Nettsider med emneord «Norge i verden»
Hvor kom de første menneskene i Norge fra? Skjeletter og stein kan gi noen svar.
Før industrialiseringen var fiskeriene den norske stats viktigste næringskilde. Nord-Norge og Vestlandet sto for rikdommen.
Den norske nobelkomité har gitt fredspriser til en skogplanter, hjelpearbeidere og krigere. Mahatma Gandhi, det kanskje fremste symbolet på fredssaken i det 20. århundret, fikk den aldri. Hvorfor ikke?
I 1982 nådde de norske overføringene det opprinnelige målet med et bidrag på 1,03 prosent. Hva var den historiske bakgrunnen?
På 1200-tallet var Norge Europas største rike målt i flateinnhold. Dette var også den norske storhetstiden.
Talen til Gerhardsen på Kråkerøya i 1948 ble et vendepunkt i norsk utenrikspolitisk historie. Etter denne oppga politisk ledelse brobyggingen mellom øst og vest, og valgte side.
En vårdag i mai 1785 seilte den norske skipperen Jean Borrely ut fra Arendal med et stort skip kalt De trende søstre. Sammen med en styrmann og 13 matroser satte han kursen mot Drammen hvor skipet skulle fylles opp med trelast. Fra Drammen seilte de videre til England hvor trelasten skulle selges og brukes i byggingen av nye hus, veier, broer, kaianlegg og skip.
Da Biafra, en provins i det sørøstlige Nigeria, erklærte seg selvstendig i mai 1967 førte det til borgerkrig og sult. Massiv utenlandsk hjelp lindret sulten, men bidro også til å forlenge krigen.
Fra 1950-årene eksporterte Hydro tungtvann til land i flere verdensdeler. I 1960 kjøpte Israel 20 tonn, og kravet var at det måtte brukes til sivile formål. Høyst sannsynlig ble tungtvannet brukt i utvikling av atomvåpen. Sympati for Israel førte til at de norske involverte skjulte hva som faktisk foregikk.
Ut over 2000-tallet prøvde stadig flere mennesker fra Asia og Afrika å ta sjøveien til Europa. Norske handelsskip gjorde etter hvert en stor redningsinnsats i Middelhavet.
Under den annen verdenskrig var vel 100 000 russere i Norge. De fleste var tatt som krigsfanger på østfronten, men noen var sivile som var deportert fra sovjetiske områder. I Norge brukte okkupantene dem som tvangsarbeidere.
I løpet av andre verdenskrig gikk anslagsvis 4500 nordmenn i tysk krigstjeneste. Det store flertallet av disse såkalte frontkjemperne ble innlemmet i Waffen-SS og satt inn i Tysklands brutale «tilintetgjørelseskrig» på østfronten.
Kampen om det såkalte Nortraships hemmelige fond pågikk i 30 år og skapte en langvarig splittelse mellom krigsseilerne og storsamfunnet.
Våren 1940 ble norske skip satt inn i farefull transport for de allierte. Mange norske sjøfolk mistet livet, og store verdier gikk tapt, men innsatsen var av uvurderlig betydning for de alliertes krigføring.
Sjøfolkene i den norske utenriksflåten under andre verdenskrig bidro til å holde livlinjen til den frie verden oppe, og utgjorde dermed Norges viktigste bidrag til de alliertes seier.
Kjende romarane til dei som budde i Skandinavia i dei første hundreåra etter Kristi fødsel? Og kva skjedde eigentleg her oppe?
Frykten for atomkrig fulgte den norske befolkningen under den kalde krigen. Flere hundre tusen nordmenn engasjerte seg i protestene mot atomkappløpet. Samtidig var atomvåpnene en viktig del av NATOs, og dermed Norges, forsvarsstrategi.
Fra 1950-tallet økte bekymringen, særlig i den vestlige verden, over befolkningseksplosjonen i u-landene. Mens andre giverland syntes temaet var for sensitivt, ble Norge en tidlig forkjemper for befolkningskontroll.
