print logo

Fra jegere til bønder

Var det fangstfolkene som i løpet av yngre steinalder gikk over til å bli bønder, eller ble fangstfolkene fortrengt av bønder som innvandret?

Bonden betraktes i dag som noe av det mest norske som finnes, men store deler av den første norske bondekulturen kom faktisk utenfra.

Flintøksene kom fra Danmark. Den eldste keramikkteknologien stammer fra Øst-Asia og kom antakelig til Norge via Baltikum og Øst-Europa. Trakt­beger­­kera­mik­ken ble importert fra Danmark. Kornet og tamdyrartene hadde vært gjennom en lang tilpasningsferd fra Midtøsten gjennom Tyrkia til Europa.

De første bøndene i Norge

Hvem var menneskene som skapte de første jordbrukssamfunnene i Norge?

Hvis både fangstfolk og bønder i yngre steinalder var etterkommere av fangstfolkene som koloniserte Norge etter istiden, er spørsmålet hvordan bøndene lærte seg teknologien og teknikken som trengtes for å drive jord­bruk. Byttet de som ble bønder til seg dyr, frø og redskap fra bønder lenger sør?

Om bønder og fangstfolk var ulike folkegrupper, må de første bøndene ha vært innvandrere. Kom de samme vei som gjenstandene, teknologien, plantene og dyreartene?

Nye metoder gir nye svar

Studiene av gjenstander fra steinalderen har ikke gitt noe endelig svar på hva som skjedde da jordbruket kom til Norge. Arkeologene har foreløpig heller ikke klart å finne klare svar ved å studere de få restene av skjeletter og hodeskaller som finnes etter menneskene som levde på den tiden.

Nye biokjemiske metoder er i stor grad i ferd med å endre dette. Studier av biologiske spor gir oss innsyn i hva som skjedde med menneskene. Den viktigste blant disse metodene bygger på DNA-studier – undersøkelser av arvestoffet.

Gjennombrudd i analyser av arvestoff

Det var lenge problematisk å få tak i analyserbar DNA fra forhistoriske bein. Analyser på nålevende befolkninger ble brukt for å slutte bakover til hvor de kunne ha stammet fra. Slike analyser ledet til en del detaljerte fortolkninger av bakgrunnen til befolkningen i ulike deler av Norge, for eksempel på­stan­der om genetiske røtter tilbake til de første jegerne, innvandrende bønder og østlige grupper. Grunnlaget for disse slutninger var upålitelige.

I løpet av det siste tiåret har problemene med å analysere arvestoffet («ancient DNA», aDNA) direkte fra gamle bein og andre menneskerester i stor grad blitt løst. Analysemetodene er vesentlig forbedret.

Med tanke på de store områdene og lange tidsspennene det er tale om, er det fortsatt få analyser og mye usikkerhet. Men for hver ny analyse som blir gjort, endres og nyanseres bildet. Det tegner seg nå et bilde av at mennesker flyttet på seg, og at spredningen av jordbrukskulturen til Norden må knyttes til innvandring.

Kart som viser jordbrukets utbredelse i steinalderen: spres i ringer fra midtøsten 6500 f.Kr. til Norge 4000 f.Kr.
Kart som viser jordbrukets gradvise utbredelse i Europa i steinalderen. Den stipla linja fra Oslofjorden til Nord-Hordaland markerer usikkerhet for det norske landområdet.

Var Europas første bønder innvandrere?

Noen av de mest omfattende DNA-undersøkelsene er gjort i Tyskland og Tyrkia. Disse tyder på at Europas første bønder var innvandrere fra Anatolia i Tyrkia som kom til Sentral-Europa rundt 5500 f.Kr.

En av de mest interessante studiene fra en nordisk synsvinkel er en sam­men­ligning av et skjelett av en svensk steinalderbonde fra trakt­­beger­­kul­­turen (3950–2800 f.Kr.) og to jegere fra den gropkeramiske kulturen på Gotland (2800–2400 f.Kr.). Analysene av disse skjelettene viste at bonden hadde arvestoff til felles med bønder fra den linjebåndkeramiske kulturen på kontinentet. Jegerne på Gotland hadde derimot DNA til felles med østlige fangstgrupper i Finland og Russland.

Forskerne tolket dette som tegn på at det hadde vært innvandring av bønder fra kontinentet til Norden. At fangstfolkene var etterkommere av folk på stedet, tok forskerne for gitt – men det kan heller ikke utelukkes at de hadde vandret inn fra øst.

Tre skjeletter er ikke nok til å trekke sikre slutninger, og fortolkninger er alltid omdiskutert. Funnene antyder at Europas eldste jordbruk er knyttet til bønder som flyttet inn fra Anatolia til Tyskland rundt år 5500 f.Kr., mens Nordens eldste bønder antakelig vandret inn fra Tyskland eller Polen ca. 3950 f.Kr.

Analyser av tenner og bein

I tillegg til DNA-analyser går det an å studere iso­toper i tenner og bein. Tennene er «arkiver» over hva et menneske har spist helt fra barndommen, og sammenligning av iso­toper fra tenner og bein kan fortelle om kostholdet har endret seg over tid.

Metoden kan fortelle om maten dette mennesket spiste kom fra sjø eller land, og hvor mye planter, fisk eller kjøtt personen hadde i kostholdet. Iso­top­ene kan også fortelle om ved­kom­mende flyttet i løpet av livet. I heldige tilfeller kan iso­toper til og med gi en pekepinn om hvor ved­kom­mende vokste opp.

Slike analyser fra Østersjø-området tyder på at fangstfolkene fra den grop­kera­miske kulturen og bøndene i området hadde helt ulike levesett og utnyttet ulike miljøer. Fangstfolkene var avhengig av ressurser fra havet, mens bøndene var mer avhengig av mat fra landet. Enkelte bønder hadde flyttet mellom kyst og innland i løpet av livet.

Nye folkegrupper

Det er så langt ikke analysert skjelettmateriale funnet i Norge fra denne tiden. De få sporene som er funnet etter den første bonde­kul­turen, trakt­beger­kul­turen (3950–2800 f.Kr.), er stort sett gjort langs Oslofjorden og på sørlandskysten. Det er ikke umulig at Norges sørlige kyst var den nordlige utposten for innvandrere fra jordbrukskulturen. Disse skulle imidlertid ikke lede til at Norge ble et jordbruksland;– det skulle senere innvandrere, i dolktiden omkring 2400 f.Kr., stå for.

Både det arkeologiske materialet og DNA- og isotopanalyser fra andre steder i Europa tyder nemlig på at senere forflytninger var viktigere for Norden. Sporene etter klokkebegerkulturen (2700–2400 f.Kr.) tyder på inn­vandringer i Nord- og Vest-Europa. Disse ble fulgt av en rekke folke­vand­ringer fra sør, vest og øst, som la grunnlaget for dagens befolkning i større grad enn steinalderens fangstfolk og de første bøndene.

Av Christopher Prescott
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 18. aug. 2017 13:00