Nettsider med emneord «kommunikasjon og kunnskap»

Publisert 18. okt. 2019 15:35

Moderne rettsmedisin har sine røtter i rettsforfølgelsen av det store antall kvinner mistenkt for barnemord på 17- og 1800-tallet.

Publisert 16. aug. 2019 14:31

Fraktfart med jekter var alminnelig langs kysten fra Vestlandet og nordover fra middelalderen og fram til slutten av 1800-tallet. Den nordlandske jektefarten er mest fremtredende ettersom den brakte tørrfisk, Norges fremste eksportvare, ut til markedet.

Publisert 4. apr. 2019 13:27

Trykkekunsten og trykte bøker kom til Europa på 1400-tallet, men fortsatt ble bøker av mange slag skrevet for hånd. I det vi kaller «kunnskapsbøker» ser vi at folk har samlet gode råd og skrevet dem ned. Noen av disse bøkene var svartebøker med magiske formularer.

Publisert 14. feb. 2019 16:30

Kongesagaer er fulle av løgn og forvrengninger av sannheten. Hvordan kan historikere likevel bruke dem som kilder?

Publisert 7. des. 2017 16:49

Statens vegvesen samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig, noe som ga Norge en styrket infrastruktur. Mange av de som gjennomførte arbeidet, blant dem jugoslaviske og sovjetiske fanger, jobbet under forferdelige forhold og måtte bøte med livet.

Publisert 19. okt. 2017 18:02

I følge en lokal tradisjon ble Christian Hansen Ernst, den såkalte “negerpostmesteren”, stukket ned og drept på åpen gate i Kragerø natten til 17. august 1694. Ifølge historikere er det høyst usikkert om drapet faktisk fant sted. Kildekritikk er sakens kjerne. 

Publisert 17. feb. 2017 09:00

Var du anklaget for å ha begått et lovbrudd i middelalderen var du ikke uskyldig, men skyldig til det motsatte var bevist. Ansvaret for å bevise din uskyld lå på deg selv. Men hvordan gjorde du det?

Publisert 21. des. 2016 12:00

Under krigen økte postmengden, postkontorene ble viktigere enn noen gang og overskuddet ble rekordstort. Samtidig medførte krigstiden store vanskeligheter, og et betydelig antall postfunksjonærer mistet livet.

Publisert 14. des. 2016 15:00

Mellom 1274 og 1276 ble hele Norge, som ett av de første kongerikene i Europa, samlet under én lov. Hvordan så den ut?

Publisert 8. nov. 2016 12:00

Den eldste illustrasjonen vi har av en norsk by er over 400 år gammel og viser oss Bergen. Bildet gir mye interessant informasjon, men er ikke helt å stole på.

Publisert 22. juli 2016 12:27

I over fire hundre år har medisiner vært å få på apotek i Norge, men før 1930 hadde få av legemidlene særlig effekt. Til gjengjeld var de første apotekene mye mer enn bare medisinutsalg.

Publisert 9. apr. 2016 00:02

Norske borgere opplevde i okkupasjonsårene en dramatisk endring i den daglige nyhetsstrømmen: avisen de hentet på dørmatta eller i postkassa forsvant eller ble forandret.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Offentlig diskusjon og eneveldig kongemakt var ikke nødvendigvis motsetninger.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Grunnloven av 1814 erklærte at trykkefrihet skulle finne sted i Norge. Enhver skulle kunne snakke fritt om ethvert emne, også om statsmaktene. Likevel var det noen som mente at trykkefriheten ikke gjaldt for alle.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Etterkrigstidens arbeidsskole skulle lære barna å skape i stedet for å kopiere. Derfor måtte læring oftere skje utenfor klasserommet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Personbilen ble et vanlig syn i Norge mellom 1950 og 1970. Den endret reisevaner, måten varer ble fraktet på, hvor folk bodde, og hva de gjorde på fritiden.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

