Nettsider med emneord «Politikk og makt»

Publisert 5. mai 2020 16:17

Protesten mot Vietnamkrigen førte til oppkomsten av ei kollektiv rørsle i Norge. Kampen mot krig gjekk ikkje alltid fredeleg for seg. 

Publisert 11. des. 2019 14:33

Jødene var ikke den eneste gruppen som ble nektet adgang til Norge i Grunnloven fra 1814. Først i 1956 ble forbudet mot jesuitter opphevet.

Publisert 24. jan. 2019 16:06

Få konflikter har opptatt norske historikere mer enn maktkampen mellom kong Håkon Håkonsson og hans jarl, og senere hertug, Skule Bårdsson.

Publisert 12. nov. 2018 13:00

Lofthusoppreisten på Agder og i Telemark 1786–1787 var ei massemønstring mot vanskelege levekår. Den eineveldige statsmakta frykta innbyggjarane sine protestaksjonar og sette i verk sterke mottiltak.

Publisert 29. aug. 2018 14:23

Hva kan Kongespeilet fortelle om situasjonen den ble til i, og mer spesifikt om hvordan kong Håkon ville legitimere sitt kongedømme?

Publisert 3. aug. 2018 14:59

Vi er blitt vant til at de politiske partiene ber om hjelp fra eksperter på medier og meningsmålinger. Men partiene selv har invitert dem inn og strittet i mot på samme tid.

Publisert 25. mai 2018 15:51

Slaget på Stiklestad er et vendepunkt i norsk historie. I kjølvannet av slaget ble Olav Haraldsson til Olav den hellige, nordmenn ble kristne og kastet av seg det danske åket.

Publisert 9. apr. 2018 09:50

Talen til Gerhardsen på Kråkerøya i 1948 ble et vendepunkt i norsk utenrikspolitisk historie. Etter denne oppga politisk ledelse brobyggingen mellom øst og vest, og valgte side.

Publisert 16. mars 2018 13:41

Navnet på regionen Viken ble valgt fordi det har historiske røtter fra vikingtid og middelalder. Hva har nåtidens Viken-region til felles med fortidens Viken?

Publisert 13. feb. 2018 16:47

Aleksandra Kollontaj fra Russland var en av de mest framtredende kvinner i det 20. århundres første halvdel. Gjennom to lengere norgesopphold var hun med å påvirke utviklingen i norsk arbeiderbevegelse.

Publisert 8. aug. 2017 15:00

Menneskene la mye tid og krefter i å tilberede det fullkomne måltidet. Hvorfor det?

Publisert 21. juni 2017 10:00

Takket være etableringen av Reichskommissariat Norwegen under Josef Terboven fikk Heinrich Himmlers SS en meget stor innflytelse på okkupasjonspolitikken i Norge.

Publisert 21. apr. 2017 16:00

I middelalderen var kirken en mektig organisasjon som stadig havnet i maktkamper med kongene. Sættargjerden var en avtale mellom kongen og kirken i Norge som skulle forhindre dette. Den var ikke veldig vellykket.

Publisert 14. des. 2016 15:00

Mellom 1274 og 1276 ble hele Norge, som ett av de første kongerikene i Europa, samlet under én lov. Hvordan så den ut?

Publisert 28. okt. 2016 08:00

Høsten 1944 fikk tyske styrker ordre om å bruke den brente jords taktikk ved tilbaketrekningen gjennom Finnmark og Nord-Troms.

Publisert 15. sep. 2016 09:00

Korleis starta det?

Publisert 9. sep. 2016 12:49

I 1821 vedtok Stortinget at samer og nordmenn i Finnmark skulle ha rett til å delta i valg. 

Publisert 1. sep. 2016 12:00

Fornorsking av samar og kvenar var målet med minoritetspolitikken den norske staten førte i nord frå 1850- til 1950-talet.

Publisert 24. aug. 2016 12:00

Samisk trolldomskunst skal forfølges uten nåde, sto det i kongens befaling til hans lensherrer i Nord-Norge.

Publisert 11. aug. 2016 14:59

Den militære motstandsbevegelsen i Norge sprang ut av den militære kapitulasjonen sommeren 1940, men starten var famlende, og det tok tid før de spredte motstandsgruppene fant hverandre og ble samlet under en felles ledelse.

Publisert 3. juni 2016 13:30

Peter Wessel Tordenskiold er Norges største sjøhelt gjennom alle tider. Han har med rette blitt fremstilt både som en uvøren rabagast og et taktisk geni.

Publisert 24. mai 2016 16:17

I oktober 1944 frigjorde sovjetiske tropper de østligste delene av Finnmark fra tysk okkupasjon og ble værende i Norge fram til september 1945.

