print logo

Tidslinje i religion og verdensbilder

Religion og verdensbilder: 1970 – i dag Oljealder og overflod

  • Den enkelte og autoritetene

    I 1970-årene ble det vanligere å ta til orde mot grupper eller institusjoner med makt. Kvinner protesterte mot menn, elever mot lærere og huseiere mot staten.

  • Religionen og livet

    Fra omkring 1970 fikk flere her i landet et mindre forpliktende forhold til kirka. Samtidig økte det sosiale engasjementet blant mange av kirkas medlemmer.

Religion og verdensbilder: 1945 – 1970 Velferdsstat og vestvending

  • Atomfrykt

    Frykten for atomkrig fulgte den norske befolkningen under den kalde krigen. Flere hundre tusen nordmenn engasjerte seg i protestene mot atomkappløpet. Samtidig var atomvåpnene en viktig del av NATOs, og dermed Norges, forsvarsstrategi.

  • Friere kirke i et mer sekulært samfunn

    Kristenfolket gikk inn i etterkrigstiden med optimisme. Men det viste seg at samholdet og prestisjen fra mot­stands­kampen under okkupasjonen ikke uten videre lot seg veksle inn i oppslutning og anseelse i fredstid.

Religion og verdensbilder: 1940 – 1945 Andre verdenskrig

  • Kirkens motstandskamp

    I protest mot nazifiseringen brøt folkekirken med NS-staten og trakk menighetene med seg. NS-prestene som ble igjen, talte for tomme kirker. Samtidig skjedde det en forbrødring mellom folkekirken og de frikirkelige trossamfunnene.

  • Nordmenn i SS’ raseideologi

    I den nazistiske ideologien var nordmenn et rasemessig høytstående folkeslag. Under okkupasjonen organiserte derfor SS fødehjem og rekrutterte nordmenn som «germanske» kolonister i det okkuperte øst.

Religion og verdensbilder: 1914 – 1940 Første verdenskrig og mellomkrigstiden

  • Ekspertene har rett

    De store vitenskapelige gjennombruddene fra slutten av 1800-tallet gjorde vitenskapsmenn til de nye ekspertene. Men vitenskapeliggjøring av samfunnet kunne også ha mørke sider.

  • Hva var det å være norsk?

    Oppløsningen av unionen med Sverige i 1905 gjorde Norge til en fullt sjølstendig stat. Men hva innebar det å være en egen nasjon, hva ville det si å være norsk?

  • Norge i verden – hvilket utland var relevant?

    Første verdenskrig og etterkrigskrisene skapte et mer nasjonalistisk og innadvendt klima i mange land. Samtidig hadde mange nordmenn fortsatt kontakt med omverdenen.

Religion og verdensbilder: 1870 – 1914 Industrialisering og demokrati

  • Misjonsforeninger og amerikabrev

    Siste halvdel av 1800-tallet var en tid da verden utenfor hjembygda rykket nærmere. Nybyggersamfunn i Minne­sota og misjonsmarken i Zululand ble en del av den norske hverdagen.

  • Venstrenasjonalismens ulike ansikter

    På slutten av 1800-tallet erobret den sammensatte norske venstresiden det nasjonale som kampsak. Samtidig var det intern strid om hva som var viktigst i den nasjonale kampen.

  • Kirken i møte med det moderne

    Sosiale problemer, partipolitikk, fritenkeri og liberal teologi stilte kirken overfor nye og store utfordringer mot slutten av 1800-tallet. Den siste av disse sakene splittet kirken.

Religion og verdensbilder: 1830 – 1870 Bygging av stat og nasjon

  • Kristen-Norge åpnes

    Statskirken hadde et nesten totalt religiøst monopol fram til 1840-tallet. Men så presset det seg fram endringer som kom til å omforme både kirke og samfunn.

