Sist publiserte artikler - Side 5

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Var det fangstfolkene som i løpet av yngre steinalder gikk over til å bli bønder, eller ble fangstfolkene fortrengt av bønder som innvandret?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Soldater fra fem land – Frankrike, Norge, Polen, Storbritannia og Tyskland – utkjempet det langsomme, strabasiøse slaget om Narvik fra 9. april til 10. juni 1940.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Et statskupp med konsekvenser for alle.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Få nordmenn har hatt et så bredt og langvarig internasjonalt fredsengasjement som Christian Lous Lange. Ingen annen vinner av Nobels fredspris står like sentralt i prisens historie.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norges selvbilde som FNs beste venn har røtter i mellomkrigstiden. Men både entusiasme og tvil preget Norges engasjement i Folkeforbundet, FNs forgjenger.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fra 1918 ble det i hemmelighet bygd opp store sikkerhetsstyrker i Norge til vern mot et kommunistisk revolusjonsforsøk. Sikkerhetsapparatet begynte etter hvert å leve sitt eget liv og ble selv en fare for demokratiet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norsk steriliseringspraksis var lenge preget av uklare grenser mellom tvang og frivillighet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På 500-talet forsvann sola i eit slør, og avlingane vart øydelagde i årevis etterpå. Kva skjedde?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Helt til 1980-tallet visste arkeologene forsvinnende lite om hvordan folk bodde i bronsealderen. En ny ar­keo­lo­g­isk metode ble et gjen­nom­brudd i jakten på bronsealderbøndenes boliger.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det unge Norge hadde nok med å bygge sin egen nasjon i årene etter 1814. Da skandinavismen som ideologi og bevegelse gjorde sitt inntog, først i Danmark og siden i Sverige, var mange fra norsk side svært avvisende til prosjektet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Vikingtidens skipsgraver gir et enestående innblikk i den vakre utsmykningen som eliten omga seg med. Smykker av metall, glass og edle steiner viser at også «folk flest» satte pris på det vakre i livet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I Norge var «omstreiferkvinner» lenge mer utsatt for tvangssterilisering enn kvinner flest.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

«De harde trettiåra» ble i flere tiår etterpå brukt som et argument for å slutte opp om Arbeiderpartiet. Men hvordan var egentlig disse åra for nordmenn?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kastrering som behandlingsform skulle uskadeliggjøre seksualforbrytere og dempe uro og aggressiv atferd hos psykiatriske pasienter med sterk kjønnsdrift.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

