Nettsider med emneord «Sosiale forhold»

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Stat og kommune bygget i etterkrigstiden ut et sosialt sikkerhetsnett som skapte trygghet for den enkelte. Samtidig førte en jevnt fordelt økonomisk vekst til bedre helse og økt livsutfoldelse for brede folkegrupper.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På 1900-tallet anså mange «omstreiferne» som en trussel mot samfunnets sosiale og moralske orden. En målrettet politikk skulle endre deres kultur og livsform.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Lobotomi ble en utbredt og anerkjent psykiatrisk behandlingsform i Norge på midten av 1900-tallet. Mange pasienter døde eller fikk skader av behandlingen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I første halvdel av 1900-tallet ble stadig nye terapier forsøkt i psykiatrien. Få pasienter ble bedre, mange ble ødelagt av smerter, angst og invaliditet.

Publisert 9. apr. 2016 00:02

Okkupasjonsregimet forsøkte å drive igjennom en nasjonalsosialistisk revolusjon i Norge, men fremstøtet utløste protester og motstand fra grupper som nektet å underkaste seg nazistisk styre og innflytelse.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Spørsmålet burde løses «omtrent slik som jødespørsmålet er blitt det», mente sentrale NS-folk.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

En bølge av kvinneopprør skyllet over landet fra slutten av 1960-tallet. Etterkrigsgenerasjonens døtre var nådd voksen alder og ønsket en annen orden. Hvordan gjorde de seg gjeldende, og hva resulterte opprøret i?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Seksualiteten kunne være nært knyttet til maktforhold i høymiddelalderen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

«Drikk og lev vel» sier den greske innskriften på et glass­beger som ble lagt i en grav på Tu i Rogaland, antakelig i slutten av romertid (325–475 e.Kr.). Gjestebud med mye god mat og drikke var svært sentralt for eliten i romertid (0–400 e.Kr.).

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kjærlighetsforhold kunne være sammensatte også i det norrøne Norge, men det førte ikke nødvendigvis til kaotiske tilstander.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Vikingtidssamfunnet var sterkt lagdelt. Det var enorme forskjeller på fattig og rik, men det var mulig å bevege seg oppover eller nedover på rangstigen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Hvilken rolle og status barn har hatt, og når de ble ansett som voksne, har variert over tid og mellom ulike steder. I romertida (0–400 e.Kr.) ble noen barn født med høy sta­tus, de andre finner vi få spor etter.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I romertida (0–400 e.Kr.) oppstår antakelig det vi i dag vil kalle en gård, med faste åkrer, tun og inngjerdinger, men den var fremdeles ganske annerledes enn de fore­stil­ling­ene mange har om den nasjonalromantiske 1800-talls­gården.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1950 var 13 prosent av alle nordmenn i førskolealder og bare åtte prosent over 67 år. I dag er dette snudd på hodet. 

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Sommeren 1942 kom de første jugoslaviske fangene til Norge for å bygge veier. De fleste døde i løpet av det første året.

Publisert 7. des. 2017 16:49

Statens vegvesen samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig, noe som ga Norge en styrket infrastruktur. Mange av de som gjennomførte arbeidet, blant dem jugoslaviske og sovjetiske fanger, jobbet under forferdelige forhold og måtte bøte med livet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det er en myte at det norske samfunnet i vikingtiden var et ættesamfunn. Vennskap var det viktigste sosiale båndet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

«Johannes» ble psykiatrisk pasient i 1924. I 1947 døde han av behandlingen. Da hadde legene i mange år forsøkt å kurere ham med flere risikofylte terapier.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fra 1916 til 1927 var det forbudt å kjøpe brennevin i Norge. Det sosialpolitiske tiltaket hadde i utgangspunktet stor folkelig oppslutning, men handelsproblemer og kriminalitet undergravde ordningen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Rundt 1500 «omstreiferbarn» ble fjernet fra sine foreldre i perioden mellom 1900 og 1960. De skulle reddes fra «livet på landeveien».

Publisert 27. jan. 2017 10:00

Under okkupasjonsårene var det stor rift om de finere alkoholvarene og køståing utenfor Vinmonopolet kunne gå på helsa løs. Ved flere tilfeller ble det innført forbud mot å stille seg i kø før et bestemt klokkeslett på morgenen, noe som resulterte i regelrette gateslag.

Publisert 31. mars 2017 12:00

I 1794 kom det noe over 20 millioner meksikanske småkryp til Christiania. De farget, bokstavelig talt, byen rød.

Publisert 10. jan. 2018 13:38

I vikingtid og middelalder var bolighusene i Norge mørke, kalde og røykfulle. Da peis og pipe ble tatt i bruk på 1600- og 1700-tallet ble inneklimaet og boforholdene revolusjonert.