Omfattende visjoner og ambisiøst bistandssamarbeid: 1970-tallet var de store prosjektenes tid i norsk bistand.
Veien fra framveksten av jordbruk i Midtøsten til gården ble etablert i Norge, er en lang historie. Folk i Norge var sent ute med å dyrke jord og holde dyr, men da de først begynte, spredte bondens levemåte seg raskt.
Den norske selvstendighetskampen i 1814 trengte britisk støtte for å lykkes. Norges krav om selvstendighet begeistret britiske liberale, men den konservative Tory-regjeringen stilte seg på svenskenes side.
Norge tok imot flere tusen vietnamesiske båtflyktninger mellom 1975 og 1990.
Få nordmenn har hatt et så bredt og langvarig internasjonalt fredsengasjement som Christian Lous Lange. Ingen annen vinner av Nobels fredspris står like sentralt i prisens historie.
Etter nesten 100 år som nøytral havnet Danmark-Norge i 1807 krig mot Storbritannia, den største importøren av norsk trelast. Hvordan kunne dette skje?
200 års strid om hegemoniet i Norden endte med at hegemoniet ble borte.
I januar 1814 inngikk Danmark fredsavtaler med Sverige og Storbritannia i byen Kiel. Danmark måtte gi fra seg Norge til Sverige. Dermed var en 434 år lang union oppløst. Men ingen nordmenn deltok i fredsforhandlingene.
På 1600–1700-tallet vokste den norske eksporten kraftig, særlig under kriger som Danmark-Norge sto utenfor.
Akkurat som blant urbane barn i dagens Norge fantes det i eldre steinalder noen som hadde hørt at det skulle finnes såkalte bønder. Skremmende og rare og heldigvis langt unna.
En nordmann skulle lede arbeidet for fredelig internasjonalt samarbeid etter andre verdenskrig. Men etter sju år som FNs generalsekretær så Trygve Lie ingen annen utvei enn å si opp.
Bronsesverd produsert i dagens Sentral-Europa endte i graver og offerfunn i Norge. Samtidig ble rav fra Østersjøen eksportert til middelhavsområdet.
Fredag er Norges viktigste dag: Kirkens forbud mot å spise kjøtt denne dagen, og mange andre helligdager, sikret norske fiskere et umettelig marked i Europa. Men det var også andre som ville tjene på fisket i Norskehavet.
Gode handelsforhold i fredstid ble snudd til blokade og nød under napoleonskrigene. De gamle handelshusene gikk nedenom, men ble erstattet av nye folk som fant nye markeder.
Norsk fredspolitikk har ikke alltid handlet om mekling og bistand. I mellomkrigstiden fremmet Norge ideen om frihandel som bidrag til internasjonal fred, gjennom såkalt økonomisk nedrustning.
Bekymringen over de globale miljøproblemene økte hos mange fra 1980-årene. Men de nasjonale utslippene fortsatte likevel å stige.
Den norske grunnloven var blant Europas mest moderne i 1814, men den var bare én av flere typer grunnlover etter den franske revolusjonen i 1789.
I morgentimene 9. april 1940 var tyske krigsskip i ferd med å innta Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Narvik, og hovedstaden ble angrepet av tyske fly.
Norges bistandshistorie startet for alvor med Stortingets vedtak i 1952 om å etablere Indiafondet. Vedtaket vakte internasjonal oppsikt, og i Danmark og Sverige både beundring og misunnelse.
Sommeren 1942 kom de første jugoslaviske fangene til Norge for å bygge veier. De fleste døde i løpet av det første året.
Da senmiddelalderen begynte, var Norge i et tidsavgrenset kongefellesskap med Sverige. Femti år senere var landet blitt del av en nordisk union. Det skulle landet forbli i over 400 år.
