print logo

1945–1970: velferdsstat og vestvending

Norge utviklet seg til et modent industri- og forbrukersamfunn med bred velstand i etterkrigsperioden. Den materielle veksten var langt raskere enn tidligere generasjoner hadde opplevd. Sosial utjevning og teknologisk modernisering førte nordmenn flest inn i nye felles livsformer.

Arbeiderbevegelsen tok regien i overgangen til velferdssamfunnet i Norge, men nye politiske løsninger var del av et internasjonalt fenomen med bred oppslutning. Krisen i 1930-årene hadde vist at uregulerte markeder ikke fungerte godt. Erfaringene fra verdenskrigen pekte mot overordnet styring og forsterket økonomisk samvirke.

Den kalde krigen fra slutten av 1940-årene drev Norge inn i et sikkerhetspolitisk og økonomisk samarbeid med USA i lederrollen. Styrket samhold i Vesten fremmet felles anstrengelser for materiell fremgang. Folkelig medvirkning og jevn fordeling preget omformingen av det norske samfunnet.

Store nyvinninger bedret hverdagslivet. Kunststoffer ga lettstelte og mer slitesterke klær. Vaskemaskin og andre apparater revolusjonerte husarbeidet. Antibiotika og vaksiner senket dødeligheten. Fjernsyn og stereoanlegg ga nytt innhold til en utvidet fritid.

Mot slutten av 1960-årene mistet de tradisjonelle materielle og sosiale målene mye av sin samlende kraft. Den optimistiske troen på teknologisk og økonomisk fremgang som preget tiårene etter krigen, møtte motstand fra yngre generasjoner.

Les mer om denne perioden

Forfattere i denne perioden