print logo

Tidslinje i religion og verdensbilder

Religion og verdensbilder: 1970 – i dag Oljealder og overflod

  • Den enkelte og autoritetene

    I 1970-årene ble det vanligere å ta til orde mot grupper eller institusjoner med makt. Kvinner protesterte mot menn, elever mot lærere og huseiere mot staten.

  • Religionen og livet

    Fra omkring 1970 fikk flere her i landet et mindre forpliktende forhold til kirka. Samtidig økte det sosiale engasjementet blant mange av kirkas medlemmer.

Religion og verdensbilder: 1945 – 1970 Velferdsstat og vestvending

  • Atomfrykt

    Frykten for atomkrig fulgte den norske befolkningen under den kalde krigen. Flere hundre tusen nordmenn engasjerte seg i protestene mot atomkappløpet. Samtidig var atomvåpnene en viktig del av NATOs, og dermed Norges, forsvarsstrategi.

  • Friere kirke i et mer sekulært samfunn

    Kristenfolket gikk inn i etterkrigstiden med optimisme. Men det viste seg at samholdet og prestisjen fra mot­stands­kampen under okkupasjonen ikke uten videre lot seg veksle inn i oppslutning og anseelse i fredstid.

Religion og verdensbilder: 1940 – 1945 Andre verdenskrig

  • Nordmenn i SS’ raseideologi

    I den nazistiske ideologien var nordmenn et rasemessig høytstående folkeslag. Under okkupasjonen organiserte derfor SS fødehjem og rekrutterte nordmenn som «germanske» kolonister i det okkuperte øst.

  • Kirkens motstandskamp

    I protest mot nazifiseringen brøt folkekirken med NS-staten og trakk menighetene med seg. NS-prestene som ble igjen, talte for tomme kirker. Samtidig skjedde det en forbrødring mellom folkekirken og de frikirkelige trossamfunnene.

Religion og verdensbilder: 1914 – 1940 Første verdenskrig og mellomkrigstiden

  • Ekspertene har rett

    De store vitenskapelige gjennombruddene fra slutten av 1800-tallet gjorde vitenskapsmenn til de nye ekspertene. Men vitenskapeliggjøring av samfunnet kunne også ha mørke sider.

  • Hva var det å være norsk?

    Oppløsningen av unionen med Sverige i 1905 gjorde Norge til en fullt sjølstendig stat. Men hva innebar det å være en egen nasjon, hva ville det si å være norsk?

  • Norge i verden – hvilket utland var relevant?

    Første verdenskrig og etterkrigskrisene skapte et mer nasjonalistisk og innadvendt klima i mange land. Samtidig hadde mange nordmenn fortsatt kontakt med omverdenen.

Religion og verdensbilder: 1870 – 1914 Industrialisering og demokrati

  • Misjonsforeninger og amerikabrev

    Siste halvdel av 1800-tallet var en tid da verden utenfor hjembygda rykket nærmere. Nybyggersamfunn i Minne­sota og misjonsmarken i Zululand ble en del av den norske hverdagen.

  • Kirken i møte med det moderne

    Sosiale problemer, partipolitikk, fritenkeri og liberal teologi stilte kirken overfor nye og store utfordringer mot slutten av 1800-tallet. Den siste av disse sakene splittet kirken.

  • Venstrenasjonalismens ulike ansikter

    På slutten av 1800-tallet erobret den sammensatte norske venstresiden det nasjonale som kampsak. Samtidig var det intern strid om hva som var viktigst i den nasjonale kampen.

Religion og verdensbilder: 1830 – 1870 Bygging av stat og nasjon

  • Haugianerne

    Da Hans Nielsen Hauge rundt år 1800 sto fram som leder for en religiøs bevegelse, mente myndighetene han var en trussel mot det etablerte styresettet. Tilhengerne hans samlet seg ikke bare til religiøs oppbyggelse, de gikk også sammen om driftige næringstiltak.

  • Kristen-Norge åpnes

    Statskirken hadde et nesten totalt religiøst monopol fram til 1840-tallet. Men så presset det seg fram endringer som kom til å omforme både kirke og samfunn.

Religion og verdensbilder: 1780 – 1830 Grunnlov og ny union

Religion og verdensbilder: 1660 – 1780 Enevelde

  • Nordmennene har aldri vært alene i verden

    I norsk historie er det lett å sitte igjen med inntrykk av at Norge eksisterte som isolert enhet. Det har landet imidlertid aldri gjort.

  • Pietismen

    Pietismen utfordret enheten mellom stat og kirke med sitt klare budskap om religionen som en personlig, individuell gave.

Religion og verdensbilder: 1500 – 1660 Kirkestat

Religion og verdensbilder: 1350 – 1500 Senmiddelalder

  • Etter pesten

    Ikke bare var mange mennesker døde og en rekke gårder lagt øde etter pesten. For kirken var inntektene i fritt fall, fordi ingen ville betale tiende og landskyld etter gamle satser. Hadde nordmennene mistet troen?

  • Et regime foran undergangen

    Erkebiskopen var ved utgangen av middelalderen Norges religiøse, politiske og økonomiske leder. Det gjorde Norge sårbart.

Religion og verdensbilder: 1050 – 1350 Høymiddelalder

  • Den kristne disiplineringen

    Kongemakt og kirke hadde langt på vei samme syn på hvordan det norske samfunnet burde organiseres, med sentralisering og hierarki som viktige stikkord.