Publisert 9. apr. 2016 00:05

Under den tyske okkupasjonen av Norge tok Hjemmefronten livet av personer som arbeidet for den tyske okkupasjonsmakten. Dette skjedde etter ordre fra, eller med godkjenning fra, den norske regjering.

Publisert 9. apr. 2016 00:04

Da krigen var slutt, kunngjorde statsminister Nygaardsvold at regjeringa gikk av. Det hadde vært avtalt flere år i forveien. Men hvem som skulle ta over, var usikkert.

Publisert 9. apr. 2016 00:04

Den tyske okkupasjonsmakta bestemte seg i september 1941 for å skremme fagbevegelsen vekk fra dens økende motstandsarbeid. Resultatet var skjerpa hat, men også ny realisme og profesjonalitet i motstandsarbeidet.

Publisert 9. apr. 2016 00:03

I det norske rettsoppgjøret ble rundt regnet 50 000 nordmenn dømt i løpet av få år. Nesten like mange ble etterforsket og fikk saken henlagt eller ble frikjent.

Publisert 9. apr. 2016 00:02

Okkupasjonsregimet forsøkte å drive igjennom en nasjonalsosialistisk revolusjon i Norge, men fremstøtet utløste protester og motstand fra grupper som nektet å underkaste seg nazistisk styre og innflytelse.

Publisert 9. apr. 2016 00:01

Forsøket på å gjera norsk politi til ivrige nazistar under andre verdskrig lukkast berre delvis. Politiet bidrog likevel sterkt til forfølging av utsette grupper.

Publisert 17. mars 2016 18:30

Etter 1905 fantes det også krefter som ønska å innskrenke det nye parlamentarisk-demokratisk styresettet.

Publisert 7. des. 2015 14:42

Gjennom å verve nordmenn til Waffen-SS, kontrollere norsk politi og etablere eliteorganisasjonen Germanske SS Norge, søkte Heinrich Himmler å bygge opp et lojalt statsbeskyttelseskorps, som gradvis skulle omforme Norge til en SS-stat.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

«Velferdsstaten» ble lansert som en politisk visjon i 1945. Men begrepet har hatt ulik betydning for de politiske partiene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den 7. juni vedtok et enstemmig norsk storting at unionen mellom Norge og Sverige var oppløst. Norge erklærte seg dermed som en uavhengig stat.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den nordiske «gullalderen» er 400-tallet og begynnelsen av 500-tallet, da store mengder gull kom til Skandinavia som resultat av politiske forhold i Europa under og etter det vestromerske rikets sammenbrudd.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det norske samfunnet endret seg grunnleggende i kjølvannet av andre verdenskrig. Krigen skapte og fremskyndet flere av endringene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Grunnloven av 1814 erklærte at trykkefrihet skulle finne sted i Norge. Enhver skulle kunne snakke fritt om ethvert emne, også om statsmaktene. Likevel var det noen som mente at trykkefriheten ikke gjaldt for alle.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ved stiftelsen i 1887 var Det norske Arbeiderparti (DNA) en politisk sekt. Omkring 1935 var det blitt landets sterkeste folkebevegelse og politiske kraft.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

1980-tallet var høyrebølgens tiår i norsk politikk, men også tiåret da Arbeiderpartiet slaktet «hellige kuer» for å gjenvinne velgernes tillit og gunst.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Frykten for atomkrig fulgte den norske befolkningen under den kalde krigen. Flere hundre tusen nordmenn engasjerte seg i protestene mot atomkappløpet. Samtidig var atomvåpnene en viktig del av NATOs, og dermed Norges, forsvarsstrategi.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