Kelternes kultur og ikke minst enestående og karakteristiske kunsthåndverk preget store deler av Mellom- og Nord-Europa i det siste årtusenet før Kristus. Også i Norge var innflytelsen fra kelterne tydelig.
Det indisk-norske fiskeriprosjektet er det mest omtalte i norsk bistandshistorie. Selv om det ofte omtales som mislykket, var det i realiteten et av Norges mest vellykkede bistandsprosjekter.
Mykje tyder på at skikkane med å gravleggje i båt og fostre opp kongsemne hos mektige frendar i vikingtida var gamle, vel etablerte tradisjonar.
Fra år 9 til 395 e.Kr. var Europa delt i to av limes – den befesta grensa mellom romere og barbarer. Over grensa foregikk livlig handel, heftig diplomati og væpna konfrontasjoner.
Stormaktskrig og allianser førte til krig mellom Danmark-Norge og Sverige i 1808. Krigen ble viktig for Norges selvstendighet i 1814.
Året 500 markerer overgangen frå klassisk tid til mellomalder på kontinentet. Det skulle enno gå 300–400 år før kristendomens herskesyn byrja få skikkeleg fotfeste i Noreg, samstundes endra styringsforma seg i folkevandringstida.
Romerne revolusjonerte krigføringen i Europa, og germanerne kopierte både våpen, organisering og rangordninger fra den romerske hæren. Leiesoldater ble en sentral institusjon.
Gaver og lån gjennom den amerikanske Marshallhjelpen var avgjørende for den raske gjenoppbyggingen av Norge etter krigen. Likevel ønsket regjeringen først å takke nei til hjelpen.
Pietismen ga støtet til en ny og systematisk misjonsvirksomhet.
Siste halvdel av 1800-tallet var en tid da verden utenfor hjembygda rykket nærmere. Nybyggersamfunn i Minnesota og misjonsmarken i Zululand ble en del av den norske hverdagen.
Fridtjof Nansen ble i 1920-årene et internasjonalt symbol på humanisme og internasjonalisme. Han var i flere sammenhenger representant for norske myndigheter, men fulgte aller mest sin egen overbevisning.
Etter første verdenskrig ble Fridtjof Nansen et av de fremste symbolene i Europa på fredsarbeid og humanitært arbeid. Dette står i kontrast til Nansens posisjon som nasjonalhelt i Norge etter sine polferder.
I 1949 søkte Norge trygghet i en spenningsfylt verden gjennom samarbeid med USA, Canada og en rekke land i Vest-Europa. Fellesskapet fikk navnet NATO og innebar et tydelig brudd i norsk utenrikspolitikk.
NATO vedtok i 1979 å plassere ut kjernefysiske raketter i Europa og samtidig forhandle med Sovjetunionen om atomnedrustning. Dette dobbeltvedtaket skapte intens debatt i Norge i tiåret som fulgte.
Nobelkomiteen var et sentrum for utenrikspolitisk tenkning i Norge i de første tiårene etter selvstendigheten i 1905. Miljøet rundt komiteen representerte en liten, nasjonal utenrikspolitisk elite.
Staten Norge deltok ikke i første verdenskrig. Det gjorde derimot tusenvis av nordmenn.
I norsk historie er det lett å sitte igjen med inntrykk av at Norge eksisterte som isolert enhet. Det har landet imidlertid aldri gjort.
Opprettelsen av staten Israel i 1948 var et mirakel, mente mange nordmenn. Norge ble en av Israels beste venner i etterkrigsårene.
Menneskerettigheter ble viktig i norsk utenrikspolitikk fra slutten av 1970-tallet. Men det var ikke alltid enkelt å arbeide for å utbre respekt for disse.
Norges selvbilde som FNs beste venn har røtter i mellomkrigstiden. Men både entusiasme og tvil preget Norges engasjement i Folkeforbundet, FNs forgjenger.
Første verdenskrig og etterkrigskrisene skapte et mer nasjonalistisk og innadvendt klima i mange land. Samtidig hadde mange nordmenn fortsatt kontakt med omverdenen.
