print logo

Rane, bytte, kjøpe, gi

Skrekkslagne munker skrev om vikingenes brutale plyn­d­rin­g­er og om rikdom som ble skaffet til veie gjen­nom krig­før­ing og ran. Vektleggingen av den vol­de­lige ak­ti­vi­te­t­en er høyst forståelig, men herjinger var langt fra den eneste inntektskilden for vikingene.

Mange ulike former for utveksling kjennetegnet økonomien i Skandinavia i vikingtiden. Rikdom ble sikret ved hjelp av både varebytte, kjøp og salg, krig­fø­r­ing, ran og gavebytte. Dette mangfoldet tok skandinavene med seg på plyn­drings­tokt og reiser.

De ulike utvekslingsformene illustrerer at vikingtiden var en brytningstid. Kjøp og salg peker fremover mot høymiddelalderen, mens gave- og vare­bytte peker bakover i tid.

Kart over Europa som viser opprinnelsessted til mynter funnet på Kaupang. Flest fra midtøsten, langt øst for det kaspiske hav

Plyndret gods?

I norske vikingtidsgraver er det funnet oppbrutte relikvieskrin og bokbeslag fra kristne bøker. Dette kan være resultat av plyndringene som munkene beskriver. Sølvskatter som er funnet nedgravd i jorda over hele Norge, kan være resultat av ran. Men sølvet i slike funn kan også være skaffet på andre måter, for eksempel gjennom handel eller skatteinnkreving.

En halsring i sølv fra Senja har en runeinnskrift som forteller at råmaterialet ble skaffet i Frisland, i dagens Nederland. Runeinnskriften kan tolkes enten som en beskrivelse av et ran eller som en fremstilling av et fredelig møte mel­lom handelspartnere. Så selv i dette tilfellet er det vanskelig å fastslå hvor­dan sølvet ble brakt til veie.

Fra smykke til betalingsmiddel

Sølvet kunne omformes mange ganger. Et flott smykke kunne deles opp og bli betalingsmiddel, og betalingssølvet kunne deretter smeltes om og bli til et nytt smykke.

I fortellingen om Håkon Ladejarl (død ca. 995) hører vi at bøndene på Island samler inn sølv som blir råmateriale til en kappespenne som de gir skal­d­en Øyvind. Han hugger senere spennen opp til betalingssølv og bru­ker det til å kjøpe husdyr. Når sølvet tar slutt, bytter han bort pilene sine for å få mat.

Klump av sølv. Rester av tidligere materiale, som mynter og armbånd, kan såvidt skimtes
En sølvklump fra vikingtidsbyen Kaupang med arabiske mynter, armbånds­frag­menter og annet betalingssølv som var i ferd med å bli smeltet om. Kanskje det skulle bli til en ny spenne? Foto: Eirik Irgens Johnsen/Kul­tur­his­torisk museum, UiO/CC BY-SA 4.0

Byttehandel

Byttehandel var den mest utbredte måten å skaffe seg varer på. Kjøtt kunne byttes mot korn, en kniv kunne byttes mot smør, osv.

Varebytte har satt få spor i skriftlige kilder og arkeologisk materiale, men i vikingtidsbyen Hedeby i datidens Danmark er det funnet en runeinnskrift som forteller at Oddolv byttet et skjold mot oterskinn.

Gavebytte

Gavebytte var den personlige måten å skaffe seg varer på, gjenstander ble utvekslet for å opprette og fornye vennskapsbånd. Mellom herskere og han­dels­folk kunne det også oppstå vennskap, ved at herskeren fikk in­vi­ta­sjon til å velge de gjenstandene de ønsket seg. Som motgave fikk han­dels­folket vern og varer de var på jakt etter.

For herskerne var det viktig å sikre seg vakre gjenstander som de kunne bruke for å knytte folk til seg. I de skriftlige kildene hører vi om konger og høvdinger som belønner sitt følge med dyrebare gaver som kapper, gull­rin­g­er eller sølvringer. I graver og skatter er det funnet mange prakt­gjen­stan­d­er som kan ha vært gitt bort som gaver.

Kjøp og salg

Kjøp og salg av varer ble for første gang mulig i Skandinavia i vikingtiden. Ar­keologiske utgravninger viser at dette begynte i vikingtidsbyene, der opp­styk­ket sølv ble brukt som betalingsmiddel. Betalingssølvet ble veid ved hjelp av vektlodd og skålvekter.

Sosial posisjon og personlige relasjoner var av underordnet betydning for handelen. Kjøp og salg var basert på et nøytralt forhold mellom han­dels­partnere.

Fragmenter av sølvmynter
Sølvmynter fra kalifatet, såkalte dirhemer, ble stykket opp og brukt som betalingsmiddel. Myntene hadde høyt sølvinnhold og var ettertraktet av skandinavene. Foto: Eirik Irgens Johnsen/Kulturhistorisk museum, UiO/CC BY-NC 3.0

Et skjebnesvangert valg

Det var langt fra tilfeldig hvilken form for utveksling som ble benyttet i en gitt situasjon, utfordringen besto i hele tiden å velge rett.

Et upassende forslag kunne bli skjebnesvangert og føre til konflikter. Det å be om å få kjøpe noe fra en venn, i stedet for å utveksle gaver, var et tegn på at man ønsket å oppheve vennskapet.

Emneord: handel, håndverk, metall, allianser, eliter Av Unn Pedersen, Jon Vidar Sigurdsson
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 17. nov. 2017 14:58