print logo

En mangetydig vietjere fra Rendalen

En runebommehammer, på sørsamisk vietjere, var et viktig redskap i samisk førkristen religion. En av veldig få bevarte slike hammere er funnet i Rendalen i Hedmark. Den viser imidlertid både samisk og norrøn tilknytning.

Runebommehammeren var det redskapet sjamanen, nåejtien, brukte for å slå på trommen, gievrien, og dermed komme i transe. Gjennom transen kun­ne nåejtie dra på sjelereiser over store avstander, helbrede syke og spå om fremtiden. En vietjere var derfor en viktig del av den tradisjonelle, sa­mi­s­ke religionspraksisen.

I middelalderske lovtekster fra Østlandet står det derimot klart og tydelig at det ikke er lov til å tro på finnene (det vil si samene) eller oppsøke dem for å bli spådd. 

Illustrasjon som viser en samisk sjaman som utfører et ritual med hammer og tromme. Til høyre en persom som ligger langstrakt på magen
Illustrasjon som viser en samisk sjaman, nåejtie, som utfører et ritual ved hjelp av gievrie og vietjere. Fra verket Lapponia fra 1673 av Johannes Schefferus, professor ved Universitetet i Uppsala. Foto: Wikimedia Commons/CC PDM

Misjonering og konfiskering

Trommene med tilhørende gjenstander var viktige symboler som kristne misjonærer og statsmakter senere ønsket å bli kvitt for å utrydde all hedensk tro. Det finnes derfor ikke så mange bevarte trommer og hammere – de aller fleste ble konfiskert under misjoneringen blant samene på 1700-tallet

Over hundre trommer ble sendt til København som håndfaste bevis på at samene hadde forlatt sin hedenske tro. Noen av trommene må ha blitt gitt bort og finnes i dag på ulike museer og samlinger i Europa, mens resten av dem ble ødelagt i en brann i København i 1728. 

Hammeren fra Rendalen

Hammeren (vietjeren) fra Rendalen ble funnet i en avfallshaug på gården Nord­set i Øvre Rendal, Hedmark, i 1939. Hammeren ble funnet sammen med en rekke andre gjenstander, som spinnehjul, pilspisser, tilskårne horn­styk­k­er og en spore av jern.  

Sporen av jern er datert til 1400-tallet, mens hammeren er datert til å være laget mellom 1160 og 1260 etter Kristus. Kanskje har gjenstandene blitt kas­tet på avfallshaugen på ulike tidspunkt? Eller kanskje har hammeren vært overlevert fra generasjon til generasjon i mange år og så blitt kas­tet omtrent på samme tidspunkt som de andre tingene? 

Bildet viser en hammer skåret av horn, ornamentert
Vietjere fra Rendalen. Ringerikestil til høyre, ukjent dekor til venstre. Flet­te­bånd­or­na­men­tik­k­en er på andre siden. Foto: Eirik Irgens Johnsen/Kulturhistorisk museum, UiO/CC BY-SA 4.0

To typer ornamentikk

Utover at det er en svært sjelden gjenstand, er det særlig dekoren på ham­mer­en som gjør den spesiell. Arkeologen Gutorm Gjessing påpekte al­le­re­de i en artikkel i 1945 at den var dekorert med både flet­te­bånds­or­na­men­tikk og såkalt ringerikestil. Ringerikestil er en type dekor som var vanlig i det norrøne samfunnet i vikingtiden og tidlig middelalder, mens geometrisk flettebåndsdekor er typisk for sørsamisk kunsthåndverk, duedtie (duodji). 

Hammeren viser altså tilknytning til både norrøn vikingstil fra overgangen til kristendommen og samisk, førkristen kult. Dermed kan det tenkes at eieren også hadde tilknytning til både det norrøne, tidlig kristne samfunnet og det samiske førkristne samfunnet. 

Forskerne strides imidlertid om hvorvidt dette var to adskilte samfunn eller sosiale enheter. Etter at kristendommen ble innført, var motsetningene sto­re, mens det før den tid må ha vært større grad av fellesskap. 

Seid og sjamanisme

Tidligere ble det lagt stor vekt på motsetningene mellom samisk og norrøn religion og identitet. I senere forskning har det imidlertid oftere blitt frem­he­vet at seiden i den norrøne mytologien og kulten var en sjamanistisk transformasjon, som hadde mange fellestrekk med den førkristne, samisk-sjamanistiske kulten. Bruken av tromme synes likevel bare å ha vært prak­ti­sert blant samene.

Vietjeren fra Rendalen vitner ikke bare om samisk religionsutøvelse i Sør-Nor­ge i middelalderen, den utfordrer også vår forståelse av forholdet mellom norrøn og samisk tro og identitet i vikingtid og tidlig middelalder.

Emneord: høymiddelalder, middelalder, vikingtid, samisk, same, sørsame, religion, kult, sjamanisme, runebommehammer, ringerikestil, flettebånd Av Hege Skalleberg Gjerde
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 23. jan. 2016 17:53