print logo

Tidslinje i mennesker

Mennesker: 1970 – i dag Oljealder og overflod

  • Kvinnefrigjøring

    En bølge av kvinneopprør skyllet over landet fra slutten av 1960-tallet. Etterkrigsgenerasjonens døtre var nådd voksen alder og ønsket en annen orden. Hvordan gjorde de seg gjeldende, og hva resulterte opprøret i?

  • Den nye innvandringen

    Omfanget av innvandringen til Norge ved det siste århundreskiftet savner sidestykke i historien, og vekstraten har aldri vært høyere enn i de siste 20 årene.

Mennesker: 1945 – 1970 Velferdsstat og vestvending

  • Trygghet og økt velferd

    Visjonen om et velferdssamfunn som ga innbyggerne sosial trygghet fra vugge til grav, ble langt på vei virkeliggjort i perioden 1945–1970.

  • Flukten fra landsbygda

    Folk bodde annerledes og arbeidet i andre yrker ved utgangen av 1960-årene enn de gjorde i 1945. Det raske skiftet i yrkes- og bosettingsmønstrene avspeilet en omfattende samfunnsendring.

  • Høyere levestandard, mindre forskjeller

    Utviklingen etter 1945 samlet Norges befolkning om mer likeartede opplevelser og gjøremål. Økonomisk vekst og offentlige reguleringer ga grunnlag for sosial trygghet og gjennomslag for en felles forbrukerkultur.

Mennesker: 1940 – 1945 Andre verdenskrig

  • Motstand

    Det tyske overfallet 9. april 1940 ble møtt med sjokk og harme, men det viste seg snart at nordmennene inntok ulike holdninger til okkupanten.

  • NS-medlemmene: Hvem var de?

    Den norske nasjonalsosialismen fikk aldri noen bred oppslutning i fredstid. Den tyske okkupasjonen gjorde at partiet likevel fikk mulighet til å spille en rolle i norgeshistorien.

Mennesker: 1914 – 1940 Første verdenskrig og mellomkrigstiden

  • Norge – et moderne land?

    Følelsen av at det har skjedd viktige forandringer nettopp i vår tid, kan en finne i mange land og perioder. Slik kan en si at nåtida alltid er den moderne tida.

  • Flere blir middelklasse

    I den raskt voksende norske middelklassen ble mange nordmenn sin egen lykkes smed. Utdanning var nøkkelen for dem som ikke lenger ønsket å arve yrket til foreldrene sine.

  • Rasisme og minoriteter

    Gjennom storparten av 1800-tallet snakket mange om en norsk «stamme», en «nasjon», et «folk». I mellom­krigs­tida var «rase» blitt et helt gjengs begrep – men det kom også under skarp kritikk.

Mennesker: 1870 – 1914 Industrialisering og demokrati

  • Fra stand til klasse

    I løpet av 1800-tallet gikk Norge fra standssamfunn til klassesamfunn. Endringen var viktig både for arbeidslivet og for de sosiale båndene mellom folk.

  • Kvinneemansipasjon

    Opplysningstid og revolusjoner på 1700-tallet hadde brakt nye ideer om samfunnsborgeren med vekt på det enkelte individets rettigheter og plikter. Men skulle de moderne frihetene kun gjelde for menn?

Mennesker: 1830 – 1870 Bygging av stat og nasjon

  • Et egalitært samfunn?

    Det var liten forskjell på folk i Norge på 1800-tallet om vi sammenlikner med andre land på samme tid.

  • Levekår og dagligliv

    Dagliglivet på midten av 1800-tallet fulgte forutsigbart årstidene. Samtidig skjedde det endringer – levekårene var i bedring.

Mennesker: 1780 – 1830 Grunnlov og ny union

Mennesker: 1660 – 1780 Enevelde

Mennesker: 1500 – 1660 Kirkestat

Mennesker: 1350 – 1500 Senmiddelalder

  • Pesten kommer

    Høsten 1349 kom pesten til Norge. Pesten skulle komme til å danne et tidsskille, for den førte til at den langvarige veksten det siste tusenåret fikk en brå slutt.

  • Bondekommunalisme

    Mange har ment at senmiddelalderen var en forfallstid da kongedømmet mistet kontroll lokalt og bygdetingene fikk en renessanse. Kongedømmet og kirken hadde til gjen­gjeld alltid samarbeidet med bondesamfunnet ‒ dette fortsatte i senmiddelalderen.

Mennesker: 1050 – 1350 Høymiddelalder

  • Lokalsamfunnet i middelalderen

    De fleste mennesker i middelalderen bodde på en gård i en bygd. Bygda dannet den umiddelbare og viktigste rammen rundt menneskenes liv.

  • Velferd i middelalderen

    Vi lever i dag i en velferdsstat verden aldri har sett maken til. Hvordan begynte det egentlig?

