Nettsider med emneord «Kultur og religion»

Publisert 11. des. 2019 14:33

Jødene var ikke den eneste gruppen som ble nektet adgang til Norge i Grunnloven fra 1814. Først i 1956 ble forbudet mot jesuitter opphevet.

Publisert 14. feb. 2019 16:30

Kongesagaer er fulle av løgn og forvrengninger av sannheten. Hvordan kan historikere likevel bruke dem som kilder?

Publisert 16. okt. 2018 13:32

Skulle sex før ekteskapet være tillatt? Også for kvinner? Og hva med troskap i ekteskapet?

Publisert 16. okt. 2018 12:37

Hans Jæger ble dømt til 80 dagers fengsel etter å ha utgitt romanen Fra Kristiania-bohêmen.

Publisert 30. aug. 2018 13:09

På 1600-tallet kom ei lita gruppe finske innvandrere til Øst-Norge. I de store skogsområdene rundt og øst for Oslo slo de seg ned, i håp om å skape ei framtid for seg selv og sine. Skogen ga dem et levebrød, men la også grunnlaget for konflikter og uro.

Publisert 29. aug. 2018 14:23

Hva kan Kongespeilet fortelle om situasjonen den ble til i, og mer spesifikt om hvordan kong Håkon ville legitimere sitt kongedømme?

Publisert 21. aug. 2018 11:54

Middelalderens mennesker levde i en magisk verden som fulgte Guds plan. For å forstå hva Guds mening var, tolket de tegn og søkte kontakt med Gud gjennom bønn, gaver og livsførsel.

Publisert 17. aug. 2018 12:38

Menn som gråt var uhørt i norrøn tid, men utover i høymiddelalderen hører man om flere gråtende menn i litteraturen. Hvorfor det? 

Publisert 15. des. 2017 13:27

Gjennom middelalderen var helgenene fysisk tilstede i kirkene i form av vakre og utsmykkede statuer. 

Publisert 8. nov. 2017 15:52

Etter innføringen av kristendommen på Mostertinget i 1024 startet en storstilt kirkebygging i Norge. Omkring 1500 kirker ble oppført i løpet av 1100- og 1200-tallet. Kirkene spilte en helt sentral rolle i folks liv. 

Publisert 5. des. 2016 09:00

Seid var vikingenes ord på det vi i dag kaller trolldom. De som kunne seidens kunst, kunne se og spå om fremtiden, men de kunne også bruke sine krefter til ondt, til å legge forbannelser på folk og påkalle uåar og vanskeligheter.

Publisert 19. okt. 2016 10:00

Hva er den historiske bakgrunnen for tatere/romanifolk, og hvordan skiller de seg fra rom som også er en nasjonal minoritet i Norge? Det dreier seg om to forskjellige folkegrupper med en felles opprinnelse fem hundre år tilbake i tid.

Publisert 1. sep. 2016 12:00

Fornorsking av samar og kvenar var målet med minoritetspolitikken den norske staten førte i nord frå 1850- til 1950-talet.

Publisert 24. aug. 2016 12:00

I februar 1692 pågikk en høyst spesiell rettssak i fiskeværet Vadsø. Den gamle reindriftssamen Anders Poulsen sto anklaget for å ha brukt et instrument med navn runebomme.

Publisert 24. aug. 2016 12:00

Samisk trolldomskunst skal forfølges uten nåde, sto det i kongens befaling til hans lensherrer i Nord-Norge.

Publisert 26. mai 2016 12:00

Bibelen ut til folket! Det var siktemålet da Det Norske Bibelselskap ble opprettet i 1816.

Publisert 30. nov. 2015 16:01

Høsten 1942 forsøkte Quisling-regimet å arrestere de om lag 2000 jødene i Norge. 773 jøder ble deportert fra Norge, de fleste direkte til Auschwitz.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Hvorfor er det så mange helleristninger av båter fra bronsealder? 

