print logo

For å få, må du gi

I romertiden ble kostbare gaver utvekslet mellom ledere på ulike nivåer, og dette var grunnleggende for å utøve makt og oppnå posisjoner. For å få, måtte du gi.

Å ta imot en gave innebærer som regel en forpliktelse om å gjengjelde den på et eller annet tidspunkt. Kan man ikke det, settes man i gjeld og kan miste status.

I romertid måtte ikke gaver nødvendigvis gjengjeldes materielt. De kunne også besvares gjennom politisk støtte og lojalitet i konflikter. Gaveutveksling skapte dermed sosiale relasjoner og forpliktelser.

Gaven

Gavebytter var gjensidige utvekslinger av gaver mellom noenlunde like­ver­dige partnere. Ofte kunne slike gavebytter foregå i seremonielle for­m­er mellom ledere for å bekrefte og forsterker en relasjon.

I et prestisjevaresystem vil kostbare gaver sirkulere innad i eliten. Pre­sti­sje­gjen­stand­ene blir symboler på mottakerens status og underbygger ved­kom­me­des posisjon i nettverket og samfunnet. Gjenstander som kom­mer uten­fra kan ha spesielt stor verdi, noe som kan forklare den store forekomsten av romersk import i skandinaviske områder. 

Nettverk og allianser

I romertid oppstod vidstrakte alliansenettverk, ikke bare mellom romere og germanere, men også mellom germanske ledere på ulike nivåer. Det ble ut­vik­la et omfattende prestisjevaresystem hvor noen få kontrollerte til­gan­g­en på gjenstander av stor verdi eller symbolsk innhold.

Særlig romerske drikkeserviser var populære. De ble gjerne delt opp og gitt videre fra den ene lederen til den neste, for å sikre allianser og underbygge vennskapsbånd.

Omkring midten av romertid ble det sannsynligvis etablert et nettverk som omfattet det som i dag er Sør-Norge, Sør-Sverige, Danmark, Gotland, Øland, deler av Polen og Baltikum. Enkelte arkeologer har foreslått at vi kan snakke om et sørskandinavisk imperium som hadde sitt maktsenter ved Himlingøje på Øst-Sjælland i Danmark.

Et glass med slipte detaljer
Deler fra drikkeserviser var populære gaver. Bildet viser et glassbeger fra Hundstad, Buskerud. CC BY-NC-ND 3.0

Ekteskapsallianser

En utbredt måte å sikre gode kontakter og allianser på, er å knytte slekt­skaps­bånd gjennom giftemål mellom representanter for ledende slekter.

Flere av de rikeste kvinnegravene fra romertid i Nord-Europa inneholder gjenstander som kan tyde på at den gravlagte kvinnen opprinnelig kom fra et annet sted. Antakelig spilte kvinner en sentral rolle i å etablere og opp­rett­hol­de allianser og langdistansekontakter.

Rike kvinnegraver

I første halvdel av romertid ble det gravlagt en kvinne i en stor gravhaug på gravfeltet på Store-Dal i Østfold. Kvinnen hadde blant annet to gullringer på fingrene, en gullberlokk, to fibler i sølv belagt med gull, en hekte av sølv og to gullperler. I tillegg ble hun utstyrt med drikkeutstyr som bestod av to vakre glasskåler, og et fat, en kjele og en vinøse av bronse, alt av romersk opphav.Et spesielt interessant trekk ved graven fra Store-Dal er at den inneholder gjenstander som er nesten identiske med funn fra samtidige graver ved bade Juellinge i Danmark og på Gile på Toten i Oppland. Sannsynligvis viser likheten at det har vært direkte kontakt mellom områdene. Kanskje flyttet noen av disse kvinnene i forbindelse med giftemål, kanskje var gjenstandene gaver fra nære venner, slektninger og alliansepartner.

 

Glasskåler, øse, ringer, hengesmykke, fibler
Kvinnen fra Store-Dal i Østfold var rikt utstyrt for veien videre etter døden. Foto: Eirik Irgens Johansen/ Kulturhistorisk museum, UiO/CC BY-NC-ND 3.0
Av Lisbeth Skogstrand
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 13. sep. 2017 14:58