print logo

Kvinnerevolusjon i utdanning og arbeid

Fra omkring 1970 erobret kvinnene utdanningssystemet. Dette snudde langt på vei opp ned på gamle oppfatninger om forholdet mellom kjønnene.

Endringene kom særlig i høyere utdanning. Tidlig i 1970-årene var jentene for første gang i flertall på gymnasene, omkring 1980 i høyskolesystemet og fra 1988 også på universitetene.

Menneskemengd, på veg gjennom port, mest kvinner i front, menn lenger bak
I 1962 var andelen kvinnelige studenter i Norge om lag 22 prosent av det totale antallet, med 2 800 kvinner av i alt 12 500 studenter. 25 år senere gikk kvinneandelen forbi den mannlige, og siden midten av 1980-tallet har tallet på kvinner som tar høyere utdanning vært større enn menn. Her fra immatrikuleringa høsten 1984. Foto: Ukjent/Museum for universitets- og vitenskapshistorie, UiO

Høyere utdanning i endring

Kvinnene styrket stillingen innenfor alle typer universitetsutdanning, mest iøynefallende der de før hadde stått svakt. I 1990 ble det et flertall av kvinner på medisinstudiet. Innenfor jus og flere naturvitenskapelige fag og på Handelshøyskolen steg kvinneandelen raskt.

Tradisjonelle mannsbastioner som Landbrukshøgskolen og Menighetsfakultetet hadde nesten like mange kvinnelige som mannlige studenter i begynnelsen av 1990-årene.

Kvinnene erobret ikke bare plass; de oppnådde også de beste resultatene. For eksempel var 48 av de 50 som i 1993 kom rett fra videregående og ble opptatt som studenter ved medisinerstudiet i Trondheim, kvinner.

Det gjenspeilte at jentene nå gjorde det best i den videregående skolen.

Geografisk utjevning

Ved inngangen til 1970-årene var utdanningsnivået i hovedstaden klart høyere enn andre steder i landet. Men dette endret seg – både for andelen med fullført videregående skole og for andelen med høyere utdanning.

Riktig nok var områder rundt de fire universitetsbyene tidlig i 1990-årene fortsatt overrepresentert ved universiteter og høyskoler.

Men forholdet mellom Oslo og Sogn og Fjordane kan illustrere hvordan tidligere mønstre ble brutt både med hensyn til kjønn og geografisk. I 1970 hadde 29 prosent av 20-årige gutter i Oslo, men hele 53 prosent av jenter i Sogn og Fjordane, kun grunnskole.

20 år senere gjaldt dette fortsatt 18 prosent av Oslo-guttene, men bare 6 prosent av jentene i Sogn og Fjordane. Det var også blitt omtrent like vanlig å ta universitets- eller høyskoleutdanning i Nord-Norge som i resten av landet.

Kvinner og lønnsarbeid

Utviklingen i utdanningssystemet hadde sitt motstykke i endringer på arbeidsmarkedet. Ved inngangen til 1970-årene var nesten åtte av ti menn mellom 16 og 74 år i lønnet arbeid, mens dette gjaldt mindre enn halvparten av kvinnene.

Men mens mannlig yrkesaktivitet i de neste 20 årene sank til 74 prosent, steg den kvinnelige til 62 prosent.

Fortsatt var det vanligere for menn enn for kvinner å arbeide fulltid, og fortsatt var kvinnelønnen jevnt over lavere. Men kvinnenes stilling på arbeidsmarkedet hadde endret seg drastisk, ikke minst fordi det var blitt vanlig at gifte kvinner søkte arbeid utenfor hjemmet.

Småbarnsmødre var nå den gruppen kvinner som oftest søkte seg ut på arbeidsmarkedet. Og kvinner med middels og høy utdannelse utgjorde hoveddelen av de nye som tok lønnet arbeid. Utdanningsnivået for menn og kvinner i arbeidslivet var tidlig i 1990-årene praktisk talt likt.

En stille revolusjon

Kvinnenes nye forhold til utdanningssystemet og til arbeidsmarkedet var et resultat av en stille revolusjon.

Fortsatt var det ved inngangen til 1990-årene områder der kvinner var lite representert. For eksempel ble kjønnsskillene langt på vei opprettholdt i yrkesfaglige utdanninger. Til dette svarte sterk kjønnsdeling i yrker som slike utdanninger ledet til, og i ufaglært arbeid. Særlig i det private næringslivet var det ennå langt mellom kvinnelige ledere, og toppstillingene i akademia var fortsatt mest besatt av menn.

Men en grunnleggende sosial endring hadde funnet sted. Og til sosial endring å være gikk den utrolig raskt; det som er beskrevet her, skjedde i løpet av en knapp generasjon.

Se NRK-klipp om hva "folk på gata" tenkte om å få en kvinnelig statsminister (Gro Harlem Brundtland) i 1981:

 

 
Av Edgeir Benum
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 26. okt. 2017 13:35