De første valgene i Norge etter 1814 liknet lite på dem vi kjenner i dag. Det var ingen partilister, stemmeavlukker eller hemmelige valg.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1814 fikk folket retten til å vedta Norges lover og bestemme skattene. Men hvordan var folket representert på Stortinget, der lovene ble til?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1814 hadde Norge den bredeste stemmeretten i Europa. Mellom 40 og 45 prosent av norske menn kunne delta i stortingsvalgene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1949 søkte Norge trygghet i en spenningsfylt verden gjennom samarbeid med USA, Canada og en rekke land i Vest-Europa. Fellesskapet fikk navnet NATO og innebar et tydelig brudd i norsk utenrikspolitikk.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Dalbunnen i Groruddalen ble formet av etterkrigstidens krav til modernisering og bedre transport. Gaffeltruckens krav om alt på ett plan kom til å prege lokalmiljøet til titusener av mennesker.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Begrepet «brobygging» brukes ofte for å beskrive norsk utenrikspolitikk fra annen verdenskrigs sluttfase til den begynnende vestorienteringen i 1948. Selv om begrepet kan misforstås, har det fått en etablert plass i norsk historieskriving.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Etter reformasjonen ble trolldomsprosessene en del av den europeiske kulturen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Slipte, prikkhogde og malte figurer på stein gir oss et lite glimt inn i et verdensbilde som er borte for lenge siden.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1950 var 13 prosent av alle nordmenn i førskolealder, mens åtte prosent var eldre over 67. I 2005 var forholdet snudd på hodet: ni prosent var førskolebarn, mens 13 prosent var eldre. Hvilke følger hadde dette for samfunnet?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Menn som har seksuell omgang med andre menn, har ganske sikkert eksistert i Norge til alle tider, men man kjenner svært få eksempler på det i det historiske kilde­materialet før etter midten av 1800-tallet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Jødepassusen i paragraf 2 i Grunnloven var ikke en arbeidsulykke på grunn av tidsnød i en ellers liberal grunnlov. Den ble «vidløftig» diskutert og innført fordi konstitusjonskomiteen anså den som del av fundamentet for Norges frie forfatning.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den norske grunnloven var blant Europas mest moderne i 1814, men den var bare én av flere typer grunnlover etter den franske revolusjonen i 1789.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Nederlaget for Sverige i 1814 var tungt å svelge for nordmennene. Mange hadde mistanke om forræderi blant de militære. Fem offiserer ble stilt for retten og flere dømt til døden.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Innføringen av en vaksine mot kopper har spart millioner av menneskeliv siden 1796. Norge var tidlig ute med å ta i bruk denne forebyggingsmetoden.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det var liten forskjell på folk i Norge på 1800-tallet om vi sammenlikner med andre land på samme tid.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Dagliglivet på midten av 1800-tallet fulgte forutsigbart årstidene. Samtidig skjedde det endringer – levekårene var i bedring.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1814 ble næringsfrihet grunnlovsfestet i Norge. Med tiden skulle både menn og kvinner ta del i denne. Men likestilling i moderne forstand fremmet næringsfriheten ikke.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Knud Knudsen (1812–1895) var lærar, lingvist og språkreformator. Arbeidet hans med oppnorsking av det danske skriftspråket i Noreg la grunnlaget for utskiljinga av riksmål/bokmål.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Tida mellom år 550 og 650, den første fasen av me­ro­vin­gar­tida, blir gjerne omtalt som funnfattig. I denne pe­ri­od­en vart det merkeleg stilt. Den neste fasen med funn strekkjer seg frå om lag år 650. Kva i all verda skjedde i mellomtida?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Etter at Norge var blitt okkupert av Tyskland 9. april 1940, fortsatte hverdagen for folk flest. Det var imidlertid en ny hverdag, preget av knapphet og måtehold, men også av mer flid og samhold.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Under andre verdenskrig var Sverige vertsland for 60 000 norske flyktninger i en kortere eller lengre periode.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge regnes ofte som et land av selveiende bønder. Dette er sant – noen steder i landet. Det skapte robuste lokalsamfunn og god produksjon.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Hva folk regnet som en «normal familie», endret seg betydelig fra 1970-årene. Viktige stikkord var færre barn, flere samboere og mindre stabile familier.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Året 1939 ble begynnelsen for et viktig norsk eksportprodukt, alginat. Det hele fikk en trå start, men grunnlegger Haakon Kierulf skulle vise seg å være svært tilpasningsdyktig.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

66 norske romer ble deportert til Auschwitz-Birkenau i perioden fra november 1943 til mai 1944. Bare fire overlevde.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1943 ville NS-regimet ha «en endelig løsning på taterplagen». Spørsmålet burde løses «omtrent slik som jødespørsmålet er blitt det», mente sentrale NS-folk.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I vikingtiden strømmet folk fra Skandinavia ut i verden. De plyndret, handlet, kriget, oppdaget og erobret nytt land, bygde gårder og grunnla byer.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Trolig fantes det om lag 20 større og rundt 60–70 mindre høv­ding­døm­mer ved inngangen til vikingtiden. Mot slutten av vikingtiden mistet høvdingene makt til kongene. Hva skjedde?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På 1600–1700-tallet vokste den norske eksporten kraftig, særlig under kriger som Danmark-Norge sto utenfor.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det fantes mange betalingsmidler på 1700-tallet. Omsetningen av dem gjorde at statsinntektene gjerne var innom private hender før de havnet i hovedkassen i København.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I norsk historie er det lett å sitte igjen med inntrykk av at Norge eksisterte som isolert enhet. Det har landet imidlertid aldri gjort.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den norske utvandringen til Amerika er velkjent. Mindre kjent er den store innvandringen til Norge på 1800-tallet og de store flyttingene innenlands.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Selv om Norge var blitt én stat, manglet lenge økonomisk, kulturell og nasjonal enhet. Dette forandret seg i siste halvdel av 1800-tallet – mye på grunn av en målrettet offentlig politikk.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

