print logo

Tidslinje i teknologi og økonomi

Teknologi og økonomi: 1970 – i dag Oljealder og overflod

  • Forurensning og naturvern

    Omkring 1970 ble flere i Norge opptatt av at presset mot naturen nærmet seg grensen for hva den kunne tåle.

  • Oljen i norsk økonomi

    Oljevirksomheten har ført til grunnleggende endringer i økonomi, levekår og arbeidsliv i Norge. Utviklingen begynte i 1970-årene, men skjøt for alvor fart fra slutten av 1990-årene.

Teknologi og økonomi: 1945 – 1970 Velferdsstat og vestvending

  • Industrisamfunnet

    Storindustriell utnyttelse av Norges vannkraftressurser og økt produktivitet gjennom modernisering ble myndighetenes fremste middel for å skape økt velstand og større sosial rettferdighet i etterkrigstiden.

  • Primærnæringene moderniseres

    Rask industriutbygging preget det norske samfunnet i etterkrigstiden. Men forandringene i primærnæringene fikk minst like stor betydning for utviklingen av nordmennenes levekår.

Teknologi og økonomi: 1940 – 1945 Andre verdenskrig

  • Hvordan påvirket andre verdenskrig norsk økonomi?

    De fleste andre krigførende europeiske land ble langt hardere rammet av krigen enn Norge, målt i materielle ødeleggelser og antall drepte. Den økonomiske gjenreisningen i Norge gikk raskere enn i disse landene.

  • Hvem tjente og tapte på krigen?

    Det tette økonomiske samarbeidet med tyskerne som ble etablert med Administrasjonsrådets støtte sommeren 1940, ble retningsgivende for resten av okkupasjonen.

Teknologi og økonomi: 1914 – 1940 Første verdenskrig og mellomkrigstiden

  • Hushjelpene på vei ut

    Hushjelp var det vanligste yrket for unge kvinner i hele perioden mellom 1900 og 1946. De hadde hardt arbeid, lange arbeidsdager og lav lønn.

  • Økonomisk politikk uten politikere

    1920-årene ble et av de mest dramatiske tiårene for norsk økonomi. Likevel var politikerne nærmest fraværende i de viktigste beslutningene om norsk pengevesen.

  • Fra gatekamper til faste forhandlinger

    Arbeidskonfliktene i mellomkrigstiden satte spor som preger det norske samfunnet den dag i dag.

Teknologi og økonomi: 1870 – 1914 Industrialisering og demokrati

  • Norge blir et industriland

    Den norske industrialiseringen begynte i 1840-årene. Men først nærmere 1914 kan vi kalle Norge et industriland.

  • Det store hamskiftet

    Pulsslagene i det norske samfunnet gikk stadig raskere mot slutten av 1800-tallet. På bygdene opplevde folk endringene i økonomi og levevis som dramatiske.

Teknologi og økonomi: 1830 – 1870 Bygging av stat og nasjon

Teknologi og økonomi: 1780 – 1830 Grunnlov og ny union

  • En liten, men effektiv statsbygging

    Under eneveldet ble alle sentrale statsinstitusjoner samlet i København. I 1800 stod dermed det geografiske Norge uten sentrale sivile maktorganer.

  • Fra gyldne tider til nød og konkurs

    Gode handelsforhold i fredstid ble snudd til blokade og nød under napoleonskrigene. De gamle handelshusene gikk nedenom, men ble erstattet av nye folk som fant nye markeder.

Teknologi og økonomi: 1660 – 1780 Enevelde

  • Eksportnæringer i vekst

    På 1600–1700-tallet vokste den norske eksporten kraftig, særlig under kriger som Danmark-Norge sto utenfor.

  • Penger og finanssystem i Norge på 1700-tallet

    Det fantes mange betalingsmidler på 1700-tallet. Omsetningen av dem gjorde at statsinntektene gjerne var innom private hender før de havnet i hovedkassen i København.

Teknologi og økonomi: 1500 – 1660 Kirkestat

  • Nye næringer: Trelast og bergverk

    Fra begynnelsen av 1500-tallet vokste det frem to nye næringer i Norge – trelasthandel og bergverksdrift. Den ene kom nedenfra og den andre ovenfra.

  • Skattestatens fremvekst

    Opprinnelig skulle kongen greie seg med sine egne inn­tekter, men i løpet av 1600-tallet ble skatter grunn­laget for statsfinansene – slik det stort sett har vært siden.

Teknologi og økonomi: 1350 – 1500 Senmiddelalder

  • Fiskeeventyret

    Fredag er Norges viktigste dag: Kirkens forbud mot å spise kjøtt denne dagen, og mange andre helligdager, sikret norske fiskere et umettelig marked i Europa. Men det var også andre som ville tjene på fisket i Norskehavet.

  • Selveiende bønder

    Norge regnes ofte som et land av selveiende bønder. Dette er sant – noen steder i landet. Det skapte robuste lokalsamfunn og god produksjon.

  • Godset

    Norge var ikke noe ensartet rike i senmiddelalderen: Ulike naturvilkår og avstander til maktens sentrum gjorde landet til et lappeteppe av forskjellige regioner, med konkurrerende jordeiende eliter.

Teknologi og økonomi: 1050 – 1350 Høymiddelalder

  • Fiske i middelalderen

    Fisk har alltid vært en viktig ressurs i Norge. Norge har sitt navn fra ferdselen langs norskekysten – Norvegr, og landet ble bosatt fra kysten.

