Sist publiserte artikler - Side 3

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Allmueskolen ble en del av den statlige disiplineringen, men den møtte store lokale utfordringer.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På 1700-tallet underviste læreren på bøndenes nåde.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Konfirmasjonsordningen innebar nye krav til skolegang.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge er et langt, kupert og tynt bosatt land som lenge hang dårlig sammen. Dette ble langt på vei overvunnet gjennom utbygging av kommunikasjoner, standardisering og framvekst av landsomfattende organisasjoner.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Både folk og samfunn har bruk for den kunnskapen som skolen kan gi, mente stadig flere i tiåra rundt 1850. Derfor ble utbygging av skolevesenet en viktig oppgave for den unge norske staten. Men hva skulle elevene lære? Det stod det strid om.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I folkevandringstida var garden ikkje berre staden der ein levde og arbeidde. Han var også ein måte å forstå verda på. Inndelingane i gardstun, innmark og utmark var eit spegelbilete av den norrøne mytologiske inndelinga i Åsgard, Midgard og Utgard.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kjende romarane til dei som budde i Skandinavia i dei første hundreåra etter Kristi fødsel? Og kva skjedde eigentleg her oppe?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

De tyske troppene som angrep Norge natten til 9. april, hadde i oppdrag å okkupere landet og knuse enhver militær motstand. Å gjøre Norge til en nazistat fikk komme senere.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det tette økonomiske samarbeidet med tyskerne som ble etablert med Administrasjonsrådets støtte sommeren 1940, ble retningsgivende for resten av okkupasjonen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Natten til 9. april 1940 gikk tyske styrker til angrep på seks norske kystbyer fra Kristiansand i sør til Narvik i nord. Bare få steder møtte angriperen virkelig motstand. Før dagen var omme, var alle byene okkupert, og konge og regjering drevet på flukt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Under annen verdenskrig ble det født om lag 10 000 barn med norske mødre og tyske fedre. Barna ble høyt verdsatt av tyske myndigheter, men etter krigen ble disse barna oppfattet som et samfunnsproblem.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den norske humanismens periode var kort, men dens pedagogiske virkning var varig.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Luthers prinsipper reformerte også skolesystemet, men lenge foregikk undervisningen på latin og var kun for en liten gruppe elever. I 1607 kom en ny læreplan som alle skoler og lærere måtte forholde seg til.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Hva betyr det at Norge mistet sin selvstendighet?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Etter reformasjonen endra prestane reaksjonsmåte mot syndarar frå tilgjeving til straff ‒ før straffa vart erstatta av formaning utan domsmakt på slutten av 1700-talet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

1920-årene ble et av de mest dramatiske tiårene for norsk økonomi. Likevel var politikerne nærmest fraværende i de viktigste beslutningene om norsk pengevesen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Gjennom storparten av 1800-tallet snakket mange om en norsk «stamme», en «nasjon», et «folk». I mellom­krigs­tida var «rase» blitt et helt gjengs begrep – men det kom også under skarp kritikk.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

De store vitenskapelige gjennombruddene fra slutten av 1800-tallet gjorde vitenskapsmenn til de nye ekspertene. Men vitenskapeliggjøring av samfunnet kunne også ha mørke sider.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Oppløsningen av unionen med Sverige i 1905 gjorde Norge til en fullt sjølstendig stat. Men hva innebar det å være en egen nasjon, hva ville det si å være norsk?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I januar 1814 var Norge eneveldig styrt fra København. I november hadde Norge full frihet i innenrikspolitikken og en radikal grunnlov. Hva skjedde?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge bygde videre på viktige tradisjoner også etter 1814.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Grunnloven av 1814 innførte ikke demokrati i moderne forstand. Likevel blir den feiret som startpunktet for det norske demokratiet. Hvorfor?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Har Hrothgar, hallen der hendingane i diktet Beowulf går føre seg, verkeleg eksistert? Ting tyder på at dei fan­ta­si­ful­le skildringane har røter i verkelege hendingar i Dan­mark på 500-talet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Storindustriell utnyttelse av Norges vannkraftressurser og økt produktivitet gjennom modernisering ble myndighetenes fremste middel for å skape økt velstand og større sosial rettferdighet i etterkrigstiden.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

