Mange ulike former for utveksling kjennetegnet økonomien i Skandinavia i vikingtiden. Rikdom ble sikret ved hjelp av både varebytte, kjøp og salg, krigføring, ran og gavebytte. Dette mangfoldet tok skandinavene med seg på plyndringstokt og reiser.
De ulike utvekslingsformene illustrerer at vikingtiden var en brytningstid. Kjøp og salg peker fremover mot høymiddelalderen, mens gave- og varebytte peker bakover i tid.
Plyndret gods?
I norske vikingtidsgraver er det funnet oppbrutte relikvieskrin og bokbeslag fra kristne bøker. Dette kan være resultat av plyndringene som munkene beskriver. Sølvskatter som er funnet nedgravd i jorda over hele Norge, kan være resultat av ran. Men sølvet i slike funn kan også være skaffet på andre måter, for eksempel gjennom handel eller skatteinnkreving.
En halsring i sølv fra Senja har en runeinnskrift som forteller at råmaterialet ble skaffet i Frisland, i dagens Nederland. Runeinnskriften kan tolkes enten som en beskrivelse av et ran eller som en fremstilling av et fredelig møte mellom handelspartnere. Så selv i dette tilfellet er det vanskelig å fastslå hvordan sølvet ble brakt til veie.
Fra smykke til betalingsmiddel
Sølvet kunne omformes mange ganger. Et flott smykke kunne deles opp og bli betalingsmiddel, og betalingssølvet kunne deretter smeltes om og bli til et nytt smykke.
I fortellingen om Håkon Ladejarl (død ca. 995) hører vi at bøndene på Island samler inn sølv som blir råmateriale til en kappespenne som de gir skalden Øyvind. Han hugger senere spennen opp til betalingssølv og bruker det til å kjøpe husdyr. Når sølvet tar slutt, bytter han bort pilene sine for å få mat.
Byttehandel
Byttehandel var den mest utbredte måten å skaffe seg varer på. Kjøtt kunne byttes mot korn, en kniv kunne byttes mot smør, osv.
Varebytte har satt få spor i skriftlige kilder og arkeologisk materiale, men i vikingtidsbyen Hedeby i datidens Danmark er det funnet en runeinnskrift som forteller at Oddolv byttet et skjold mot oterskinn.
Gavebytte
Gavebytte var den personlige måten å skaffe seg varer på, gjenstander ble utvekslet for å opprette og fornye vennskapsbånd. Mellom herskere og handelsfolk kunne det også oppstå vennskap, ved at herskeren fikk invitasjon til å velge de gjenstandene de ønsket seg. Som motgave fikk handelsfolket vern og varer de var på jakt etter.
For herskerne var det viktig å sikre seg vakre gjenstander som de kunne bruke for å knytte folk til seg. I de skriftlige kildene hører vi om konger og høvdinger som belønner sitt følge med dyrebare gaver som kapper, gullringer eller sølvringer. I graver og skatter er det funnet mange praktgjenstander som kan ha vært gitt bort som gaver.
Kjøp og salg
Kjøp og salg av varer ble for første gang mulig i Skandinavia i vikingtiden. Arkeologiske utgravninger viser at dette begynte i vikingtidsbyene, der oppstykket sølv ble brukt som betalingsmiddel. Betalingssølvet ble veid ved hjelp av vektlodd og skålvekter.
Sosial posisjon og personlige relasjoner var av underordnet betydning for handelen. Kjøp og salg var basert på et nøytralt forhold mellom handelspartnere.
Et skjebnesvangert valg
Det var langt fra tilfeldig hvilken form for utveksling som ble benyttet i en gitt situasjon, utfordringen besto i hele tiden å velge rett.
Et upassende forslag kunne bli skjebnesvangert og føre til konflikter. Det å be om å få kjøpe noe fra en venn, i stedet for å utveksle gaver, var et tegn på at man ønsket å oppheve vennskapet.