print logo

Alle periodeartikler

  • Den mangfoldige vikingtidsgården

    Gården var grunnenheten i vikingtidssamfunnet. Den var stedet hvor de aller fleste levde, og en arbeidsplass for hele familien.

  • Den vennlige vikingen

    Det er en myte at det norske samfunnet i vikingtiden var et ættesamfunn. Vennskap var det viktigste sosiale båndet.

  • En mangetydig vietjere fra Rendalen

    En runebommehammer, på sørsamisk vietjere, var et viktig redskap i samisk førkristen religion. En av veldig få bevarte slike hammere er funnet i Rendalen i Hedmark. Den viser imidlertid både samisk og norrøn tilknytning.

  • Fangst, jern og serieproduksjon

    Kun 3 prosent av Norges areal er egnet for jordbruk, og menneskene har alltid tatt i bruk ressursene i fjell, skog og hei. I vikingtid økte utnyttelsen av utmarka.

  • Førkristen tro

    Hva slags religion praktiserte vikingene? Kristne, muslimer og jøder har beskrevet skandinavenes førkristne ritualer.

  • Harald Hårfagre – en vestlandskonge

    Harald Hårfagre kom neppe fra Vestfold, slik Snorre har lært oss og generasjoner etter ham har akseptert.

  • Harald Hårfagre fra Vestfold?

    Ifølge Snorre Sturlason ble Harald Hårfagre egget av Gyda, som ikke ville nøye seg med en småkonge til ek­te­mann. Dette førte til at han gikk løs på den for­mi­da­ble oppgaven med å samle hele landet.

  • Harald Hårfagre og Danmark

    Danmarks rolle i norsk historie har vært ømtålig blant norske historikere. «Firehundreårsnatten», Henrik Ibsens begrep, har ofte fått stå som fellesnevner for hvordan danskene har vært oppfattet i norsk historie.

  • Høvdingenes tid

    Trolig fantes det om lag 20 større og rundt 60–70 mindre høv­ding­døm­mer ved inngangen til vikingtiden. Mot slutten av vikingtiden mistet høvdingene makt til kongene. Hva skjedde?

  • Landet blir kristnet

    Kristningen av Norge og Europa var en langvarig prosess, og den foregikk i all hovedsak ovenfra og ned. Det vil si at eliten ble kristnet først.

  • Rane, bytte, kjøpe, gi

    Skrekkslagne munker skrev om vikingenes brutale plyn­d­rin­g­er og om rikdom som ble skaffet til veie gjen­nom krig­før­ing og ran. Vektleggingen av den vol­de­lige ak­ti­vi­te­t­en er høyst forståelig, men herjinger var langt fra den eneste inntektskilden for vikingene.

  • Samlingen av «Norge»

    Ifølge myten samlet Harald Hårfagre landet. I virkeligheten var han i første rekke en vestlandskonge. Mange kjempet om makten i det som skulle bli Norge.

  • Seid – vikingenes mektige trolldomskunst

    Seid var vikingenes ord på det vi i dag kaller trolldom. De som kunne seidens kunst, kunne se og spå om fremtiden, men de kunne også bruke sine krefter til ondt, til å legge forbannelser på folk og påkalle uåar og vanskeligheter.

  • Treller, bønder og elite

    Vikingtidssamfunnet var sterkt lagdelt. Det var enorme forskjeller på fattig og rik, men det var mulig å bevege seg oppover eller nedover på rangstigen.

  • Vikingenes vakre verden

    Vikingtidens skipsgraver gir et enestående innblikk i den vakre utsmykningen som eliten omga seg med. Smykker av metall, glass og edle steiner viser at også «folk flest» satte pris på det vakre i livet.

  • Vikingferdene

    I vikingtiden strømmet folk fra Skandinavia ut i verden. De plyndret, handlet, kriget, oppdaget og erobret nytt land, bygde gårder og grunnla byer.

  • Vikingtidens kvinner og menn

    Hva betød det å være kvinne eller mann i vikingtiden? Hvor strenge var kjønnsrollene folk hadde å forholde seg til?

  • Vikingtidsbyen Kaupang

    Skandinavias første byer ble etablert i begynnelsen av vi­king­tiden: Birka ved Mälaren og Hedeby, Ribe og Kau­pang i danekongens rike. Kaupang ble grunnlagt omkring år 800.