print logo

Vikingtidsbyen Kaupang

Skandinavias første byer ble etablert i begynnelsen av vi­king­tiden: Birka ved Mälaren og Hedeby, Ribe og Kau­pang i danekongens rike. Kaupang ble grunnlagt omkring år 800.

Tegnet illustrasjon av Kaupang. I forgrunn havn, med båter og last. I mellomgrunn strandlinje, og hus i bakgrunn
Vikingtidsbyen Kaupang lå nær utløpet av Oslofjorden. Byen lå ved den gården som i dag heter Kaupang, seks km nordøst for Larvik sentrum i Vestfold fylke. Tegning: Flemming Bau (gjengitt med tilatelse)

 

Et helt nytt bomiljø ble skapt med vikingtidsbyens tette bebyggelse. Byen var inndelt i mange små tomter, hvor et bolighus tok opp det meste av plassen på hver tomt. Bolighuset var mindre enn på vikingtidsgårdene, men hadde samme oppbygning, med et langt ildsted midt i rommet og benker på husets langsider hvor beboerne arbeidet, spiste og sov.

Kaupang ble grunnlagt omkring år 800. Byens utstrekning og gravfeltene rundt byen tyder på at den har hatt omkring 200 innbyggere i gjennomsnitt. Havnebyen lå ved utløpet av Oslofjorden, men godt skjermet for vær og vind.

Handel og håndverk

Mange av innbyggerne i byene var involvert i handel og håndverk. Glass­per­le­ma­kere og smykkestøpere var blant de første som kom til Kau­pang, og det er funnet mange spor etter andre håndverkere, som jern­sme­der, ravsmeder og tekstilhåndverkere. Håndverksproduksjonen kjennetegnes av serieproduksjon for salg. Hånd­verks­pro­duk­t­ene var myntet på byfolket, tilreisende bønder og over­klas­s­en.

Kaupang var et av de første stedene i Skandinavia hvor det ble kjøpt og solgt varer i et stort omfang. Sølv ble brukt som betalingsmiddel. Kaupang var en by i et internasjonalt handelsnettverk og trakk til seg varer fra store deler av vikingenes verden: skifer fra Vestlandet, drikkebegre fra Frankerriket, myn­t­er fra kalifatet, slavisk keramikk og bysantinske glassperler.

Betalingssølv i form av sølvgjenstander funnet under utgravningene på Kaupang
Sølv ble brukt som betalingsmiddel. Betalingssølv funnet i Kaupang. Foto: Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk museum CC BY-SA 4.0

 

Møteplass

Byene skapte en ny sosial arena. De var møteplasser for folk fra ulike deler av Europa. I Kaupang bodde det blant annet folk fra Frankerriket. Vinglass og vinkanner antyder at folk i Kaupang hadde mer til felles med innbyggerne i byer langs Nordsjøen og Østersjøen enn med befolkningen i resten av Vest­fold.

Kontakt med landsbygda var likevel nødvendig, og bøndene forsynte byen med korn og storfekjøtt. Byfolket holdt enkelte husdyr, som gris og høns, og hadde et variert kosthold som også besto av fisk, bær og frukt.

Norges første by var dansk

Ottars beretning er den eneste skriftlige kilden som nevner Kaupang. Høv­din­g­en og handelsmannen Ottar beskriver sin reise fra Hålogaland, via Kau­pang, til Hedeby rundt 890. Ottar gir ingen beskrivelse av byen eller in­for­ma­sjon om maktforholdene der, men han forteller at han reiser langs Norvegr fra Hålogaland til Kaupang.

De kongelige frankiske annaler fra 813 forteller at Vestfold var under dansk overherredømme. Kaupang blir ofte omtalt som Norges første by, men mye tyder på at den ble grunnlagt som en grenseby i danekongens rike.

Kaupangen i Skiringssal

Ottar har mest sannsynlig kalt byen kaupangen i Skiringssal. På gam­mel­nor­sk betyr kaupangr marked eller handelssted. Stedsnavnene rundt byen viser at Kaupang var et element i sentralplasskomplekset Skiringssal. Ski­rings­sal kan opprinnelig ha vært navnet på den aristokratiske hallen som ar­keo­log­e­ne har funnet én kilometer nord for Kaupang.

Byen forsvant

De bevarte gjenstandene tyder på at Kaupang var en by med hel­års­bo­set­ning frem til ca. 930. Deretter ble handels- og hånd­verks­vir­k­som­het­en re­du­sert, for å forsvinne omkring 970. Denne skjebnen deler Kaupang med Birka ved Mälaren og Hedeby i dagens Slesvig i Tyskland. Disse to byene ble er­s­tat­tet av henholdsvis Sigtuna og Slesvig, men Kaupang har ingen et­ter­føl­ger i samme område. De eldste sporene etter en middelalderby i Vest­fold er fra 1100-tallet i Tønsberg.

Utforskning av Kaupang vil kanskje aldri gi noe helt klart svar på hvorfor Kau­pang forsvant. De yngste bosetningssporene er blitt ødelagt av jordbruk, og det er derfor vanskelig å få klarhet i hva som skjedde på 900-tallet. Nye han­dels­møn­st­re i Nord-Europa og endrede politiske maktforhold i Danmark og Norge er likevel viktige årsaker.

 

TV-program: Kaupang - fortid, nåtid, framtid

Arkeologiske utgravinger etter vikingbyen på Kaupang i Vestfold ble utført fra 1999 til 2002. Arkeologene samlet mer enn 100 000 enkeltgjenstander. Her fant de arabiske sølvmynter, spillebrikker, perler, bryner, økser, vevtyngder, spinnehjul, smeltedigler, keramikk, drikkebegre og annet kjøkkenutstyr. Det er gravd ut hustufter, brønner og latriner som forteller om det som trolig er Norges første by.

Emneord: byer, bosetting, håndverk, handel, Norden Av Unn Pedersen, Jon Vidar Sigurdsson
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 5. okt. 2017 11:26