Debatten om norsk medlemskap i EF var den største og mest omfattende politiske striden i Norge i etterkrigstiden. Tre fordeler ble særlig avgjørende for nei-sidens seier.
I 1994 stemte et flertall igjen imot norsk medlemskap i det europeiske samarbeidet. Gjennom EØS-avtalen har Norge likevel blitt det landet som er mest integrert i EU uten å være medlem.
Norge var et av verdens første land til å gi utviklingshjelp og ble også en av de mest sjenerøse giverne i løpet av etterkrigstiden. Underveis endret norsk bistand karakter flere ganger.
Jakten på vellykkede utviklingsstrategier ga en norsk bistandspolitikk i stadig endring. Men én ting holdt seg: antallet norske bistandskroner økte.
Flere av de store politiske og økonomiske veivalgene for Norge i etterkrigstiden ble satt på spissen i spørsmålet om Marshallhjelpen. Å takke ja innebar å velge side i øst/vest-konflikten.
300 år før kristendommen vart innført i Noreg, hadde mange av aristokratiets kvinner og menn plukka opp korleis kristne på kontinentet skulle oppføre seg, og tok etter dei.
Fredsmekling ble en norsk eksportvare med Oslo-avtalen i 1993. Men avtalen skapte ingen varig fred.
I Norge, som i Europa forøvrig, innebar reformasjonen mer enn et trosskifte. I tillegg til å innføre den lutherske tro og kirke med makt, la kongen Norge under Danmark.
Internasjonale avtaler har vært viktige for utviklingen av samenes rettigheter i Finnmark. Men det tok lang tid før Norge ble en pådriver for slike avtaler.
400-tallets asiatiske rytterkrigere, som under ledelse av Attila underla seg store deler av Europa og truet selv det romerske imperiet, er kjent under navnet hunnere. Omfattet deres maktsfære også Skandinavia?
Soldater fra fem land – Frankrike, Norge, Polen, Storbritannia og Tyskland – utkjempet det langsomme, strabasiøse slaget om Narvik fra 9. april til 10. juni 1940.
Danmark-Norge drev aktivt slavehandel, og titusener av slaver ble satt i arbeid i de dansk-norske koloniene.
Årsaka til den store norske utvandringa til USA var neppe særleg dårlege økonomiske og sosiale forhold. Det handla meir om kva USA baud på: sjenerøse borgarrettar, religiøs fridom og politisk deltaking – «and the freedom to remain Norwegian».
Slektskap, venskap og naboskap prega utvandringa til USA på 1800-talet. Emigrasjonen starta med at heile familiar drog. Seinare tok ungdomane over som utvandrarar.
Etter reformasjonen ble trolldomsprosessene en del av den europeiske kulturen.
Under grunnsteinen til FNs hovedkvarter la generalsekretær Trygve Lie i 1949 den universelle menneskerettighetserklæringen. Erklæringen ble et hyppig brukt retorisk våpen i den kalde krigen.
Mellom 1807 og 1814 sto Danmark-Norge på fransk side i napoleonskrigene. Dermed var danskene og nordmennene blant taperne da Napoleon ble slått av stormaktene.
800 000 nordmenn forlot hjemmet sitt og flyttet til et annet land mellom 1830 og 1920. De fleste dro til Amerika, men mange reiste til andre verdensdeler.
Den økonomiske depresjonen som ble utløst av børskrakket på Wall Street i 1929, skapte langvarig høy arbeidsløshet i Norge i 1930-årene. Samtidig førte kriseårene med seg fornyelse og vekst.
I vikingtiden strømmet folk fra Skandinavia ut i verden. De plyndret, handlet, kriget, oppdaget og erobret nytt land, bygde gårder og grunnla byer.
Den økonomiske globaliseringen fra 1990-årene og frem til i dag har åpnet verden ytterligere for nordmenn, men også skapt nye bekymringer.