De første tiårene etter andre verdenskrig var de tradisjonelle medienes storhetstid i Norge.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Arkeologene har som regel gitt ulike kulturer navn ut fra en bemerkelsesverdig gjenstandsform som knyttes til regionen og epoken. Bak kulturnavnene gjemmer det seg ulike måter å leve på.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ut gjennom merovingartida hamna makta i samfunnet i hendene på færre herskarar, og dei var rikare og mek­tig­are enn før.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Mange av de om lag 10 000 krigsbarna som ble født under krigen, fikk en vanskelig start i livet. Da krigsbarn i 1980-årene begynte å stå fram med livshistoriene sine, ble de møtt med sympati. Deres skjebner ble et sentralt tema i samfunnsdebatten.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Menneskerettigheter ble viktig i norsk utenrikspolitikk fra slutten av 1970-tallet. Men det var ikke alltid enkelt å arbeide for å utbre respekt for disse.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Jakten på vellykkede utviklingsstrategier ga en norsk bistandspolitikk i stadig endring. Men én ting holdt seg: antallet norske bistandskroner økte.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Bekymringen over de globale miljøproblemene økte hos mange fra 1980-årene. Men de nasjonale utslippene fortsatte likevel å stige.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Omfattende visjoner og ambisiøst bistandssamarbeid: 1970-tallet var de store prosjektenes tid i norsk bistand.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Opplysningstid og revolusjoner på 1700-tallet hadde brakt nye ideer om samfunnsborgeren med vekt på det enkelte individets rettigheter og plikter. Men skulle de moderne frihetene kun gjelde for menn?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På 1800-tallet ble det for alvor utviklet en norsk nasjonal identitet. Men mange av de nasjonale symbolene ble lånt fra utlandet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Lavere porto, utbygging av rutenettet og en mer skrivefør befolkning gjorde perioden 1850–1920 til Postverkets store tid. Posten ble en del av store og små øyeblikk i nordmennenes liv.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fra slutten av 1800-tallet fikk mange nordmenn en sterkere identitet knyttet til landsdelen de bodde i. Særlig i Nord-Norge og på Sørlandet utviklet folk et dypere regionalt fellesskap.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Gjenoppbygningen av Norge etter annen verdenskrig forsterket de økonomiske og sikkerhetspolitiske båndene til de vestlige stormaktene. Opposisjon mot den vestorienterte utenrikspolitikken oppstod i deler av alle partier.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Gaver og lån gjennom den amerikanske Marshallhjelpen var avgjørende for den raske gjenoppbyggingen av Norge etter krigen. Likevel ønsket regjeringen først å takke nei til hjelpen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norges bistandshistorie startet for alvor med Stortingets vedtak i 1952 om å etablere Indiafondet. Vedtaket vakte internasjonal oppsikt, og i Danmark og Sverige både beundring og misunnelse.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kristenfolket gikk inn i etterkrigstiden med optimisme. Men det viste seg at samholdet og prestisjen fra mot­stands­kampen under okkupasjonen ikke uten videre lot seg veksle inn i oppslutning og anseelse i fredstid.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Etter 1945 drømte mange om at de harde politiske stridighetene i fagbevegelsen nå skulle være over. En kort stund så det også lyst ut, men uenighet om økonomisk politikk og den kalde krigen splittet bevegelsen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Historikerne har tradisjonelt oppfattet embetsmenn og borgere som to forskjellige grupper, i virkeligheten gled de ofte over i hverandre.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Små bitar gull funne innomhus på gardar som sann­syn­leg­vis har vore sete for rike slekter, fortel om ei sa­man­slut­ning av politisk, juridisk og religiøs makt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I Sverige oppsto det under andre verdenskrig et eget Norge i eksil, etter hvert som et økende antall flyktninger gikk over grensen og det ble bygd opp en omfattende norsk administrasjon i nabolandet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Grunnloven fikk i mai 2014 flere nye bestemmelser om menneskerettigheter. Inntil 200-årsjubileet for Grunnloven sto slike bestemmelser imidlertid spredt, og det var nokså tilfeldig hvilke som var tatt inn.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1994 stemte et flertall igjen imot norsk medlemskap i det europeiske samarbeidet. Gjennom EØS-avtalen har Norge likevel blitt det landet som er mest integrert i EU uten å være medlem.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Professoratet i konflikt- og fredsforskning ved Universitetet i Oslo skapte lite fred og mye konflikt. Gjennom tre tiår raste opphissete debatter om fredsforskning på universitetet, i det politiske miljøet og i offentligheten.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ikkje før i 1975 fekk nordmennene velje representantane til fylkestinga sine. I tiåra som følgde, skulle nye reformer gjere fylkeskommunens framtid uviss.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kommunistene ønsket å drive sabotasje mot okku­pasjons­makten under andre verdenskrig, men ble avvist av den øvrige hjemmefronten fram til sommeren 1944.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Nyordningen av 25. september 1940 var startskuddet til en nazistisk offensiv med sikte på å innføre nasjonal­sosialismen i Norge. Statsansatte ble presset inn i Nasjonal Samling (NS) eller, i det minste, presset til lojalt å iverksette de nye makthavernes forordninger og vedtak.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I den nazistiske ideologien var nordmenn et rasemessig høytstående folkeslag. Under okkupasjonen organiserte derfor SS fødehjem og rekrutterte nordmenn som «germanske» kolonister i det okkuperte øst.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I stedet for å munne ut i et kaotisk sluttoppgjør endte krigen i Norge i ordnede former, uten blodsutgytelser. Den militært overlegne okkupanten overga seg uten å gjøre væpnet motstand.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

