Nettsider med emneord «Metode»

Datautvinningsteknikk er nødvendig og gir unike muligheter for historikere og andre forskere som vil nyttigjøre digitalt materiale. 

Hvorfor – er et grunnspørsmål i historiefaget. Forsettet om å forklare er det som tydeligst skiller vitenskapen historie fra andre beretninger om fortida.

Ordet «narrasjon» har kommet til å spille en viktig rolle i mange kulturfag. På norsk svarer det om lag til «fortelling» eller «beretning».

Hva er synteser i historieskrivning, og hvilke synteser har satt spor?

Nyhetsbildet og sosiale medier preges av kamper om fakta. Kildekritikk er motgiften for å unngå at falske fakta og usannheter vinner kampene.

Letingen etter årsaker er både noe av det vanligste og det vanskeligste i historiefaget. Det blir ikke enklere av at årsaksbegrepet ofte møter oss i form av fremmedordet kausalitet. Men jakten på årsaker er samtidig noe av det som gjør det spennende å være historiker.

Var det flere veier å velge mellom før i tida, vil det også være det fremover. Det er kanskje det viktigste historien kan lære oss.

Nei, men ja. Hva skal til for at historikere kan komme med utsagn som alle regner for å være sanne?

Fotnoter - referanser - handler om redelighet og etterprøvbarhet. Dette er sammen med utvikling av ny kunnskap - originalitet, sentrale mål i historiefaget.

Hvilke metodiske utfordringer støter historikeren på ved bruk av muntlige kilder?