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kongemakt og kirke hadde langt på vei samme syn på hvordan det norske samfunnet burde organiseres, med sentralisering og hierarki som viktige stikkord.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Etter årtusenskiftet var Norge mye tettere innvevd i europeisk kultur enn tidligere. Skandinavere var ikke lenger hedenske vikinger – de var innbyggere i kristne kongeriker.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I eldre steinalder var hjortedyret mat, klær, våpen, status­sym­bol, maktkilde og filosofi. Hjortedyret var også religion og kos­mo­logi. Det var essensen av samfunnet og mennesket.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Pietismen fikk sterkt gjennomslag i Danmark-Norge både i samfunnets brede lag og i maktens innerste sirkler – men tidvis ble den vel utfordrende.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Også i tidlig-moderne tid var Norge et sted der men­nes­ker og grupper med ulik kulturell bakgrunn møttes.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I førromersk jernalder (500 f.Kr – 0) ble noen mennesker senket i myrhull og tjern. Ble de ofret til gudene? Eller var det en straff?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Hva var egentlig Norge i 1800?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

En runebommehammer, på sørsamisk vietjere, var et viktig redskap i samisk førkristen religion. En av veldig få bevarte slike hammere er funnet i Rendalen i Hedmark. Den viser imidlertid både samisk og norrøn tilknytning.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Folk deltok i økende grad i kulturlivet fra 1970-årene. Det ble større bredde og høyere kvalitet blant både profesjonelle utøvere og amatører.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I førromersk jernalder (500 f.Kr – 0) gravla de sine døde i enkle branngraver uten kostbare gjenstander, store hauger, røyser eller høye bautaer. Men ritualene og forestillingene omkring døden var likevel komplekse.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Reformasjonen vart ikkje innført over natta. Det tok over hundre år før innhaldet i den nye religionen var på plass. Tida 1520‒1650 blir kalla konfesjonaliseringa, det vil seia grunnfestinga av den nye konfesjonen, eller trusretninga.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kan man mene at det virkelig fantes trollfolk i det førmoderne samfunnet?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kvinnediskriminering handler ikke bare om formell politikk, men også om kultur, mente utgiverne av det feministiske bladet Sirene. De ønsket blant annet å endre populærkulturens framstilling av kvinner.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I senmiddelalderen forsvinner sagalitteraturen i Norge. Sporene etter eliten er som alltid de tydeligste, spor etter folkekulturen må søkes i langt senere eventyr og folkeviser.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Dagens eliteidrett med store sponsorpenger og TV-styrte konkurranser er blitt til i takt med at idealet om utøverne som amatører har smuldret bort.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I dag er nesten halve befolkningen medlem av idrettsbevegelsen. Helt til slutten av 1960-årene var tallet bare én av ti.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kristenfolket gikk inn i etterkrigstiden med optimisme. Men det viste seg at samholdet og prestisjen fra mot­stands­kampen under okkupasjonen ikke uten videre lot seg veksle inn i oppslutning og anseelse i fredstid.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Hva slags religion praktiserte vikingene? Kristne, muslimer og jøder har beskrevet skandinavenes førkristne ritualer.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I folkevandringstida var garden ikkje berre staden der ein levde og arbeidde. Han var også ein måte å forstå verda på. Inndelingane i gardstun, innmark og utmark var eit spegelbilete av den norrøne mytologiske inndelinga i Åsgard, Midgard og Utgard.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Omkring 1000 f.Kr. ble to flotte bronselurer demontert og kastet i en myr ved Fluberget på Revheim i Rogaland.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den danske presten Nikolai Grundtvig (1783–1872) har sett sterke spor i kultur- og samfunnslivet – ikkje berre i heimlandet, men også i andre nordiske land. I Noreg kom han til å bety mest som inspirator for folkehøgskolen og den frilynte ungdomslagsrørsla.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Da Hans Nielsen Hauge rundt år 1800 sto fram som leder for en religiøs bevegelse, mente myndighetene han var en trussel mot det etablerte styresettet. 