Religion og verdensbilder: 1780 – 1830 Grunnlov og ny union

Religion og verdensbilder: 1660 – 1780 Enevelde

  • Pietismen

    Pietismen utfordret enheten mellom stat og kirke med sitt klare budskap om religionen som en personlig, individuell gave.

  • Nordmennene har aldri vært alene i verden

    I norsk historie er det lett å sitte igjen med inntrykk av at Norge eksisterte som isolert enhet. Det har landet imidlertid aldri gjort.

Religion og verdensbilder: 1500 – 1660 Kirkestat

  • Reformasjon og statskirke

    I Norge, som i Europa forøvrig, innebar reformasjonen mer enn et trosskifte. I tillegg til å innføre den lutherske tro og kirke med makt, la kongen Norge under Danmark.

  • Trolldomssakene i Norge

    I Norge ble omlag 350 innbyggere henrettet under hekse­prosessene på 1500- og 1600-tallet.

  • Etter reformasjonen: konfesjonaliseringa

    Reformasjonen vart ikkje innført over natta. Det tok over hundre år før innhaldet i den nye religionen var på plass. Tida 1520‒1650 blir kalla konfesjonaliseringa, det vil seia grunnfestinga av den nye konfesjonen, eller trusretninga.

Religion og verdensbilder: 1350 – 1500 Senmiddelalder

  • Kirkens utfordringer etter Svartedauden

    Ikke bare var mange mennesker døde og en rekke gårder lagt øde etter pesten. For kirken var inntektene i fritt fall, fordi ingen ville betale tiende og landskyld etter gamle satser. Hadde nordmennene mistet troen?

  • Et regime foran undergangen

    Erkebiskopen var ved utgangen av middelalderen Norges religiøse, politiske og økonomiske leder. Det gjorde Norge sårbart.

Religion og verdensbilder: 1050 – 1350 Høymiddelalder

  • De første kirkene i Norge

    Etter innføringen av kristendommen på Mostertinget i 1024 startet en storstilt kirkebygging i Norge. Omkring 1500 kirker ble oppført i løpet av 1100- og 1200-tallet. Kirkene spilte en helt sentral rolle i folks liv.

  • Kristen tro i middelalderen

    Vanligvis sier man at kristningen av Norge skjedde etter Olav den helliges død i 1030. Dette er riktig i den for­s­tand at kongene tok imot kristendommen og lovet venn­skap til dem som ble kristne. Det er likevel et åpent spørsmål hvor kristne folk ble.

  • Kirkeorganisasjonen etableres i Norge

    I 1024 ble Norge formelt kristnet da bøndene vedtok den nye troen på tinget. Dette dannet opptakt til en storstilt kirkebygging rundt om i landet.

  • Den kristne disiplineringen

    Kongemakt og kirke hadde langt på vei samme syn på hvordan det norske samfunnet burde organiseres, med sentralisering og hierarki som viktige stikkord.

Religion og verdensbilder: 800 – 1050 Vikingtid

  • Seid – vikingenes mektige trolldomskunst

    Seid var vikingenes ord på det vi i dag kaller trolldom. De som kunne seidens kunst, kunne se og spå om fremtiden, men de kunne også bruke sine krefter til ondt, til å legge forbannelser på folk og påkalle uåar og vanskeligheter.

  • Førkristen tro

    Hva slags religion praktiserte vikingene? Kristne, muslimer og jøder har beskrevet skandinavenes førkristne ritualer.

  • Landet blir kristnet

    Kristningen av Norge og Europa var en langvarig prosess, og den foregikk i all hovedsak ovenfra og ned. Det vil si at eliten ble kristnet først.

Religion og verdensbilder: 550 – 800 Merovingertid

  • Kvar vart alle gravene av?

    I perioden mellom år 550 og 650 bygde ein færre grav­haug­ar enn før, og gravene vart enklare. Dei mek­tig­as­te blei endå mektigare, men behovet for å vise makt gjen­nom storslåtte graver synest å ha blitt mindre.