For 3700 år sidan, ved Rhinen sine kjelder, høgt i dei sveitsiske Alpane: ei sverdklinge med grep og naglar vert modellert i voks. Figurane vert de­ko­re­r­te, varsamt pakka inn i eldfast leire og varma opp til glødande raudt. Opp i støypeforma tømmer dei så ei 1100 grader varm kvitglødande blande ‒ frå kopargruvene i Alpane og tinngruvene i England.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det var bilder av tamdyr som okse og hest, pløye- og vogn­scener og de mange solsymbolene, som ledet ar­keo­logene tidlig på 1900-tallet til teorien om at berg­kunsten i Østfold og Båhuslen var uttrykk for bondens frukt­bar­hets­kult.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Skrift var et uvanlig medium i høymiddelalderen. Det ble brukt av kongemakt og kirke. I senmiddelalderen begynte norske bønder gradvis å lese og skrive.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

«Posten skal fram», lyder slagordet. Men på 1500–1600-tallet var spørsmålet like mye hvordan posten skulle fram.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Å spre informasjon tok tid i et relativt lavteknologisk samfunn som Norge på begynnelsen av 1800-tallet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1807 gav kongen for første gang tillatelse til å produsere nyheter i norske trykkerier. Det ble et skritt mot oppløsningen av Danmark-Norge.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1395 skrev biskopen i Oslo et formanende brev til bøndene i Øvre Telemark: De var ukristelige og dessuten de mest voldelige i Norge. Var det hold i biskopens dom?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den norske humanismens periode var kort, men dens pedagogiske virkning var varig.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Jordbruket kom til Norge rundt 3950 f.Kr., da Skan­di­navias første jordbrukskultur ble etablert i området rundt Oslofjorden.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

«Jamstillingsvedtaket» er prinsippvedtaket som gav nynorsk offisiell status. Det vart gjort 12. mai 1885 etter ein av dei lengste og mest omfattande språkdebattane i Stortinget si historie.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

De store vitenskapelige gjennombruddene fra slutten av 1800-tallet gjorde vitenskapsmenn til de nye ekspertene. Men vitenskapeliggjøring av samfunnet kunne også ha mørke sider.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

IT-alderens bekymring for rå, anonym nettdebatt hadde sitt tilsvar på 1700-tallet: Tidsskriftet, et helt nytt medium, gav støtet til en medierevolusjon.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Folk som bodde i Norge i bronsealderen, kunne ikke skrive og lese. Dermed har de heller ikke etterlatt seg noe skriftspråk. Likevel vet språkforskerne en hel del om dette tapte språket og ordforrådet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Allmueskolen ble en del av den statlige disiplineringen, men den møtte store lokale utfordringer.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kan man mene at det virkelig fantes trollfolk i det førmoderne samfunnet?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I den raskt voksende norske middelklassen ble mange nordmenn sin egen lykkes smed. Utdanning var nøkkelen for dem som ikke lenger ønsket å arve yrket til foreldrene sine.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I senmiddelalderen forsvinner sagalitteraturen i Norge. Sporene etter eliten er som alltid de tydeligste, spor etter folkekulturen må søkes i langt senere eventyr og folkeviser.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kelterne bar store halsringer i gull eller bronse. Hals­ring­ene var symboler på makt og status, men også på det gud­dommelige.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I tiden før bronsealderen ble det utviklet skip som kunne padles over Skagerrak. Slik gikk det ikke bare fortere å komme fra Rogaland til Jylland, men det oppsto nye maritime nettverk som åpnet for helt nye impulser.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Både folk og samfunn har bruk for den kunnskapen som skolen kan gi, mente stadig flere i tiåra rundt 1850. Derfor ble utbygging av skolevesenet en viktig oppgave for den unge norske staten. Men hva skulle elevene lære? Det stod det strid om.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det er et stort mentalt sprang å seile uten landkjenning – et sprang menneskene i eldre steinalder ikke våget eller ønsket. Det fikk store konsekvenser for historien.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det ble under okkupasjonen 1940–1945 utgitt omtrent 300 illegale aviser i Norge i alt, undergrunns­publi­ka­sjoner som vandret fra leser til leser under mottoet: «Send den videre!»