AUF har vært en viktig skole for partitopper i AP, men ungdomsorganisasjonen har vært på kollisjonskurs med moderpartiet i flere viktige politiske spørsmål.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1240 ble Skule Bårdsson felt utenfor Elgeseter kloster i Nidaros av mennene til kong Håkon Håkonsson (konge 1217–1263). Med det regnes «borgerkrigene» i Norge for avsluttet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Mange har ment at senmiddelalderen var en forfallstid da kongedømmet mistet kontroll lokalt og bygdetingene fikk en renessanse. Kongedømmet og kirken hadde til gjen­gjeld alltid samarbeidet med bondesamfunnet ‒ dette fortsatte i senmiddelalderen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Både før og etter 1814 samla norske bønder seg i protest. Opprør kunne straffes hardt, men myndighetene aksepterte mindre protester.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge var blitt etablert som et eget rike ved tusen­års­skiftet. Spørsmålet var hvem dette riket tilhørte.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den norske selvstendighetskampen i 1814 trengte britisk støtte for å lykkes. Norges krav om selvstendighet begeistret britiske liberale, men den konservative Tory-regjeringen stilte seg på svenskenes side.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Begrepet «brobygging» brukes ofte for å beskrive norsk utenrikspolitikk fra annen verdenskrigs sluttfase til den begynnende vestorienteringen i 1948. Selv om begrepet kan misforstås, har det fått en etablert plass i norsk historieskriving.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den svenske kronprins Carl Johans politikk var en viktig årsak til at Norge fikk en grunnlov i 1814 og deretter både havnet i union med Sverige og fikk beholde Grunnloven.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På begynnelsen av 1500-tallet bukket det en gang så stolte norske riket under for sin danske unionspartner. Hvordan og hvorfor?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1977 fikk norske myndigheter råderett over et havområde som var mer enn fire ganger større enn Fastlands-Norge.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Vi snakker ofte og gjerne om hvor ukorrupt og tillits­basert den norske kulturen er. Kanskje er dette riktig i dagens samfunn, men det har ikke alltid vært slik.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Samene har ikke alltid vært anerkjent som Norges urfolk. Det skjedde først rundt 1980 og hang sammen med utviklinger og hendelser i Norge og internasjonalt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Etter nesten 100 år som nøytral havnet Danmark-Norge i 1807 krig mot Storbritannia, den største importøren av norsk trelast. Hvordan kunne dette skje? 

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Etter å ha seiret over nordmennene i 1537 førte den danske kongen åtte kriger fram til 1660 ‒ da måtte nordmennene kjempe som hans soldater.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge ble en europeisk pioner for barns rettigheter i 1915. Sosialminister Johan Castberg ga navn til lovene som skulle sikre levekårene til barn født utenfor ekteskap.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Under den store nordiske krig invaderte Sverige Norge to ganger, begge forsøkene mislyktes.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I løpet av seks kriger på 1600-tallet ble Danmark-Norge en militærstat. Selv om 1700-tallet ble langt fredeligere, fortsatte utbyggingen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1970-årene ble det vanligere å ta til orde mot grupper eller institusjoner med makt. Kvinner protesterte mot menn, elever mot lærere og huseiere mot staten.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fra 1918 ble det i hemmelighet bygd opp store sikkerhetsstyrker i Norge til vern mot et kommunistisk revolusjonsforsøk. Sikkerhetsapparatet begynte etter hvert å leve sitt eget liv og ble selv en fare for demokratiet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kongemakt og kirke hadde langt på vei samme syn på hvordan det norske samfunnet burde organiseres, med sentralisering og hierarki som viktige stikkord.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

200 års strid om hegemoniet i Norden endte med at hegemoniet ble borte.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ingen nordmenn deltok i fredsforhandlingene i Kiel i 1814.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Etter reformasjonen ble Norge tøylet av danske adels­menn.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I løpet av første halvår 1905 samlet opinionen i Norge seg bak aksjon i unionssaken. Unionsoppløsningen ble drevet frem av regjeringen gjennom aggressivt politisk og juridisk taktikkeri.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I rettsoppgjøret ble det avsagt 72 dødsdommer, og 37 av disse endte med henrettelse.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ikkje før i 1975 fekk nordmennene velje representantane til fylkestinga sine. I tiåra som følgde, skulle nye reformer gjere fylkeskommunens framtid uviss.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Nesten 300 norske kommunar forsvann på 1960-talet. Utbygginga av velferdsstaten drog med seg ei omlegging til større og færre kommunar.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

1884 var det symbolske året for slutten på embetsmanns­­staten, men nedgangen startet før og varte lenger.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den mektigste gruppen i det norske samfunnet det meste av 1800-tallet var embetsmennene. De var ikke mer enn et par tusen, men hadde stor innflytelse.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Embetsstandens store innflytelse i Norge var et produkt av dansketiden.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Spørsmålet burde løses «omtrent slik som jødespørsmålet er blitt det», mente sentrale NS-folk.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Statsstyringen i den nye Norge.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

En nordmann skulle lede arbeidet for fredelig internasjonalt samarbeid etter andre verdenskrig. Men etter sju år som FNs generalsekretær så Trygve Lie ingen annen utvei enn å si opp.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Etter oppløsningen av unionen med Sverige måtte Norge utarbeide en egen utenrikspolitikk. Dette var utfor­drende i en internasjonal situasjon som var preget av både globalisering og rivalisering mellom stormaktene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

1660 ble det danske adelsveldet avløst av et kongelig enevelde. Dette påskyndet en påbegynt sentralisering av makt og administrasjon.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Senmiddelalderens kongedømme lå som en tynn hinne over et mylder av ulike lokalsamfunn med sine sær­egen­heter. Noen steder i Norge var denne hinnen ekstra tynn.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Erkebiskopen var ved utgangen av middelalderen Norges religiøse, politiske og økonomiske leder. Det gjorde Norge sårbart.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Grunnvollen for det nye Norges pengevesen. 

