print logo

Nye teknologier

Var det innføringen av ny teknologi som forandret stein­alder­sam­funnet, eller var det samfunnsendring som førte til nye teknologier?

Omkring 2400 f.Kr. endret stein­alder­sam­funnet seg kraftig: Produksjonen gikk fra fangst og fiske til jordbruk, teknologien gikk fra stein til metall, mens kommunikasjonen gikk fra korte til lange sjøreiser. En særlig endring gjaldt husholdet. Nå begynte folk å bygge langhus.

Arkeologene diskuterer om nye teknologier endret sam­fun­net, eller om sam­fun­net måtte forandre seg for å kunne ta i bruk ny teknologi. Tra­di­sjon­elt har innføringen av jordbruket blitt sett på som den avgjørende faktoren, men dagens arkeologer legger større vekt på metallteknologi, sjø­fart og nye verdensbilder.

Boligen

Langhuset (20 meter og lengre) hadde ildsted under tak, ga rom for ulike produksjonsaktiviteter og hadde etter hvert også plass til husdyrene. Lang­huset var båret oppe av solide stokker, og kunne stå i en generasjon eller lenger. Utover kunnskap om hvordan treverk måtte behandles, krevde byggingen av lang­huset innsikt i takkonstruksjon, vektfordeling og ven­tila­sjon i et rom med åpent ildsted.

Metall

I løpet av den yngre steinalderens siste fase, dolktiden (2350–1750 f.Kr.), ble gjenstander av metall vanligere. Smelting og støping av metall krever tilgang på råstoff (kobber og gull), kunnskap om smelteteknikker (f.eks. bruk av blåse­belg for å få riktig temperatur) og støpeferdigheter (produksjon av digler, støpeformer, ovner og metallbehandling), og utveksling av råstoff fordrer effektiv transport.

Våpnene, redskapene og smykkene som ble laget, har mange likheter over store deler av Europa, og dette forteller at reising og kommunikasjon var viktig.

Fotografi av spiralformet ring
Spiralring i gull fra Braut i Rogaland. Ringen vitner om at menneskene i overgangen mot bronsealderen hadde avansert metallkunnskap. Foto: Terje Tveit/Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger/CC BY-NC-ND 3.0

Norge har rike kobberkilder, og det kan tenkes at jakten på metallkilder var noe som brakte klokkebegerfolkene til Norge, selv om det foreløpig ikke er belegg for omfattende malmproduksjon på denne tiden. Funn av gruver andre steder (f.eks. Ross Island i Irland) og steinbrudd (f.eks. Hespriholmen på Bømlo) viser at folk hadde de teknologiske forutsetninger til å utvinne malm på denne tiden.

Enkelte mener at utviklingen av metallredskaper, som tverrøksen, fremmet eller var en forutsetning for utviklingen av både båt- og husbygging. På den annen side var økser av flint og bergarter antakelig like effektive til tre­arbeid.

Båtteknologien

De eldste båtfunnene i Norden er stokkebåten. Store stokkebåter er nokså sjødyktige og kunne vært brukt også på åpne havstrekninger. Funn andre steder i Europa og helleristningene i Norden gir grunn til å tro at det også fantes en annen type båt: større, plankebygde farkoster.

Helleristning fra Skjeberg i Østfold, båtmotiv
Ingen båter fra den yngre steinalderens sluttepoke er blitt funnet i Norge. Men yngre helleristninger, som denne fra Skjeberg i Østfold, ligner Hjortspringbåten som ble funnet i Danmark. Hjortspringbåten er fra 300-tallet f.Kr., og en moderne rekonstruksjon viste at den var et svært effektivt fartøy. Foto: Kim Hjardar

Det kan tenkes at utviklingen av båtbyggerferdighetene sammen med nye navigasjonsteknikker og bedre muligheter til å organisere mannskap gjorde at folk nå kunne krysse åpne havstrekninger som Skagerrak mellom Norge og Jylland regelmessig. Dette var en forutsetning for den intense kontakten det finnes spor etter fra denne tiden, med nettverk mellom eliter og ut­veks­ling av ulike varer over store geografiske avstander. Denne kontakten bidro også til at store deler av Norge ble omdannet.

Følger av teknologisk utvikling

Forbedret sjøfarts- og metallteknologi forandret også militærteknologien. Krigskanoer (som den senere Hjortspringbåten) muliggjorde krigføring over store avstander, samtidig som krigerne var nokså trygge under trans­port­etap­pen. Metallet ga effektive stikkvåpen og startet en våpen­ut­vik­ling der sverdet antakelig var det første trinnet.

 
 
Last ned mediefil

 

Av Christopher Prescott
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 30. aug. 2017 10:08