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Enevoldsstaten hadde monopol på politisk informasjon. Likevel fantes det uformelle kommunikasjonsnettverk i Norge. Disse fikk direkte politisk betydning i 1814.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fengslingen av Marcus Thrane gjorde at kvinnen bak ham trådte frem i lyset. Josefine Thrane trådte da til som redaktør for Arbeider-Foreningernes Blad.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1811 fikk Norge for første gang et eget universitet. Hvorfor var det en så viktig hendelse i samtiden?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Om lag 90 norske kommunister deltok i en langvarig ideologisk opplæring i Moskva i mellomkrigstiden. Etter andre verdenskrig var opplæringsvirksomheten mer sporadisk og foregikk i andre former.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Konfirmasjonsordningen innebar nye krav til skolegang.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Innføringen av en vaksine mot kopper har spart millioner av menneskeliv siden 1796. Norge var tidlig ute med å ta i bruk denne forebyggingsmetoden.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

En utdanningsrevolusjon fant sted i Norge i 1800-tallets siste tiår. Skoletilbudene ble flere og bedre, allmenn­utdanningen ble sekularisert, og de første viktige skrittene ble tatt mot en mer likestilt utdanning.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Andre verdenskrig var den blodigste og mest ødeleggende militære konflikten noensinne, men krigen førte også med seg en rekke teknologiske og vitenskapelige nyvinninger som skulle få store samfunnsmessige konsekvenser.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

En bølge av kvinneopprør skyllet over landet fra slutten av 1960-tallet. Etterkrigsgenerasjonens døtre var nådd voksen alder og ønsket en annen orden. Hvordan gjorde de seg gjeldende, og hva resulterte opprøret i?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fra omkring 1970 erobret kvinnene utdanningssystemet. Dette snudde langt på vei opp ned på gamle oppfatninger om forholdet mellom kjønnene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge er et langt, kupert og tynt bosatt land som lenge hang dårlig sammen. Dette ble langt på vei overvunnet gjennom utbygging av kommunikasjoner, standardisering og framvekst av landsomfattende organisasjoner.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge ble et enklere land å ferdes i utover på 1900-tallet. Ved hjelp av jernbane, biler, busser, sykler og andre kommunikasjonsmidler ble samfunnet bundet tettere sammen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Selv om Norge var blitt én stat, manglet lenge økonomisk, kulturell og nasjonal enhet. Dette forandret seg i siste halvdel av 1800-tallet – mye på grunn av en målrettet offentlig politikk.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

For at retten skulle fungere, trengtes det nye lover.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På 1700-tallet underviste læreren på bøndenes nåde.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1855 satte Høyesterett den norske kampen for allmenn stemmerett på vent i nesten 50 år da den dømte medlemmer fra Arbeiderforeningene for å ha forsøkt å omstyrte staten.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Båten er en av menneskehetens største oppfinnelser. De eldste sporene etter båtliv finnes i Norge. Det er vårt unike bidrag til verdenshistorien.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Siste halvdel av 1800-tallet var en tid da verden utenfor hjembygda rykket nærmere. Nybyggersamfunn i Minne­sota og misjonsmarken i Zululand ble en del av den norske hverdagen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På 1800-tallet fikk nye grupper av fagfolk en viktig politisk rolle i moderniseringen av det norske samfunnet, økonomisk og sosialt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norges kyst er mer enn 2000 kilometer lang. Her har det reist mennesker i over 12 000 år.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Hadde Danmark-Norge noen opplysningstid? Det er til en viss grad et definisjonsspørsmål.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den norrøne kulturen var lenge en muntlig kultur. Med kristendommen kom boka og skriften inn med full tyngde.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På 1800-tallet ble de frivillige organisasjonene et viktig ledd mellom myndighetene og innbyggerne. Organisasjonene fungerte blant annet som skoler i demokrati for befolkningen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ytringsfriheten i Norge ble ikke oppfunnet med grunnlovfestingen i 1814. Den hadde lenge blitt diskutert og praktisert, særlig i 1700-tallets tidsskrifter.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Å øke lese- og skriveferdighetene i befolkningen var et viktig mål for myndighetene på 1800-tallet. Slik ble spørsmålet om brevporto en politisk stridssak.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Før den industrielle revolusjon levde folk uten stress og mas, har det vært hevdet, selv om de kunne jobbe hardt og lenge i onnene. Med fabrikken og fabrikkfløyta fulgte så tidsdisiplinen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Lavere porto, utbygging av rutenettet og en mer skrivefør befolkning gjorde perioden 1850–1920 til Postverkets store tid. Posten ble en del av store og små øyeblikk i nordmennenes liv.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Moderne reklame og propaganda slo igjennom i Norge i mellomkrigstida og bidro med spirer til forbrukssamfunnet og moderne politisk kommunikasjon.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

