Runebommehammeren var det redskapet sjamanen, nåejtien, brukte for å slå på trommen, gievrien, og dermed komme i transe. Gjennom transen kunne nåejtie dra på sjelereiser over store avstander, helbrede syke og spå om fremtiden. En vietjere var derfor en viktig del av den tradisjonelle, samiske religionspraksisen.
I middelalderske lovtekster fra Østlandet står det derimot klart og tydelig at det ikke er lov til å tro på finnene (det vil si samene) eller oppsøke dem for å bli spådd.
Misjonering og konfiskering
Trommene med tilhørende gjenstander var viktige symboler som kristne misjonærer og statsmakter senere ønsket å bli kvitt for å utrydde all hedensk tro. Det finnes derfor ikke så mange bevarte trommer og hammere – de aller fleste ble konfiskert under misjoneringen blant samene på 1700-tallet.
Over hundre trommer ble sendt til København som håndfaste bevis på at samene hadde forlatt sin hedenske tro. Noen av trommene må ha blitt gitt bort og finnes i dag på ulike museer og samlinger i Europa, mens resten av dem ble ødelagt i en brann i København i 1728.
Hammeren fra Rendalen
Hammeren (vietjeren) fra Rendalen ble funnet i en avfallshaug på gården Nordset i Øvre Rendal, Hedmark, i 1939. Hammeren ble funnet sammen med en rekke andre gjenstander, som spinnehjul, pilspisser, tilskårne hornstykker og en spore av jern.
Sporen av jern er datert til 1400-tallet, mens hammeren er datert til å være laget mellom 1160 og 1260 etter Kristus. Kanskje har gjenstandene blitt kastet på avfallshaugen på ulike tidspunkt? Eller kanskje har hammeren vært overlevert fra generasjon til generasjon i mange år og så blitt kastet omtrent på samme tidspunkt som de andre tingene?
To typer ornamentikk
Utover at det er en svært sjelden gjenstand, er det særlig dekoren på hammeren som gjør den spesiell. Arkeologen Gutorm Gjessing påpekte allerede i en artikkel i 1945 at den var dekorert med både flettebåndsornamentikk og såkalt ringerikestil. Ringerikestil er en type dekor som var vanlig i det norrøne samfunnet i vikingtiden og tidlig middelalder, mens geometrisk flettebåndsdekor er typisk for sørsamisk kunsthåndverk, duedtie (duodji).
Hammeren viser altså tilknytning til både norrøn vikingstil fra overgangen til kristendommen og samisk, førkristen kult. Dermed kan det tenkes at eieren også hadde tilknytning til både det norrøne, tidlig kristne samfunnet og det samiske førkristne samfunnet.
Forskerne strides imidlertid om hvorvidt dette var to adskilte samfunn eller sosiale enheter. Etter at kristendommen ble innført, var motsetningene store, mens det før den tid må ha vært større grad av fellesskap.
Seid og sjamanisme
Tidligere ble det lagt stor vekt på motsetningene mellom samisk og norrøn religion og identitet. I senere forskning har det imidlertid oftere blitt fremhevet at seiden i den norrøne mytologien og kulten var en sjamanistisk transformasjon, som hadde mange fellestrekk med den førkristne, samisk-sjamanistiske kulten. Bruken av tromme synes likevel bare å ha vært praktisert blant samene.
Vietjeren fra Rendalen vitner ikke bare om samisk religionsutøvelse i Sør-Norge i middelalderen, den utfordrer også vår forståelse av forholdet mellom norrøn og samisk tro og identitet i vikingtid og tidlig middelalder.