En utdanningsrevolusjon fant sted i Norge i 1800-tallets siste tiår. Skoletilbudene ble flere og bedre, allmenn­utdanningen ble sekularisert, og de første viktige skrittene ble tatt mot en mer likestilt utdanning.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Levestandarden økte i Norge mellom 1870 og 1914, selv om mange fremdeles var fattige. Nordmennenes leve­måte ble samtidig mer moderne.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Mjølkeseparatoren og mjølkemaskina var to små innretningar som hadde stor betyding i det norske samfunnet fra slutten av 1800-talet. Saman medverka dei til å innføre marknadsøkonomi og samvirkedanning blant bøndene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Døde den norske adelen ut i seinmiddelalderen?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Da elektrisiteten kom til Norge, var den som et «moderne mirakel». Men både forbrukere og myndigheter gjorde den raskt til del av hverdagen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Nobelkomiteen var et sentrum for utenrikspolitisk tenkning i Norge i de første tiårene etter selvstendigheten i 1905. Miljøet rundt komiteen representerte en liten, nasjonal utenrikspolitisk elite.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Arbeiderpartiet hadde regien da Norge ble omdannet til et moderne velferds- og velstandssamfunn i de første tiårene etter annen verdenskrig. Men store deler av det sosialdemokratiske prosjektet fikk støtte også fra de andre partiene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ny prevensjonsteknologi og åpenhet om seksuelle spørsmål gjorde det i etterkrigstiden mer legitimt å ha samleie fordi man hadde lyst. Prevensjonsrevolusjonen fikk stor betydning både for kvinnekampen og for folks hverdag.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Tang og tare kan bli til syltepulver og iskrempulver. Denne oppdagelsen ble utgangspunktet for en norsk industrisatsing i etterkrigstiden: alginat.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kan man mene at det virkelig fantes trollfolk i det førmoderne samfunnet?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I tiden før bronsealderen ble det utviklet skip som kunne padles over Skagerrak. Slik gikk det ikke bare fortere å komme fra Rogaland til Jylland, men det oppsto nye maritime nettverk som åpnet for helt nye impulser.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Korrupsjon gjennomsyret embetsverket i Norge på 1700-tallet. Også etter at Norge ble en selvstendig stat i 1814, var korrupsjon et problem.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kjende romarane til dei som budde i Skandinavia i dei første hundreåra etter Kristi fødsel? Og kva skjedde eigentleg her oppe?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Om lag 90 norske kommunister deltok i en langvarig ideologisk opplæring i Moskva i mellomkrigstiden. Etter andre verdenskrig var opplæringsvirksomheten mer sporadisk og foregikk i andre former.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den tyske forbundskansleren og fredsprisvinneren Willy Brandt (1913‒1992) regnes som en av de mest betydelige politikerne i annen halvdel av det 20. århundret.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I morgentimene 9. april 1940 var tyske krigsskip i ferd med å innta Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Narvik, og hovedstaden ble angrepet av tyske fly.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge var ikke noe ensartet rike i senmiddelalderen: Ulike naturvilkår og avstander til maktens sentrum gjorde landet til et lappeteppe av forskjellige regioner, med konkurrerende jordeiende eliter.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Sommeren 1942 kom de første jugoslaviske fangene til Norge for å bygge veier. De fleste døde i løpet av det første året.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge tok imot flere tusen vietnamesiske båtflyktninger mellom 1975 og 1990.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig fulgte lover som ble tatt opp og behandlet i Stortinget flere ganger underveis. Slik kom Stortinget til å påvirke oppgjørets form og innhold.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I førromersk jernalder (500 f.Kr – 0) bodde de fleste i langhus. I den ene enden av huset bodde menneskene, i den andre enden bodde husdyra.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fridtjof Nansen var en av de viktigste norske aktørene da Norge brøt med Sverige i 1905. I mellomkrigstiden kombinerte han sterk skepsis til parlamentarisme og politiske partier med en grunnleggende demokratisk holdning. Hvordan var det mulig?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det norske Krag-Jørgensen-geværet ble i 1892 valgt som standardvåpen i det amerikanske forsvaret. «Kragen» var også hovedvåpen i militærvesenet i Danmark og Norge, og i bruk i flere imperialistiske kriger i årene rundt 1900.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det var organisert skyteundervisning ved norske skoler fra 1907. Kongsberg Våpenfabrikk produserte en egen guttekarabin, og gjennom våpentrening skulle guttene læres opp til å bli dyktige fedrelandsforsvarere.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Forretningsdrift ble en viktig kilde til inntekt og identitet for kvinner i løpet av 1800-tallet. Men næringslivet var tydelig kjønnsdelt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Følelsen av at det har skjedd viktige forandringer nettopp i vår tid, kan en finne i mange land og perioder. Slik kan en si at nåtida alltid er den moderne tida.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Moderne organisasjoner oppstod i Norge fra midten av 1800-tallet. Fra hundreårsskiftet i 1900 steig både antall organisasjoner og antall medlemmer.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Sjøblokaden under napoleonskrigene skapte kaos i handelen og sjørøveri langs norskekysten.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den førkristne nordiske religionen kjennes fra tidlig-mid­del­alderske sagn og sagaer, men sporene finnes også i ar­ke­ologiske funn fra de forutgående århundrene. Kan­skje har Odin og de norrøne gudene, æsene, sin opprinnelse i folkevandringstiden?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Jordbruket kom til Norge rundt 3950 f.Kr., da Skan­di­navias første jordbrukskultur ble etablert i området rundt Oslofjorden.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fra slutten av 1970-årene gav politikerne gradvis avkall på redskaper de hadde brukt til å styre samfunnsøkonomien.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den økonomiske globaliseringen fra 1990-årene og frem til i dag har åpnet verden ytterligere for nordmenn, men også skapt nye bekymringer.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ytringsfriheten var blant prinsippene nesten alle de 112 eidsvollsmennene var enige om. Da den ble vedtatt som paragraf 100, var det enstemmig og uten debatt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