«Drikk og lev vel» sier den greske innskriften på et glass­beger som ble lagt i en grav på Tu i Rogaland, antakelig i slutten av romertid (325–475 e.Kr.). Gjestebud med mye god mat og drikke var svært sentralt for eliten i romertid (0–400 e.Kr.).

Publisert 25. nov. 2015 12:00

De formet vakre gjenstander få hadde sett maken til, for å møte den økende etterspørselen etter statusobjekter. Finsmeden og keramikeren ga kunsthåndverk en ny dimensjon i romertid (0–400 e.Kr.).

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I romertiden ble kostbare gaver utvekslet mellom ledere på ulike nivåer, og dette var grunnleggende for å utøve makt og oppnå posisjoner. For å få, måtte du gi.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I løpet av høymiddelalderen vokste kongedømmet og kirken fram som riksomfattende institusjoner. Overalt i landet fikk folk føle nærværet til representanter for de to organisasjonene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Med moderniseringen av Norge fulgte økt interesse for kosthold, helse og hygiene. Husmødrene ble nøkkel­personer i arbeidet for befolkningens sunnhet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I de siste 15 årene av unionen mellom Norge og Sverige ble politikken i og mellom de to landene stadig mer preget av unionsstriden.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På slutten av 1800-tallet erobret den sammensatte norske venstresiden det nasjonale som kampsak. Samtidig var det intern strid om hva som var viktigst i den nasjonale kampen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I Norge ble omlag 350 innbyggere henrettet under hekse­prosessene på 1500- og 1600-tallet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Reformasjonen vart ikkje innført over natta. Det tok over hundre år før innhaldet i den nye religionen var på plass. Tida 1520‒1650 blir kalla konfesjonaliseringa, det vil seia grunnfestinga av den nye konfesjonen, eller trusretninga.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Første verdenskrig og etterkrigskrisene skapte et mer nasjonalistisk og innadvendt klima i mange land. Samtidig hadde mange nordmenn fortsatt kontakt med omverdenen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Under eneveldet ble alle sentrale statsinstitusjoner samlet i København. I 1800 stod dermed det geografiske Norge uten sentrale sivile maktorganer.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Uten korn stoppet det norske bondesamfunnet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den svenske kronprins Carl Johans politikk var en viktig årsak til at Norge fikk en grunnlov i 1814 og deretter både havnet i union med Sverige og fikk beholde Grunnloven.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Både entusiasme og skepsis preget nordmenns syn på USA ved begynnelsen av den kalde krigen. Amerikanerne brukte blant annet kulturelle virkemidler for å vinne økt støtte i den norske befolkningen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Menn som har seksuell omgang med andre menn, har ganske sikkert eksistert i Norge til alle tider, men man kjenner svært få eksempler på det i det historiske kilde­materialet før etter midten av 1800-tallet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