Publisert 30. aug. 2018 13:09

På 1600-tallet kom ei lita gruppe finske innvandrere til Øst-Norge. I de store skogsområdene rundt og øst for Oslo slo de seg ned, i håp om å skape ei framtid for seg selv og sine. Skogen ga dem et levebrød, men la også grunnlaget for konflikter og uro.

Publisert 28. mars 2019 14:59

Årene fra Napoleonskrigene og frem til 1870-tallet var stort sett gode år for norske fiskere. Aldri tidligere hadde så mange mennesker vært sysselsatte med fiskeri- og  fisketilvirking i Norge. De fleste drev fiske kombinert med jordbruk.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

De fleste mennesker i middelalderen bodde på en gård i en bygd. Bygda dannet den umiddelbare og viktigste rammen rundt menneskenes liv.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Vikingtidens skipsgraver gir et enestående innblikk i den vakre utsmykningen som eliten omga seg med. Smykker av metall, glass og edle steiner viser at også «folk flest» satte pris på det vakre i livet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Var det fangstfolkene som i løpet av yngre steinalder gikk over til å bli bønder, eller ble fangstfolkene fortrengt av bønder som innvandret?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge regnes ofte som et land av selveiende bønder. Dette er sant – noen steder i landet. Det skapte robuste lokalsamfunn og god produksjon.

Publisert 19. okt. 2017 18:02

I følge en lokal tradisjon ble Christian Hansen Ernst, den såkalte “negerpostmesteren”, stukket ned og drept på åpen gate i Kragerø natten til 17. august 1694. Ifølge historikere er det høyst usikkert om drapet faktisk fant sted. Kildekritikk er sakens kjerne. 

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Gården var grunnenheten i vikingtidssamfunnet. Den var stedet hvor de aller fleste levde, og en arbeidsplass for hele familien.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

De aller fleste menneskene i middelalderen bodde på en gård. Ordet for bonde – búandi – betyr fastboende.

Publisert 30. aug. 2017 13:00

«I sin brutale enkelthet er problemene følgende: Til en befolkning på 70 000 mennesker står det igjen hus til vel 10 000 mennesker.»

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge ble en europeisk pioner for barns rettigheter i 1915. Sosialminister Johan Castberg ga navn til lovene som skulle sikre levekårene til barn født utenfor ekteskap.

Publisert 26. feb. 2019 16:10

Sex før ekteskap, kjent som leiermål, var strengt forbudt i Norge på 16- og 1700-tallet. Likevel var leiermål et av de vanligste lovbruddene i perioden.

Publisert 25. okt. 2019 09:54

Skuter og skippere fra Sør- og Østlandet spilte en avgjørende rolle i de norske jernverkenes råvaretilgang på 1700-tallet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I byer bodde menneskene tett sammen og drev med andre sysler enn jordbruk. Samtidig var byen en integrert del av middelaldersamfunnet der eliten samlet og brukte det materielle overskuddet sitt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Levestandarden økte i Norge mellom 1870 og 1914, selv om mange fremdeles var fattige. Nordmennenes leve­måte ble samtidig mer moderne.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Pulsslagene i det norske samfunnet gikk stadig raskere mot slutten av 1800-tallet. På bygdene opplevde folk endringene i økonomi og levevis som dramatiske.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1395 skrev biskopen i Oslo et formanende brev til bøndene i Øvre Telemark: De var ukristelige og dessuten de mest voldelige i Norge. Var det hold i biskopens dom?

Publisert 16. aug. 2019 14:20

De eldste kokebøkene i Norden inneholder oppskrifter til matretter som har stått på de rikes bord. Matrester som er funnet i middelalderbyene viser at kostholdet var variert for folk flest.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

En huleboer oppfattes i dag gjerne som noe primitivt og negativt, men gjennom hele jernalderen (500 f.Kr–1050) bodde det folk i huler og hellere. Hvem var de?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Høsten 1349 kom pesten til Norge. Pesten skulle komme til å danne et tidsskille, for den førte til at den langvarige veksten det siste tusenåret fikk en brå slutt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge var ikke noe ensartet rike i senmiddelalderen: Ulike naturvilkår og avstander til maktens sentrum gjorde landet til et lappeteppe av forskjellige regioner, med konkurrerende jordeiende eliter.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Merovingertiden og vikingtiden forbindes ofte med plyndring, sjøreiser og kamp om kongemakt. Men det finnes også andre historier om den yngre jernalderen som ikke handler om konger, krig og våpen, men om vanlige menneskers liv.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I norrøne sagaer er fester ofte nervepirrende, og folk er uavlatelig på vakt for hva som kan skje. Disse skiller seg fra moderne fester på ett avgjørende punkt: De var ikke private sammenkomster.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge bygde videre på viktige tradisjoner også etter 1814.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På 500-talet forsvann sola i eit slør, og avlingane vart øydelagde i årevis etterpå. Kva skjedde?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Opprinnelig skulle kongen greie seg med sine egne inn­tekter, men i løpet av 1600-tallet ble skatter grunn­laget for statsfinansene – slik det stort sett har vært siden.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Gravene fra eldre steinalder viser at det var liten forskjell på folk – i hvert fall i døden.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Levde folk uten stress og mas før den industrielle revolusjon? 