IT-alderens bekymring for rå, anonym nettdebatt hadde sitt tilsvar på 1700-tallet: Tidsskriftet, et helt nytt medium, gav støtet til en medierevolusjon.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På nokre få tiår i folkevandringstida vart enkelte pot­te­ma­kar­ar så dyktige at vi knapt har sett maken. Men midt på 500-talet forsvann kunsten deira, og han ser ut til å ha blitt borte for alltid. Kva skjedde?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Gjennom heile jernalderen låg det rikdomar og lokka utanfor garden: ute på sjøen, oppe på fjellbeita og i høgfjellet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I den nazistiske ideologien var nordmenn et rasemessig høytstående folkeslag. Under okkupasjonen organiserte derfor SS fødehjem og rekrutterte nordmenn som «germanske» kolonister i det okkuperte øst.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I stedet for å munne ut i et kaotisk sluttoppgjør endte krigen i Norge i ordnede former, uten blodsutgytelser. Den militært overlegne okkupanten overga seg uten å gjøre væpnet motstand.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Debatten om norsk medlemskap i EF var den største og mest omfattende politiske striden i Norge i etterkrigstiden. Tre fordeler ble særlig avgjørende for nei-sidens seier.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Folk deltok i økende grad i kulturlivet fra 1970-årene. Det ble større bredde og høyere kvalitet blant både profesjonelle utøvere og amatører.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Like etter krigen fastslo de politiske partiene i et felles program at sosiale trygder skulle utvikles til en folketrygd som omfattet alle. «Sosialhjelpstaten» skulle erstattes av en velferdsstat.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Merovingertiden og vikingtiden forbindes ofte med plyndring, sjøreiser og kamp om kongemakt. Men det finnes også andre historier om den yngre jernalderen som ikke handler om konger, krig og våpen, men om vanlige menneskers liv.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kristningen av Norge og Europa var en langvarig prosess, og den foregikk i all hovedsak ovenfra og ned. Det vil si at eliten ble kristnet først.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ved stiftelsen i 1887 var Det norske Arbeiderparti (DNA) en politisk sekt. Omkring 1935 var det blitt landets sterkeste folkebevegelse og politiske kraft.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det fantes høyreradikale miljøer flere steder i Norge i mellomkrigstiden. Men høyreradikalismen fikk aldri noe bredt gjennombrudd blant nordmennene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge ble et enklere land å ferdes i utover på 1900-tallet. Ved hjelp av jernbane, biler, busser, sykler og andre kommunikasjonsmidler ble samfunnet bundet tettere sammen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Handelspatrisiatet i Christiania var sentralt plassert og ble en maktfaktor med betydning for omveltningene mot 1814.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

300 år før kristendommen vart innført i Noreg, hadde man­ge av aristokratiets kvinner og menn plukka opp korleis kristne på kontinentet skulle oppføre seg, og tok etter dei.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I førkristen tid skilte man ikke mellom dyr og mennesker på samme måte som vi gjør. Man anså det for naturlig at noen mennesker kunne omskape seg til dyr; de ble opp­fat­t­et som samfunnets mektigste.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I folkevandringstida var det fleire måtar å bli gravlagd på. Til og med ektepar kunne bli behandla ulikt. Kvifor gjorde dei forskjell? Korleis såg dei for seg døden og etterlivet?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge var et av verdens første land til å gi utviklingshjelp og ble også en av de mest sjenerøse giverne i løpet av etterkrigstiden. Underveis endret norsk bistand karakter flere ganger.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Etter reformasjonen ble Norge tøylet av danske adels­menn.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Etter å ha seiret over nordmennene i 1537 førte den danske kongen åtte kriger fram til 1660 ‒ da måtte nordmennene kjempe som hans soldater.