print logo

Tradisjonelle mediers storhetstid

De første tiårene etter andre verdenskrig var de tradisjonelle medienes storhetstid i Norge.

Gjenreisingen av mediene etter andre verdenskrig gikk raskere enn forventet. I 1950, fem år etter krigen, var det vi kaller det norske mediesystemet, mer fungerende enn det hadde vært før 9. april 1940.

Radioindustrien, med fabrikkene Radionette.  Staubo og Tandberg, var snart i full virksomhet for å erstatte de mange apparatene som var gått tapt ved tyskernes beslagleggelse. I 1950 kan vi regne radioparken som gjenreist.

Fotografi, familie i togkupe med radio mellom seg
To mødre med barn i en jernbanekupé på vei til fjellet, påsken 1958. Reiseradio av merket «Kurer». Foto: Jan Nordby/NTB scanpix

NRK samlende

NRK bygde ut sendenettet. I 1949 sto også Finnmark kringkaster i Vadsø klar, mens programmene strømmet ut fra det nye, flotte kringkastingshuset på Marienlyst i Oslo. Det daglige titimers radioprogrammet vekslet mellom musikk og ord, med Dagsnytt klokken 19 som nasjonens samlingspunkt under den kalde krigens spenninger.

Kino-etableringen gikk sin gang, fra moderne storkinoer som Sentrum i Oslo ble innviet i 1945, til Norsk Bygdekino, som med ambulerende varebiler brakte spillefilmer og ukerevyer ut til distriktene fra 1950.

Trykksaker ble nok begrenset av papirrasjonering. Ukepressen ble derfor utgitt annenhver uke etter krigen, men den ble produsert i moderne trykkerier og nådde store lesergrupper. Nye, seriøse bildeblad kom på markedet: Aktuell i 1946, Nå i 1952.

Mange aviser

Den rike avisfloraen i Norge fortsatte å blomstre ut over i 1950-årene. Men aviser som var stanset under krigen, mente lenge at de hadde krav på erstatning for tapte markedsandeler fra dem som fortsatte å komme ut under nazistisk sensur. Striden om dette bølget i flere år.

I mellomtiden bygde den norske pressen seg opp til førkrigsnivå og vel så det. I 1950 hadde vi igjen 220 aviser i landet, de fleste drevet som partiaviser med tilknytning til politikkens organisasjoner, men den økonomiske forankring i det lokale næringsliv gjennom annonsetilgangen ble stadig viktigere.

Ytterligere fordeler fikk pressen ved at den ble fritatt for merverdiavgiften, som ble innført i 1972 på alle varer bortsett fra bøker og aviser.

Stat og marked

Tiden 1945–1975 kan karakteriseres som det norske mediesystemet i senit, slik solen står midt på himmelen, midt på dagen. Det var en tid da marked og stat samvirket til å holde kanalene for massekommunikasjon åpne ut over landet.

Når avismarkedet kom i ubalanse ved at den ledende avisen på utgiverstedet trakk en stadig større del av annonsene, til skade for nummer to og tre, trådte staten til i 1967 med en storstilt pressestøtte. Den sikret i hvert fall for noen år at partipressen holdt stand over det meste av landet.

Film og kino, som ellers i verden virket som kommersialismens drømmefabrikk, var regulert i Norge, i og med at den kommunale kinodriften som var fundert i kinoloven av 1913, ble opprettholdt og utbygd.

Folkeopplysning eller underholdning

Radioen, som nok kunne underholde nasjonen med «Show i Store Studio» og populære quizprogrammer som «Det spørs», var ellers alvorlig nok og drevet i folkeopplysningens navn.

På kringkastingens område nøt NRK ellers godt av en statlig enerett som hindret kommersielle konkurrenter å trenge inn. Radio Luxembourgs internasjonale sendinger med popmusikk ble imidlertid lyttet på i smug av mange av landets tenåringer.

TV!

Kringkastingsloven sikret at også fjernsynet, om det noen gang skulle komme til Norge, ville omfattes av monopolet. Og det nye mediet kom! Etableringen av fjernsynet, som ekspertene til å begynne med anså som vanskelig, om ikke umulig, i det fjellrike landet, ble den store nyheten i 1960-årenes medielandskap.

Fotografi, åpningen av norsk fjernsyn, kong Olav ved skrivebord, Einar Gerhardsen ved et annet
Kong Olav og statsminister Einar Gerhardsen åpnet norsk fjernsyn i 1960. Foto: Bjørn Finstad/Aftenposten/NTB scanpix 

Et radiolinksystem brakte programmene fra fjelltopp til fjelltopp, først over Øst- og Vestlandet i 1960, så i løpet av 1960-tallet over hele landet. I 1967 var til og med Finnmark dekket, og TV ble det viktigste av nordmenns medier, med to timers konsum i gjennomsnitt per dag.

Fotografi fra tv-studio, musikkgjetteleken "Kontrapunkt", programledere ved bord, klaver og pianist, orkester
Finale i det nordiske musikkprogrammet «Kontrapunkt», 1968: Det svenske laget er i «tenkeboksen». Foto: NTB scanpix

Nytt samlingspunkt

Dagsrevyen ble nå nasjonens samlingspunkt – og NRK fylte den daglige sendetiden fra 1963 med debattprogrammer som Åpen post, Fjernsynsteateret, show og musikalske gjettekonkurranser som de store magnetene – i tillegg til Eurovisjonens Song Contest («Melodi Grand Prix»).

Fjernsynet ble en del av nasjonens liv, og NRK overtok rollen som ledende medieinstitusjon fra pressen.

Se NRKs program om den offisielle åpningen av fjernsynet:

 

 
Av Hans Fredrik Dahl
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 22. sep. 2017 11:30