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Slipte, prikkhogde og malte figurer på stein gir oss et lite glimt inn i et verdensbilde som er borte for lenge siden.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Oppløsningen av unionen med Sverige i 1905 gjorde Norge til en fullt sjølstendig stat. Men hva innebar det å være en egen nasjon, hva ville det si å være norsk?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Jødepassusen i paragraf 2 i Grunnloven var ikke en arbeidsulykke på grunn av tidsnød i en ellers liberal grunnlov. Den ble «vidløftig» diskutert og innført fordi konstitusjonskomiteen anså den som del av fundamentet for Norges frie forfatning.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I 1024 ble Norge formelt kristnet da bøndene vedtok den nye troen på tinget. Dette dannet opptakt til en storstilt kirkebygging rundt om i landet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Katolisismen i Norge ble i løpet av 1500-tallet forvandlet fra selvsagt tro og kulturform ‒ til en «overtro» som ble forfulgt av myndighetene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Sosiale problemer, partipolitikk, fritenkeri og liberal teologi stilte kirken overfor nye og store utfordringer mot slutten av 1800-tallet. Den siste av disse sakene splittet kirken.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I protest mot nazifiseringen brøt folkekirken med NS-staten og trakk menighetene med seg. NS-prestene som ble igjen, talte for tomme kirker. Samtidig skjedde det en forbrødring mellom folkekirken og de frikirkelige trossamfunnene.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ikke bare var mange mennesker døde og en rekke gårder lagt øde etter pesten. For kirken var inntektene i fritt fall, fordi ingen ville betale tiende og landskyld etter gamle satser. Hadde nordmennene mistet troen?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Konfirmasjonsordningen innebar nye krav til skolegang.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kongedyrkelsen var både en årsak til og en virkning av danskekongens styrke under eneveldet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Vanligvis sier man at kristningen av Norge skjedde etter Olav den helliges død i 1030. Dette er riktig i den for­s­tand at kongene tok imot kristendommen og lovet venn­skap til dem som ble kristne. Det er likevel et åpent spørsmål hvor kristne folk ble.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Statskirken hadde et nesten totalt religiøst monopol fram til 1840-tallet. Men så presset det seg fram endringer som kom til å omforme både kirke og samfunn.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den politiske venstrebevegelsen ble understøttet av en kulturnasjonalistisk ideologi.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Årene fra 1830 til 1870 var perioden da nasjonal­roman­tikken slo gjennom og man for alvor tok til å definere den norske nasjonen og norsk kultur.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det var på slutten av 1700-tallet kunstnerne oppdaget Norge. Den mektige naturen og de store fossefallene gjorde et veldig inntrykk.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I perioden mellom år 550 og 650 bygde ein færre grav­haug­ar enn før, og gravene vart enklare. Dei mek­tig­as­te blei endå mektigare, men behovet for å vise makt gjen­nom storslåtte graver synest å ha blitt mindre.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Året 500 markerer overgangen frå klassisk tid til mel­lom­al­der på kontinentet. Det skulle enno gå 300–400 år før kristendomens herskesyn byrja få skikkeleg fot­fes­te i Noreg, samstundes endra styringsforma seg i fol­ke­van­drings­tida.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kristningen av Norge og Europa var en langvarig prosess, og den foregikk i all hovedsak ovenfra og ned. Det vil si at eliten ble kristnet først.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I siste halvdelen av 1800-talet vaks dei store folkerørslene fram. Den kristelege lekmannsrørsla var først ute. Denne rørsla skulle bli ein sterk motkultur i det norske samfunnet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I folkevandringstida var det fleire måtar å bli gravlagd på. Til og med ektepar kunne bli behandla ulikt. Kvifor gjorde dei forskjell? Korleis såg dei for seg døden og etterlivet?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det er gjort få gravfunn fra yngre steinalder i Norge, og de som er funnet, viser stor variasjon i gravskikken. Det tyder på at kulturelle og sosiale normer endret seg i løpet av perioden.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ei vakker beltespenne frå Åker i Hedmark er eit av dei mest slåande funna vi har frå merovingartida. Om vi ser nøye etter, stirar ein mann intenst tilbake.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I førkristen tid skilte man ikke mellom dyr og mennesker på samme måte som vi gjør. Man anså det for naturlig at noen mennesker kunne omskape seg til dyr; de ble opp­fat­t­et som samfunnets mektigste.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Pietismen ga støtet til en ny og systematisk misjons­virksomhet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den førkristne nordiske religionen kjennes fra tidlig-mid­del­alderske sagn og sagaer, men sporene finnes også i ar­ke­ologiske funn fra de forutgående århundrene. Kan­skje har Odin og de norrøne gudene, æsene, sin opprinnelse i folkevandringstiden?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Hvilke guder trodde folk på i romertida? Antakelig fantes det en fruktbarhetskultus knyttet til gudinnen Nerthus, som var forløper for eller kanskje en annen side av guden Njord.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I den nazistiske ideologien var nordmenn et rasemessig høytstående folkeslag. Under okkupasjonen organiserte derfor SS fødehjem og rekrutterte nordmenn som «germanske» kolonister i det okkuperte øst.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

På 1800-tallet ble det for alvor utviklet en norsk nasjonal identitet. Men mange av de nasjonale symbolene ble lånt fra utlandet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det relativt selvstendige Norge holdt armlengdes avstand til de to nabolandene Danmark og Sverige etter begiven­hetene i 1814 og avslutningen på 434 års union med Danmark.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den norske nasjonen er gammel, men dette er lite kjent i vår tid, hvor betegnelsen «den unge nasjonen» er utbredt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