1790-årene var en tid for vitale debatter om brennbare politiske temaer, til tross for at trykkefrihet ikke var lovfestet i det dansk-norske eneveldet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Under napoleonskrigene ble det opprettet en egen regjering for Norge – den midlertidige regjeringskommisjonen. Førte denne til en egen norsk politikk, eller ble den kontrollert fra Danmark?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Krigen mellom Sverige og Norge i 1814 varte bare i to uker, men hadde stor politisk betydning. Den viste at partene heller ville forhandle enn kjempe en blodig krig.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1814 ble næringsfrihet grunnlovsfestet i Norge. Med tiden skulle både menn og kvinner ta del i denne. Men likestilling i moderne forstand fremmet næringsfriheten ikke.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Vi snakker ofte og gjerne om hvor ukorrupt og tillits­basert den norske kulturen er. Kanskje er dette riktig i dagens samfunn, men det har ikke alltid vært slik.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Internasjonale avtaler har vært viktige for utviklingen av samenes rettigheter i Finnmark. Men det tok lang tid før Norge ble en pådriver for slike avtaler.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I middelalderen kunne helgener som ikke stilte opp med mirakler i nødens stund være ille ute.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Gifte kvinner var del av to slekter – sin biologiske og sin inngiftede slekt. Dette kunne skape lojalitetskonflikter dersom slektene havnet i klammeri med hverandre. Selv ikke dronninger var unntatt fra slike dilemmaer.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I Vesten er skillet mellom privatperson og offentlig em­bete resultat av en århundrelang utvikling, der middel­alderen bare utgjør startpunktet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Hva skjedde med hevnen i middelalderen?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kelternes kultur og ikke minst enestående og ka­rak­ter­is­t­iske kunsthåndverk preget store deler av Mellom- og Nord-Europa i det siste årtusenet før Kris­tus. Også i Norge var innflytelsen fra kelterne tydelig.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I bronsealderen (1700-500 f.Kr.) regjerte høvdingene. De kontrollerte tilgangen på bronse og utførte storslagne ritualer. Men hvor ble det av dem i førromersk jernalder (500 f.Kr - 0)?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Siste halvdel av 1800-tallet var en tid da verden utenfor hjembygda rykket nærmere. Nybyggersamfunn i Minne­sota og misjonsmarken i Zululand ble en del av den norske hverdagen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Stemmerett for kvinner var ikke noe tema i de første 75 årene av Grunnlovens historie. Da debatten begynte, kom gjennombruddene fort.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På 1800-tallet ble de frivillige organisasjonene et viktig ledd mellom myndighetene og innbyggerne. Organisasjonene fungerte blant annet som skoler i demokrati for befolkningen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den politiske venstrebevegelsen ble understøttet av en kulturnasjonalistisk ideologi.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Etter oppløsningen av unionen med Sverige måtte Norge utarbeide en egen utenrikspolitikk. Dette var utfor­drende i en internasjonal situasjon som var preget av både globalisering og rivalisering mellom stormaktene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

1500-tallet var en ny fase i dødelighetens historie.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ved Svanviken arbeidskoloni skulle «omstreiferfamilier» vennes til et liv som fastboende. Oppholdet var preget av kontroll og umyndiggjøring.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Representantene på Eidsvoll mente at retten til å bestemme statsformen lå hos folket selv, ikke hos en konge eller fyrste.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Frem til 1814 var Norge blant de landene i Europa som skrev ut flest soldater og matroser i forhold til folketallet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Embetsstandens store innflytelse i Norge var et produkt av dansketiden.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Både før og etter 1814 samla norske bønder seg i protest. Opprør kunne straffes hardt, men myndighetene aksepterte mindre protester.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Danmark-Norge drev aktivt slavehandel, og titusener av slaver ble satt i arbeid i de dansk-norske koloniene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den franske Nasjonalforsamlingen etter revolusjonen i 1789 opphevet privilegiene i standssamfunnet. Allmenne menneskerettigheter skulle nå bli del av det moderne lovverket, også i Norge.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kårordningen kan vi kalle pensjonsordningen på landsbygda i Norge på 1800-tallet, og for fattige og syke fantes det sosiale ordninger.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Perioden fra 1807 til 1814 var nødstid i store deler av Norge. Den britiske blokaden stanset livsviktig kornimport. Uår og krig med Sverige gjorde situasjonen verre.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I perioden mellom år 550 og 650 bygde ein færre grav­haug­ar enn før, og gravene vart enklare. Dei mek­tig­as­te blei endå mektigare, men behovet for å vise makt gjen­nom storslåtte graver synest å ha blitt mindre.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Vi lever i dag i en velferdsstat verden aldri har sett maken til. Hvordan begynte det egentlig?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Erotikk og død ser ut til å være tett sammenvevd i jern­alder­ens forestillingsverdener. 

Publisert 25. nov. 2015 12:00

De første århundrene av førromersk jernalder (500 f.Kr – 0) var alle tilsynelatende like, som i en urkommunistisk drøm. Så skjedde det noe, og forskjellene mellom men­nes­ker og behovet for å markere dem ble til­syne­lat­ende større.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I førromersk jernalder (500 f.Kr – 0) gravla de sine døde i enkle branngraver uten kostbare gjenstander, store hauger, røyser eller høye bautaer. Men ritualene og forestillingene omkring døden var likevel komplekse.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I førromersk jernalder (500 f.Kr – 0) ble noen mennesker senket i myrhull og tjern. Ble de ofret til gudene? Eller var det en straff?