En propagandakrig om Norge utspilte seg rundt 1814: Svenske myndigheter forsøkte å påvirke nordmennene til fordel for en norsk-svensk union, men argumentene ble imøtegått og latterliggjort både i Danmark og i Norge.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I første halvdel av 1900-tallet ble stadig nye terapier forsøkt i psykiatrien. Få pasienter ble bedre, mange ble ødelagt av smerter, angst og invaliditet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den lengste førhistoriske runeinnskrifta vi kjenner, vart funnen i Sogndal i 1917. Innskrifta viser at språket gjekk gjennom ei rivande utvikling frå slutten av 300-talet og fram til 600-talet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Runene er de eldste skrifttegnene vi kjenner fra Skan­di­navia. De ble laget for å skjæres i tre, men er bevart på stein, bein og metall. Runer kunne fremme magiske besvergelser og skape evige minnesmerker over døde «brødtryggere».

Publisert 25. nov. 2015 12:00

400-tallets asiatiske rytterkrigere, som under ledelse av Attila underla seg store deler av Europa og truet selv det romerske imperiet, er kjent under navnet hunnere. Om­fat­tet deres maktsfære også Skandinavia?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Luthers prinsipper reformerte også skolesystemet, men lenge foregikk undervisningen på latin og var kun for en liten gruppe elever. I 1607 kom en ny læreplan som alle skoler og lærere måtte forholde seg til.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det var organisert skyteundervisning ved norske skoler fra 1907. Kongsberg Våpenfabrikk produserte en egen guttekarabin, og gjennom våpentrening skulle guttene læres opp til å bli dyktige fedrelandsforsvarere.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kvinner stod for det første ordentlige ungdomsopprøret i den vestlige verdenen. 1920-årenes frekke og utagerende piker dyrket et frigjøringsprosjekt som også banet vei for forbrukersamfunnet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Klær skapte folk – også i romertid (0–400 e.Kr.). Eliten smykket seg med rangsymboler, slik at ingen var i tvil om hvem som hadde høyest status og mest makt. Det kunne alle se.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Knud Knudsen (1812–1895) var lærar, lingvist og språkreformator. Arbeidet hans med oppnorsking av det danske skriftspråket i Noreg la grunnlaget for utskiljinga av riksmål/bokmål.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Professoratet i konflikt- og fredsforskning ved Universitetet i Oslo skapte lite fred og mye konflikt. Gjennom tre tiår raste opphissete debatter om fredsforskning på universitetet, i det politiske miljøet og i offentligheten.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Johann Friedrich Struensees liberale reformer på 1770-tallet ble hans endelikt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

De første tiårene etter andre verdenskrig var de tradisjonelle medienes storhetstid i Norge.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

1790-årene var en tid for vitale debatter om brennbare politiske temaer, til tross for at trykkefrihet ikke var lovfestet i det dansk-norske eneveldet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I løpet av mellomkrigstida økte antallet barn som fikk mer enn sju års skolegang, og privatskolene forsvant. Likevel var det fortsatt store forskjeller.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Utdanningsnivået i den norske befolkningen økte med eksplosjonsartet kraft etter krigen. I skoleåret 1945/1946 var det drøye 15 000 gymnasiaster i Norge. Tretti år senere var tallet nær firedoblet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I vikingtiden strømmet folk fra Skandinavia ut i verden. De plyndret, handlet, kriget, oppdaget og erobret nytt land, bygde gårder og grunnla byer.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Trykkefrihet bør finne sted, het det i Grunnlovens § 100. Paragrafen er blitt vurdert som en av de viktigste i hele Grunnloven.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Da staten begynte med faste tellinger av menneskene i Norge i 1801, la den også igjen spor som forteller hva den ville med nasjonen.