300 år før kristendommen vart innført i Noreg, hadde man­ge av aristokratiets kvinner og menn plukka opp korleis kristne på kontinentet skulle oppføre seg, og tok etter dei.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Likestillingspolitikken hadde spilt fallitt, mente nyfeministene på 1970-tallet. Med utradisjonelle virkemidler argumenterte de for at forskjellsbehandling av kjønnene var nødvendig for virkelig likestilling.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Den norrøne kulturen var lenge en muntlig kultur. Med kristendommen kom boka og skriften inn med full tyngde.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Pietismen utfordret enheten mellom stat og kirke med sitt klare budskap om religionen som en personlig, individuell gave.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Hvorfor ble enorme verdier i form av metallgjenstander, skip og til og med mennesker senket i tjern og gravd ned i myrer i førromersk jernalder (500 f.Kr – 0)? Kan ro­mer­en Tacitus gi et glimt av svaret?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Portrettmalerier kan være en fin historisk kilde, siden de viser hvordan folk så ut. Men de viser stort sett bare velstående folk, for det var dyrt å bli malt.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Mellom­krigs­tidas «rase»-begrep

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I Norge, som i Europa forøvrig, innebar reformasjonen mer enn et trosskifte. I tillegg til å innføre den lutherske tro og kirke med makt, la kongen Norge under Danmark.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fra slutten av 1800-tallet fikk mange nordmenn en sterkere identitet knyttet til landsdelen de bodde i. Særlig i Nord-Norge og på Sørlandet utviklet folk et dypere regionalt fellesskap.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kristendommen var del av statens grunnlag i 1814. I Grunnlovens § 2 ble religionstvangen fra eneveldet videreført.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Ridderkulturen kom til Norge på 1200-tallet. Men hvem fikk høre om den, hvem likte den, og hvordan reagerte folket på den?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Erotikk og død ser ut til å være tett sammenvevd i jern­alder­ens forestillingsverdener. 

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Det unge Norge hadde nok med å bygge sin egen nasjon i årene etter 1814. Da skandinavismen som ideologi og bevegelse gjorde sitt inntog, først i Danmark og siden i Sverige, var mange fra norsk side svært avvisende til prosjektet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Luthers prinsipper reformerte skolesystemet, men lenge foregikk undervisningen på latin og var kun for en liten gruppe elever. 

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Kvinner stod for det første ordentlige ungdomsopprøret i den vestlige verdenen. 1920-årenes frekke og utagerende piker dyrket et frigjøringsprosjekt som også banet vei for forbrukersamfunnet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Knud Knudsen (1812–1895) var lærar, lingvist og språkreformator. Arbeidet hans med oppnorsking av det danske skriftspråket i Noreg la grunnlaget for utskiljinga av riksmål/bokmål.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fra omkring 1970 fikk flere her i landet et mindre forpliktende forhold til kirka. Samtidig økte det sosiale engasjementet blant mange av kirkas medlemmer.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Arkeologene har som regel gitt ulike kulturer navn ut fra en bemerkelsesverdig gjenstandsform som knyttes til regionen og epoken. Bak kulturnavnene gjemmer det seg ulike måter å leve på.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Eliten i romertida (0–400 e.Kr.) satte varig preg på land­skapet med monumentale gravhauger. Variasjonen i hvor­dan folk ble gravlagt var likevel svært stor.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Etter reformasjonen endra prestane reaksjonsmåte mot syndarar frå tilgjeving til straff ‒ før straffa vart erstatta av formaning utan domsmakt på slutten av 1700-talet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Synet på samisk forhistorie har endret seg mange ganger gjennom forskningshistorien.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Fra 1850-årene av var oppfatningen om at det norske folket var delt i to kulturer, sentral i den norske nasjonsbyggingsprosessen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Langs hele kysten opp til Helgeland i Nordland finnes det tusen­vis av store steinrøyser. Hva kan de og funn i dem fortelle oss?

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Etter reformasjonen ble trolldomsprosessene en del av den europeiske kulturen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I Norge ble omlag 350 innbyggere henrettet under hekse­prosessene på 1500- og 1600-tallet.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

Både entusiasme og skepsis preget nordmenns syn på USA ved begynnelsen av den kalde krigen. Amerikanerne brukte blant annet kulturelle virkemidler for å vinne økt støtte i den norske befolkningen.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

To unioner hemmet Norges utvikling, mente norske nasjonalister på slutten av 1800-tallet: den kulturelle unionen med Danmark og den politiske unionen med Sverige.

Publisert 25. nov. 2015 12:00

I middelalderen kunne helgener som ikke stilte opp med mirakler i nødens stund være ille ute.