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Et klart flertall i befolkningen støttet monarki i 1905. Av taktiske hensyn i inn- og utland stemte også flere motstandere av kongedømmet for monarki.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

99,95 prosent av velgerne stemte for norsk uavhengighet i 1905. Press og påvirkning ble brukt for å få flest mulig til å stemme «riktig».

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1814 fikk folket retten til å vedta Norges lover og bestemme skattene. Men hvordan var folket representert på Stortinget, der lovene ble til?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Hvis man skal dømme etter hvor ofte «høvding» er nevnt i forskningen, fantes det knapt vanlige folk i bron­se­al­der­ens Skandinavia. Har det øverste sam­funns­sjiktet fått for mye oppmerksomhet på bekostning av vanlige folk?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I romertiden ble kostbare gaver utvekslet mellom ledere på ulike nivåer, og dette var grunnleggende for å utøve makt og oppnå posisjoner. For å få, måtte du gi.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

En av de lengste linjene i Vestens historie fører fram til vår tids rettsstat, en utvikling vi kan følge over tusen år bakover i tid. Eller kan vi det?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Omkring 1970 ble flere i Norge opptatt av at presset mot naturen nærmet seg grensen for hva den kunne tåle.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Arbeidskonfliktene i mellomkrigstiden satte spor som preger det norske samfunnet den dag i dag.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I perioden 1900 til 1949 fikk stadig nye grupper stemmerett.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I stedet for å munne ut i et kaotisk sluttoppgjør endte krigen i Norge i ordnede former, uten blodsutgytelser. Den militært overlegne okkupanten overga seg uten å gjøre væpnet motstand.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ut gjennom merovingartida hamna makta i samfunnet i hendene på færre herskarar, og dei var rikare og mek­tig­are enn før.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I Vesten er skillet mellom privatperson og offentlig em­bete resultat av en århundrelang utvikling, der middel­alderen bare utgjør startpunktet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I norrøne sagaer er fester ofte nervepirrende, og folk er uavlatelig på vakt for hva som kan skje. Disse skiller seg fra moderne fester på ett avgjørende punkt: De var ikke private sammenkomster.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

«Drikk og lev vel» sier den greske innskriften på et glass­beger som ble lagt i en grav på Tu i Rogaland, antakelig i slutten av romertid (325–475 e.Kr.). Gjestebud med mye god mat og drikke var svært sentralt for eliten i romertid (0–400 e.Kr.).

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Bekymringen over de globale miljøproblemene økte hos mange fra 1980-årene. Men de nasjonale utslippene fortsatte likevel å stige.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Norge var ikke noe ensartet rike i senmiddelalderen: Ulike naturvilkår og avstander til maktens sentrum gjorde landet til et lappeteppe av forskjellige regioner, med konkurrerende jordeiende eliter.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Grunnloven av 1814 innførte ikke demokrati i moderne forstand. Likevel blir den feiret som startpunktet for det norske demokratiet. Hvorfor?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Grunnloven fikk i mai 2014 flere nye bestemmelser om menneskerettigheter. Inntil 200-årsjubileet for Grunnloven sto slike bestemmelser imidlertid spredt, og det var nokså tilfeldig hvilke som var tatt inn.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Hvilke prinsipper og ideer bygget Grunnloven av 17. mai 1814 på?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den norske grunnloven var blant Europas mest moderne i 1814, men den var bare én av flere typer grunnlover etter den franske revolusjonen i 1789.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Har Hrothgar, hallen der hendingane i diktet Beowulf går føre seg, verkeleg eksistert? Ting tyder på at dei fan­ta­si­ful­le skildringane har røter i verkelege hendingar i Dan­mark på 500-talet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Handelspatrisiatet i Christiania var sentralt plassert og ble en maktfaktor med betydning for omveltningene mot 1814.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Harald Hårfagre kom neppe fra Vestfold, slik Snorre har lært oss og generasjoner etter ham har akseptert.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ifølge Snorre Sturlason ble Harald Hårfagre egget av Gyda, som ikke ville nøye seg med en småkonge til ek­te­mann. Dette førte til at han gikk løs på den for­mi­da­ble oppgaven med å samle hele landet.