  • Kirkeorganisasjonen etableres i Norge

    I 1024 ble Norge formelt kristnet da bøndene vedtok den nye troen på tinget. Dette dannet opptakt til en storstilt kirkebygging rundt om i landet.

Religion og verdensbilder: 800 – 1050 Vikingtid

  • Seid – vikingenes mektige trolldomskunst

    Seid var vikingenes ord på det vi i dag kaller trolldom. De som kunne seidens kunst, kunne se og spå om fremtiden, men de kunne også bruke sine krefter til ondt, til å legge forbannelser på folk og påkalle uåar og vanskeligheter.

  • Religioner møtes i vikingtiden

    Skandinavene møtte mennesker med en annen religion både hjemme og ute i verden. Både kristne, muslimer og jøder har beskrevet skandinavenes religiøse ritualer.

  • Landet blir kristnet

    Kristningen av Norge og Europa var en langvarig prosess, og den foregikk i all hovedsak ovenfra og ned. Det vil si at eliten ble kristnet først.

Religion og verdensbilder: 550 – 800 Merovingertid

  • Kvar vart alle gravene av?

    I perioden mellom år 550 og 650 bygde ein færre grav­haug­ar enn før, og gravene vart enklare. Dei mek­tig­as­te blei endå mektigare, men behovet for å vise makt gjen­nom storslåtte graver synest å ha blitt mindre.

  • Seksualitet og død – en evig syklus

    Erotikk og død ser ut til å være tett sammenvevd i jern­alder­ens forestillingsverdener.

Religion og verdensbilder: 400 – 550 Folkevandringstid

  • Mang slags grav – mang slags død

    I folkevandringstida var det fleire måtar å bli gravlagd på. Til og med ektepar kunne bli behandla ulikt. Kvifor gjorde dei forskjell? Korleis såg dei for seg døden og etterlivet?

  • Myter og makt

    Den førkristne nordiske religionen kjennes fra tidlig-mid­del­alderske sagn og sagaer, men sporene finnes også i ar­ke­ologiske funn fra de forutgående århundrene. Kan­skje har Odin og de norrøne gudene, æsene, sin opprinnelse i folkevandringstiden?

Religion og verdensbilder: Kr.f. – 400 e.Kr.Romertid

  • Storhaugenes tid

    Eliten i romertida (0–400 e.Kr.) satte varig preg på land­skapet med monumentale gravhauger. Variasjonen i hvor­dan folk ble gravlagt var likevel svært stor.

  • Njord-Nerthus og fruktbarhetskultus

    Hvilke guder trodde folk på i romertida? Antakelig fantes det en fruktbarhetskultus knyttet til gudinnen Nerthus, som var forløper for eller kanskje en annen side av guden Njord.

Religion og verdensbilder: 500 f.Kr. – Kr.f. Førromersk jernalder

  • Enkle graver – komplekse ritualer

    I førromersk jernalder (500 f.Kr – 0) gravla de sine døde i enkle branngraver uten kostbare gjenstander, store hauger, røyser eller høye bautaer. Men ritualene og forestillingene omkring døden var likevel komplekse.

  • Døden i myra

    I førromersk jernalder (500 f.Kr – 0) ble noen mennesker senket i myrhull og tjern. Ble de ofret til gudene? Eller var det en straff?

Religion og verdensbilder: 1700 – 500 f.Kr. Bronsealder

  • Bondens bilder

    Det var bilder av tamdyr som okse og hest, pløye- og vogn­scener og de mange solsymbolene, som ledet ar­keo­logene tidlig på 1900-tallet til teorien om at berg­kunsten i Østfold og Båhuslen var uttrykk for bondens frukt­bar­hets­kult.

  • Tro og makt i graven

    Gravfunnene kaster lys over mange sider ved livet i bronsealderen, fra klesdrakt og frisyrer til slektskap og sosiale forhold. Men de speiler også bronse­alder­men­neske­nes forestillinger om livet etter døden og de store sammenhengene i tilværelsen.

  • Gaver til gudene

    Omkring 1000 f.Kr. ble to flotte bronselurer demontert og kastet i en myr ved Fluberget på Revheim i Rogaland. I bronsealderen var det vanlig å behandle verdifulle ting på denne måten.

Religion og verdensbilder: 4000 – 1700 f.Kr. Yngre steinalder

  • Helleristninger og veidekunst

    Slipte, prikkhogde og malte figurer på stein gir oss et lite glimt inn i et verdensbilde som er borte for lenge siden.

  • Mangfoldige gravfunn

    Det er gjort få gravfunn fra yngre steinalder i Norge, og de som er funnet, viser stor variasjon i gravskikken. Det tyder på at kulturelle og sosiale normer endret seg i løpet av perioden.

Religion og verdensbilder: 9500 – 4000 f.Kr. Eldre steinalder

  • Den livgivende elgen

    I eldre steinalder var hjortedyret mat, klær, våpen, status­sym­bol, maktkilde og filosofi. Hjortedyret var også religion og kos­mo­logi. Det var essensen av samfunnet og mennesket.

  • Eldre steinalders verdensbilde

    Akkurat som blant urbane barn i dagens Norge fantes det i eldre steinalder noen som hadde hørt at det skulle finnes såkalte bønder. Skremmende og rare og heldigvis langt unna.