Publisert 30. nov. 2015 16:01

Høsten 1942 forsøkte Quisling-regimet å arrestere de om lag 2000 jødene i Norge. 773 jøder ble deportert fra Norge, de fleste direkte til Auschwitz.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Arbeidsmiljø ble igjen et viktig politisk tema mot slutten av 1960-årene. Endringer i arbeidslivet skapte nye typer problemer.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Etterkrigstidens første flyktninger kom til Norge i svært kontrollerte former og gikk rett ut i arbeid, mens asylsøkerne fra 1980-tallet kom på eget initiativ og fikk ikke lov til å ta arbeid.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Hvordan bodde menneskene i eldre steinalder? De bodde riktig så bra.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I steinalderen var det å bli begravd i søppelhaugen på boplassen kanskje den beste utgangen på jordelivet. Da hvilte man blant sine egne.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Studier av knok­lene viser at livet kunne være nokså brutalt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Er eldre steinalders nordmenn våre forfedre? Tja, er nok svaret på det, både kulturelt og genetisk betraktet.

Publisert 9. apr. 2016 00:04

Omtrent 1100 norske jøder og andre jøder i Norge reddet seg over til Sverige under annen verdenskrig. Noen kom seg over på egen hånd, men de fleste flyktet ved hjelp av en eller flere hjelpere.

Publisert 9. apr. 2016 00:03

Under den annen verdenskrig var vel 100 000 sovjetiske krigsfanger i Norge. De fleste var tatt som krigsfanger på østfronten, men noen var sivile som var deportert fra sovjetiske områder. I Norge brukte okkupantene dem som tvangsarbeidere.

Mann og kvinne som sitter på en båt. De har på seg tradisjonelle folkedrakter.
Publisert 25. nov. 2015 12:00

Jordbruk og husdyrhold i kombinasjon med inntekter fra andre næringer er noe som har preget den norske landsbygda helt opp til i dag.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1801 bodde det 883 000 mennesker i landet. Ni av ti bodde på landsbygda.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Både før og etter 1814 samla norske bønder seg i protest. Opprør kunne straffes hardt, men myndighetene aksepterte mindre protester.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Visjonen om et velferdssamfunn som ga innbyggerne sosial trygghet fra vugge til grav, ble langt på vei virkeliggjort i perioden 1945–1970.

Publisert 9. apr. 2016 00:03

Under okkupasjonen økte antallet tvangssteriliseringer. NS-regimet ville hindre alle «arvedefekte» i å få barn.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

800 000 nordmenn forlot hjemmet sitt og flyttet til et annet land mellom 1830 og 1920. De fleste dro til Amerika, men mange reiste til andre verdensdeler.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Folk bodde annerledes og arbeidet i andre yrker ved utgangen av 1960-årene enn de gjorde i 1945. Det raske skiftet i yrkes- og bosettingsmønstrene avspeilet en omfattende samfunnsendring.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Utviklingen etter 1945 samlet Norges befolkning om mer likeartede opplevelser og gjøremål. Økonomisk vekst og offentlige reguleringer ga grunnlag for sosial trygghet og gjennomslag for en felles forbrukerkultur.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Aldri har husmødrene vært så mange, aldri har husarbeidet blitt så høyt verdsatt, aldri har det blitt satset mer på å legge til rette for et liv som husmor. For noen betød dette en ny frihet, for andre ble det en hindring.

Publisert 28. okt. 2016 08:00

Høsten 1944 fikk tyske styrker ordre om å bruke den brente jords taktikk ved tilbaketrekningen gjennom Finnmark og Nord-Troms.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Innvandrere i Norge har ulike historier, de kan trenge både tilhørighet til egne grupper og forankring i samfunnet som helhet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Omkring år 0 skjedde det noe, og forskjellene mellom men­nes­ker og behovet for å markere dem ble til­syne­lat­ende større.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I førromersk jernalder (500 f.Kr – 0) bodde de fleste i langhus. I den ene enden av huset bodde menneskene, i den andre enden bodde husdyra.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den franske Nasjonalforsamlingen etter revolusjonen i 1789 opphevet privilegiene i standssamfunnet. Allmenne menneskerettigheter skulle nå bli del av det moderne lovverket, også i Norge.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Uten korn stoppet det norske bondesamfunnet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Synet på hva som er god eldreomsorg, har variert mye helt opp til vår tid. Mange familier i Norge har de siste årene forent offentlig omsorg for eldre familiemedlemmer med stor egeninnsats.