  • Middelalderens økonomi: bytte og kjøpe

    Middelaldersamfunnet var tuftet på selvforsyning. Det var imidlertid nødvendig å produsere mer enn det man selv trengte.

Teknologi og økonomi: 800 – 1050 Vikingtid

  • Fangst, jern og serieproduksjon

    Kun 3 prosent av Norges areal er egnet for jordbruk, og menneskene har alltid tatt i bruk ressursene i fjell, skog og hei. I vikingtid økte utnyttelsen av utmarka.

  • Rane, bytte, kjøpe, gi

    Skrekkslagne munker skrev om vikingenes brutale plyn­d­rin­g­er og om rikdom som ble skaffet til veie gjen­nom krig­før­ing og ran. Vektleggingen av den vol­de­lige ak­ti­vi­te­t­en er høyst forståelig, men herjinger var langt fra den eneste inntektskilden for vikingene.

Teknologi og økonomi: 550 – 800 Merovingertid

  • Grunnlaget for vikingtida

    Den første byen i Noreg ble grunnlagt heilt på slutten av merovingartida. Men det som måtte til for at byar og handel kunne blomstre i vikingtida, vart utvikla på 700-talet.

  • Hundre års tystnad

    Tida mellom år 550 og 650, den første fasen av me­ro­vin­gar­tida, blir gjerne omtalt som funnfattig. I denne pe­ri­od­en vart det merkeleg stilt. Den neste fasen med funn strekkjer seg frå om lag år 650. Kva i all verda skjedde i mellomtida?

Teknologi og økonomi: 400 – 550 Folkevandringstid

  • Frå fjord til fjell – og ned igjen

    Gjennom heile jernalderen låg det rikdomar og lokka utanfor garden: ute på sjøen, oppe på fjellbeita og i høgfjellet.

  • Handverket som forsvann

    På nokre få tiår i folkevandringstida vart enkelte pot­te­ma­kar­ar så dyktige at vi knapt har sett maken. Men midt på 500-talet forsvann kunsten deira, og han ser ut til å ha blitt borte for alltid. Kva skjedde?

Teknologi og økonomi: Kr.f. – 400 e.Kr.Romertid

  • Spesialister på vakre ting

    De formet vakre gjenstander få hadde sett maken til, for å møte den økende etterspørselen etter statusobjekter. Finsmeden og keramikeren ga kunsthåndverk en ny dimensjon i romertid (0–400 e.Kr.).

  • For å få, må du gi

    I romertiden ble kostbare gaver utvekslet mellom ledere på ulike nivåer, og dette var grunnleggende for å utøve makt og oppnå posisjoner. For å få, måtte du gi.

Teknologi og økonomi: 500 f.Kr. – Kr.f. Førromersk jernalder

  • Steinalderen avsluttes

    Bruken av stein til ulike redskaper forbindes som regel med steinalderen, men steinredskaper ble brukt gjennom hele bronsealder (1700–500 f.Kr.) og halvveis ut i før­ro­mersk jernalder (500–200 f.Kr.). Etter hvert som jernet fikk større betydning, ble steinteknologien dår­lig­ere før den forsvant helt.

  • Den myke steinen

    Langt til fjells, og kanskje langt fra samtidige bosetninger, drev noen storstilt fremstilling av klebersteinskar i før­ro­mersk jernalder (500 f.Kr–0).

  • Det første jernet

    Første gang jern ble fremstilt i Norge, var omkring mid­ten av førromersk jernalder (300–400 f.Kr.). Ved hjelp av myrmalm, enkle smelteovner og hardt arbeid ble jernet etter hvert allemannseie.

Teknologi og økonomi 1700 – 500 f.Kr. Bronsealder

  • Europeisk handel

    Bronsesverd produsert i dagens Sentral-Europa endte i graver og offerfunn i Norge. Samtidig ble rav fra Øster­sjøen eksportert til middelhavsområdet.

  • Det første metallet

    I Norge er det funnet få metallgjenstander fra bronse­alderen – bare omkring 800 funn fra et tidsrom på 1200 år. Dersom vi skal dømme etter de mange plassene med spor etter bronsestøping, var metallet langt mer utbredt.

Teknologi og økonomi: 4000 – 1700 f.Kr. Yngre steinalder

  • En jordbruksrevolusjon?

    Der jordbruket i et europeisk perspektiv var resultat av en lang prosess, var etableringen av de første bonde­sam­funn­ene i et norsk perspektiv en rask omveltning.

  • Nye teknologier

    Var det innføringen av ny teknologi som forandret stein­alder­sam­funnet, eller var det samfunnsendring som førte til nye teknologier?

Teknologi og økonomi: 9500 – 4000 f.Kr. Eldre steinalder

  • Bruken av stein i steinalderen

    I steinalderen tok en ikke i bruk hvilken som helst stein til redskaper. Steinaldermenneskene kjente godt til ulike steiners varierende kvaliteter og egenskaper, og av og til dro de langt for å få tak i riktig type.

  • Fisk i magen, elg på hjernen

    Eldre steinalders økonomi kan oppsummeres som fisk i magen, elg på hjernen. Den tids hushold viser oss men­nes­kets forbløffende evne til å overleve dramatiske endringer.

  • Håndverk og teknologi

    Eldre steinalders teknologi brukes som bilde på primitive verktøy. Sannheten er at få av dagens mennesker vil vært i stand til å lage de samme redskapene som Homo erec­tus lagde for 1,2 millioner år siden.