Mennesker: 800 – 1050 Vikingtid

  • Vikingtidens kvinner og menn

    Hva betød det å være kvinne eller mann i vikingtiden? Hvor strenge var kjønnsrollene folk hadde å forholde seg til?

  • Den vennlige vikingen

    Det er en myte at det norske samfunnet i vikingtiden var et ættesamfunn. Vennskap var det viktigste sosiale båndet.

  • Treller, bønder og elite

    Vikingtidssamfunnet var sterkt lagdelt. Det var enorme forskjeller på fattig og rik, men det var mulig å bevege seg oppover eller nedover på rangstigen.

Mennesker: 550 – 800 Merovingertid

  • Kongelege alliansar

    Mykje tyder på at skikkane med å gravleggje i båt og fostre opp kongsemne hos mektige frendar i vikingtida var gamle, vel etablerte tradisjonar.

  • Makt på færre hender

    Det er funne få, men store og rike gravhaugar frå me­ro­vin­gar­tida. Det tyder på at dei som hadde makt, var færre enn tidlegare, og at dei levde i stor velstand.

Mennesker: 400 – 550 Folkevandringstid

  • Ny livsstil gav ny dødsstil

    300 år før kristendommen vart innført i Noreg, hadde man­ge av aristokratiets kvinner og menn plukka opp korleis kristne på kontinentet skulle oppføre seg, og tok etter dei.

  • Menneske eller dyr – eller begge?

    I førkristen tid skilte man ikke mellom dyr og mennesker på samme måte som vi gjør. Man anså det for naturlig at noen mennesker kunne omskape seg til dyr; de ble opp­fat­t­et som samfunnets mektigste.

Mennesker: Kr.f. – 400 e.Kr.Romertid

  • Gjestebudet – drikk og lev vel!

    «Drikk og lev vel» sier den greske innskriften på et glass­beger som ble lagt i en grav på Tu i Rogaland, antakelig i slutten av romertid (325–475 e.Kr.). Gjestebud med mye god mat og drikke var svært sentralt for eliten i romertid (0–400 e.Kr.).

  • Barn og barndom i romertida

    Hvilken rolle og status barn har hatt, og når de ble ansett som voksne, har variert over tid og mellom ulike steder. I romertida (0–400 e.Kr.) ble noen barn født med høy sta­tus, de andre finner vi få spor etter.

Mennesker: 500 f.Kr. – Kr.f. Førromersk jernalder

  • Kelterne i Europa

    Kelternes kultur og ikke minst enestående og ka­rak­ter­is­t­iske kunsthåndverk preget store deler av Mellom- og Nord-Europa i det siste årtusenet før Kris­tus. Også i Norge var innflytelsen fra kelterne tydelig.

  • Enkeltpersoner trer fram

    De første århundrene av førromersk jernalder (500 f.Kr – 0) var alle tilsynelatende like, som i en urkommunistisk drøm. Så skjedde det noe, og forskjellene mellom men­nes­ker og behovet for å markere dem ble til­syne­lat­ende større.

Mennesker: 1700 – 500 f.Kr. Bronsealder

  • Et tapt språk?

    Folk som bodde i Norge i bronsealderen, kunne ikke skrive og lese. Dermed har de heller ikke etterlatt seg noe skriftspråk. Likevel vet språkforskerne en hel del om dette tapte språket og ordforrådet.

  • Knoklene forteller

    Få skjeletter er bevart fra bronsealderen i Norge. De få som finnes er nesten som kjendiser å regne, og er viktige kilder til bronsealderens samfunnsforhold. Studier av knok­lene viser at livet kunne være nokså brutalt.

Mennesker: 4000 – 1700 f.Kr. Yngre steinalder

  • Steinalderkulturer

    Arkeologene har som regel gitt ulike kulturer navn ut fra en bemerkelsesverdig gjenstandsform som knyttes til regionen og epoken. Bak kulturnavnene gjemmer det seg ulike måter å leve på.

  • Jordbruk – en ny levemåte

    Da steinalderfolk mot slutten av siste istid begynte å dyrke og avle ville planter og temme dyr, tok de et valg som har preget menneskenes levesett fram til våre dager.

  • Fra jegere til bønder

    Var det fangstfolkene som i løpet av yngre steinalder gikk over til å bli bønder, eller ble fangstfolkene fortrengt av bønder som innvandret?

Mennesker: 9500 – 4000 f.Kr. Eldre steinalder

  • De første som kom

    Er eldre steinalders nordmenn våre forfedre? Tja, er nok svaret på det, både kulturelt og genetisk betraktet.

  • En huleboergutt og hans samtidige

    «Viste-gutten» er det best bevarte steinalderskjelettet i Norge. Det forteller om hvordan menneskene levde for over 8000 år siden, og hvordan de så ut.

  • Et klasseløst steinaldersamfunn

    Gravene fra eldre steinalder viser at det var liten forskjell på folk – i hvert fall i døden.