Publisert 19. okt. 2016 10:00

Hva er den historiske bakgrunnen for tatere/romanifolk, og hvordan skiller de seg fra rom som også er en nasjonal minoritet i Norge? Det dreier seg om to forskjellige folkegrupper med en felles opprinnelse fem hundre år tilbake i tid.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den sterkeste urbaniseringen i norsk historie fant sted i tiårene etter 1850. Hovedstaden Kristiania ble en europeisk storby, og befolkningsveksten på bygdene stoppet opp.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Da kongen var far, og far var en konge.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Rask industriutbygging preget det norske samfunnet i etterkrigstiden. Men forandringene i primærnæringene fikk minst like stor betydning for utviklingen av nordmennenes levekår.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Mange av de om lag 10 000 krigsbarna som ble født under krigen, fikk en vanskelig start i livet. Da krigsbarn i 1980-årene begynte å stå fram med livshistoriene sine, ble de møtt med sympati. Deres skjebner ble et sentralt tema i samfunnsdebatten.

Publisert 17. mars 2017 10:00

Hva betød det å være kvinne eller mann i vikingtiden? Hvor strenge var kjønnsrollene folk hadde å forholde seg til?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Strafferetten ble mildere i årene 1789–1814: Pisking og brennemerking forsvant, og soldater fikk ikke lenger hundrevis av stokkeslag for å stjele.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ny prevensjonsteknologi og åpenhet om seksuelle spørsmål gjorde det i etterkrigstiden mer legitimt å ha samleie fordi man hadde lyst. Prevensjonsrevolusjonen fikk stor betydning både for kvinnekampen og for folks hverdag.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Under annen verdenskrig hadde flere tusen norske kvinner et forhold til tyske menn. Mange av disse kvinnene ble etter krigen utsatt for en brutal behandling ‒ på gata, men også av myndighetene.

Publisert 9. apr. 2016 00:04

44 000 nordmenn satt i fangenskap under andre verdenskrig. 9000 ble sendt til fengsler og leirer i tyskokkuperte områder. Av disse døde 1400.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norsk steriliseringspraksis var lenge preget av uklare grenser mellom tvang og frivillighet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Arbeiderpartiet hadde regien da Norge ble omdannet til et moderne velferds- og velstandssamfunn i de første tiårene etter annen verdenskrig. Men store deler av det sosialdemokratiske prosjektet fikk støtte også fra de andre partiene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

En ny ar­keo­lo­g­isk metode på 1980-tallet ble et gjen­nom­brudd i jakten på bronsealderbøndenes boliger.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Menn er overrepresentert i kildematerialet fra bron­se­al­deren. Mannfolka har fått de rikeste be­grav­els­ene og er dessuten helt dominerende i berg­kunsten. Hva sier dette om kvinnene?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Etter 1933 flyktet ca. 500 000 mennesker fra Hitlers Tyskland. De fleste var jøder. Norge var preget av en generell fremmedskepsis. Politikerne og politiet fryktet for en «jødeinvasjon», «europeisk avfall» og «etnisk disharmoni».

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Under andre verdenskrig var Sverige vertsland for 60 000 norske flyktninger i en kortere eller lengre periode.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Under annen verdenskrig ble det født om lag 10 000 barn med norske mødre og tyske fedre. Barna ble høyt verdsatt av tyske myndigheter, men etter krigen ble disse barna oppfattet som et samfunnsproblem.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I Sverige oppsto det under andre verdenskrig et eget Norge i eksil, etter hvert som et økende antall flyktninger gikk over grensen og det ble bygd opp en omfattende norsk administrasjon i nabolandet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

66 norske romer ble deportert til Auschwitz-Birkenau i perioden fra november 1943 til mai 1944. Bare fire overlevde.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Utvandrarane til Amerika skapte seg ein dobbel identitet. Norskamerikanarane slutta seg ikkje berre til det politiske og sosiale systemet i USA. Dei brukte også fridomen sin til å bli verande norske.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1951 vedtok Stortinget at «omstreifere» ikke lenger fikk lov å bruke hest. Forbudet var et dårlig skjult forsøk på å hindre folkegruppen i å reise omkring i Norge.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Mykje tyder på at skikkane med å gravleggje i båt og fostre opp kongsemne hos mektige frendar i vikingtida var gamle, vel etablerte tradisjonar.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge tok imot flere tusen vietnamesiske båtflyktninger mellom 1975 og 1990.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Hva skjedde med hevnen i middelalderen?