  • Seksualitet og død – en evig syklus

    Erotikk og død ser ut til å være tett sammenvevd i jern­alder­ens forestillingsverdener.

Religion og verdensbilder: 400 – 550 Folkevandringstid

  • Mang slags grav – mang slags død

    I folkevandringstida var det fleire måtar å bli gravlagd på. Til og med ektepar kunne bli behandla ulikt. Kvifor gjorde dei forskjell? Korleis såg dei for seg døden og etterlivet?

  • Myter og makt

    Den førkristne nordiske religionen kjennes fra tidlig-mid­del­alderske sagn og sagaer, men sporene finnes også i ar­ke­ologiske funn fra de forutgående århundrene. Kan­skje har Odin og de norrøne gudene, æsene, sin opprinnelse i folkevandringstiden?

Religion og verdensbilder: Kr.f. – 400 e.Kr.Romertid

  • Storhaugenes tid

    Eliten i romertida (0–400 e.Kr.) satte varig preg på land­skapet med monumentale gravhauger. Variasjonen i hvor­dan folk ble gravlagt var likevel svært stor.

  • Njord-Nerthus og fruktbarhetskultus

    Hvilke guder trodde folk på i romertida? Antakelig fantes det en fruktbarhetskultus knyttet til gudinnen Nerthus, som var forløper for eller kanskje en annen side av guden Njord.

Religion og verdensbilder: 500 f.Kr. – Kr.f. Førromersk jernalder

  • Enkle graver – komplekse ritualer

    I førromersk jernalder (500 f.Kr – 0) gravla de sine døde i enkle branngraver uten kostbare gjenstander, store hauger, røyser eller høye bautaer. Men ritualene og forestillingene omkring døden var likevel komplekse.

  • Døden i myra

    I førromersk jernalder (500 f.Kr – 0) ble noen mennesker senket i myrhull og tjern. Ble de ofret til gudene? Eller var det en straff?

Religion og verdensbilder: 1700 – 500 f.Kr. Bronsealder

  • Bondens bilder

    Det var bilder av tamdyr som okse og hest, pløye- og vogn­scener og de mange solsymbolene, som ledet ar­keo­logene tidlig på 1900-tallet til teorien om at berg­kunsten i Østfold og Båhuslen var uttrykk for bondens frukt­bar­hets­kult.

  • Tro og makt i graven

    Gravfunnene kaster lys over mange sider ved livet i bronsealderen, fra klesdrakt og frisyrer til slektskap og sosiale forhold. Men de speiler også bronse­alder­men­neske­nes forestillinger om livet etter døden og de store sammenhengene i tilværelsen.

  • Gaver til gudene

    Omkring 1000 f.Kr. ble to flotte bronselurer demontert og kastet i en myr ved Fluberget på Revheim i Rogaland. I bronsealderen var det vanlig å behandle verdifulle ting på denne måten.

Religion og verdensbilder: 4000 – 1700 f.Kr. Yngre steinalder

  • Helleristninger og veidekunst

    Slipte, prikkhogde og malte figurer på stein gir oss et lite glimt inn i et verdensbilde som er borte for lenge siden.

  • Mangfoldige gravfunn

    Det er gjort få gravfunn fra yngre steinalder i Norge, og de som er funnet, viser stor variasjon i gravskikken. Det tyder på at kulturelle og sosiale normer endret seg i løpet av perioden.

Religion og verdensbilder: 9500 – 4000 f.Kr. Eldre steinalder

  • Den livgivende elgen

    I eldre steinalder var hjortedyret mat, klær, våpen, status­sym­bol, maktkilde og filosofi. Hjortedyret var også religion og kos­mo­logi. Det var essensen av samfunnet og mennesket.

  • Eldre steinalders verdensbilde

    Akkurat som blant urbane barn i dagens Norge fantes det i eldre steinalder noen som hadde hørt at det skulle finnes såkalte bønder. Skremmende og rare og heldigvis langt unna.