet blir ett

Selv om Norge var blitt én stat, manglet lenge økonomisk, kulturell og nasjonal enhet. Dette forandret seg i siste halvdel av 1800-tallet – mye på grunn av en målrettet offentlig politick.

Språk og fornorsking

Tokulturlæra

Fra 1850-årene av var oppfatningen om at det norske folket var delt i to kulturer, sentral i den norske nasjonsbyggingsprosessen.

Då nynorsk vart offisielt språk

«Jamstillingsvedtaket» er prinsippvedtaket som gav nynorsk offisiell status. Det vart gjort 12. mai 1885 etter ein av dei lengste og mest omfattande språkdebattane i Stortinget si historie.

Språkmannen Knud Knudsen

Knud Knudsen (1812–1895) var lærar, lingvist og språkreformator. Arbeidet hans med oppnorsking av det danske skriftspråket i Noreg la grunnlaget for utskiljinga av riksmål/bokmål.

Fornorskingspolitikken overfor samar og kvenar

Fornorsking av samar og kvenar var målet med minoritetspolitikken den norske staten førte i nord frå 1850- til 1950-talet.

Unionsoppløsning

7. juni-beslutningen

Den 7. juni vedtok et enstemmig norsk storting at unionen mellom Norge og Sverige var oppløst. Norge erklærte seg dermed som en uavhengig stat.

Nasjon og demokrati: unionsstriden før 1905

I de siste 15 årene av unionen mellom Norge og Sverige ble politikken i og mellom de to landene stadig mer preget av unionsstriden.

Unionsoppløsningsåret 1905

I 1905 rev Norge seg løs fra unionen med Sverige, i en nasjonalistisk rus som en stund truet med å kaste den skandinaviske halvøya ut i krig.

Publisert 17. sep. 2018 13:33 - Sist endret 12. okt. 2018 13:56