print logo

AUF: en rekrutterende ungdomsorganisasjon

AUF har vært en viktig skole for partitopper i AP, men ungdomsorganisasjonen har vært på kollisjonskurs med moderpartiet i flere viktige politiske spørsmål.

Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) har gått igjennom ulike faser av samarbeid og konflikt med Arbeiderpartiet. Hele tiden har organisasjonen vært viktig for å rekruttere nye ledere til partiet – på alle nivåer, ikke minst toppnivået.

Selv AUF-ere i opposisjon til partiet ble hentet inn, ble integrert i partiledelsen og kunne etter hvert nå helt til topps. De kunne nok påvirke partiets politikk, men ble oftest selv sterkere påvirket av partiet enn omvendt.

Veien til AUF

Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon ble stiftet i 1903 og het opprinnelig Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund. I 1921 skiftet den navn til Norges Kommunistiske Ungdomsforbund (NKU).

Ved splittelsen av Arbeiderpartiet i 1923 fulgte flertallet i ungdomsforbundet det nystiftede utbryterpartiet Norges Kommunistiske Parti (NKP). Et betydelig mindretall var lojale mot Arbeiderpartiet og stiftet et nytt ungdomsforbund. Dette slo seg i 1927 sammen med tidligere utbrytere og dannet Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF).

AUF skapte partiets ledere

Alle landsmøtevalgte ledere i Arbeiderpartiet fram til 2014 hadde hatt tillitsverv i AUF eller dets forgjengere. Unntaket var Jonas Gahr Støre i 2014. Alle partiets statsministre etter 1945 hadde også fartstid fra ungdomsorganisasjonen. Det samme gjaldt seks av de sju partisekretærene i samme tidsrom.

En undersøkelse av Arbeiderpartiets regjeringer fra 1945 til 2001 viser at minst halvparten av statsrådene hadde vært aktive i AUF. Tallet etter 2001 kan være noe lavere, men vil uansett vise solid rekruttering fra AUF. I tillegg har mange stortingsrepresentanter og ledende lokalpolitikere kommet fra AUFs rekker, og slik er det fortsatt. Det samme gjaldt redaktører til partiets aviser, så lenge slike fantes.

Varierende politisk innflytelse for AUF

Politisk har ikke Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon hatt samme betydning for partiet som for lederrekrutteringen.

Bare unntaksvis har ungdomsorganisasjonen klart å snu partiet i saker der det var grunnleggende uenighet. Det skjedde første gang i 1918, da ungdomsforbundet sammen med andre opposisjonelle krefter i partiet og fagbevegelsen erobret makten og la partiet på en langt mer radikal kurs, slik at det i fire år var medlem av den kommunistiske internasjonalen ledet fra Moskva.

Hele tiden har ungdomsorganisasjonen ligget til venstre for partiet. Det ble særlig merkbart under ungdomsopprøret på 1960-tallet. Da klarte AUF å vri partiet over fra en først positiv, deretter nøytral holdning til USAs krig i Vietnam til en klar fordømmelse i 1967. AUF var også i opposisjon mot partiets flertall foran de to avstemningene om medlemskap i EU i 1972 og 1994, men maktet ikke å overbevise partiet om at «nei» var det beste svaret. AUF arbeidet aktivt mot sin egen regjerings standpunkt og bidro til at flertallet av velgerne stemte «nei».

Det grønne AUF

Fra 1990 kom miljøspørsmålene til å skape problemer i forholdet til partiet. AUF stilte seg fra da av på et miljøradikalt, vekstkritisk standpunkt, og selv om denne profilen er blitt noe svekket, er dette fortsatt et spørsmål som skiller AUF og moderpartiet. AUF mener likevel at de har påvirket partiet i en mer miljøbevisst retning, og ser Stoltenberg-regjeringens nei til oljeleting i Lofoten og Vesterålen som et utslag også av press AUF har drevet.

Fotografi som viser paneldebatt med tilhørere: AUF diskuterer oljeleting
AUF markerte avstand til oljeleting: Utøya, 2010. Foto: Carl Martin Nordby/NTB scanpix

Alt i alt har AUFs politiske innflytelse overfor Arbeiderpartiet, som i mange år var regjeringsparti, vært varierende. Men organisasjonens betydning for å rekruttere til ledende posisjoner og verv i partiet har alltid vært stor.

Av Terje Halvorsen
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 1. feb. 2016 12:42