print logo

Tidslinje i kommunikasjon og kunnskap

Kommunikasjon og kunnskap: 1970 – i dag Oljealder og overflod

  • Sykdom og helse

    Gamle sykdommer ble mindre farlige i etterkrigstiden, mens nye kom til. Evnen til å forebygge og behandle sykdom ble samtidig dramatisk forbedret.

  • Kvinnerevolusjon i utdanning og arbeid

    Fra omkring 1970 erobret kvinnene utdanningssystemet. Dette snudde langt på vei opp ned på gamle oppfatninger om forholdet mellom kjønnene.

Kommunikasjon og kunnskap: 1945 – 1970 Velferdsstat og vestvending

  • Utdanningseksplosjon

    Utdanningsnivået i den norske befolkningen økte med eksplosjonsartet kraft etter krigen. I skoleåret 1945/1946 var det drøye 15 000 gymnasiaster i Norge. Tretti år senere var tallet nær firedoblet.

  • Medienes høydepunkt

    De første tiårene etter andre verdenskrig var de tradisjonelle medienes storhetstid i Norge.

  • Bilismen slår gjennom

    Personbilen ble et vanlig syn i Norge mellom 1950 og 1970. Den endret reisevaner, måten varer ble fraktet på, hvor folk bodde, og hva de gjorde på fritiden.

Kommunikasjon og kunnskap: 1940 – 1945 Andre verdenskrig

  • Kunnskapsoverføring i eksil

    Andre verdenskrig var den blodigste og mest ødeleggende militære konflikten noensinne, men krigen førte også med seg en rekke teknologiske og vitenskapelige nyvinninger som skulle få store samfunnsmessige konsekvenser.

  • Illegale aviser

    Det ble under okkupasjonen 1940–1945 utgitt omtrent 300 illegale aviser i Norge i alt, undergrunns­publi­ka­sjoner som vandret fra leser til leser under mottoet: «Send den videre!»

Kommunikasjon og kunnskap: 1914 – 1940 Første verdenskrig og mellomkrigstiden

  • Ulike klasser, ulik utdanning

    I løpet av mellomkrigstida økte antallet barn som fikk mer enn sju års skolegang, og privatskolene forsvant. Likevel var det fortsatt store forskjeller.

  • Propaganda og reklame

    Moderne reklame og propaganda slo igjennom i Norge i mellomkrigstida og bidro med spirer til forbrukssamfunnet og moderne politisk kommunikasjon.

  • Landet bindes sammen: transport

    Norge ble et enklere land å ferdes i utover på 1900-tallet. Ved hjelp av jernbane, biler, busser, sykler og andre kommunikasjonsmidler ble samfunnet bundet tettere sammen.

Kommunikasjon og kunnskap: 1870 – 1914 Industrialisering og demokrati

  • Kunnskap og utdanning

    En utdanningsrevolusjon fant sted i Norge i 1800-tallets siste tiår. Skoletilbudene ble flere og bedre, allmenn­utdanningen ble sekularisert, og de første viktige skrittene ble tatt mot en mer likestilt utdanning.

  • På flyttefot til og innen Norge

    Den norske utvandringen til Amerika er velkjent. Mindre kjent er den store innvandringen til Norge på 1800-tallet og de store flyttingene innenlands.

  • Landet blir ett

    Selv om Norge var blitt én stat, manglet lenge økonomisk, kulturell og nasjonal enhet. Dette forandret seg i siste halvdel av 1800-tallet – mye på grunn av en målrettet offentlig politikk.

Kommunikasjon og kunnskap: 1830 – 1870 Bygging av stat og nasjon

  • Hva slags skole skulle landet ha?

    Både folk og samfunn har bruk for den kunnskapen som skolen kan gi, mente stadig flere i tiåra rundt 1850. Derfor ble utbygging av skolevesenet en viktig oppgave for den unge norske staten. Men hva skulle elevene lære? Det stod det strid om.

  • Landet bindes sammen

    Norge er et langt, kupert og tynt bosatt land som lenge hang dårlig sammen. Dette ble langt på vei overvunnet gjennom utbygging av kommunikasjoner, standardisering og framvekst av landsomfattende organisasjoner.

Kommunikasjon og kunnskap: 1780 – 1830 Grunnlov og ny union

  • Kampen for et norsk universitet

    I 1811 fikk Norge for første gang et eget universitet. Hvorfor var det en så viktig hendelse i samtiden?

  • Ytringsfrihet med begrensninger

    Trykkefrihet bør finne sted, het det i Grunnlovens § 100. Paragrafen er blitt vurdert som en av de viktigste i hele Grunnloven.

  • Da alle brukte god tid

    Å spre informasjon tok tid i et relativt lavteknologisk samfunn som Norge på begynnelsen av 1800-tallet.

Kommunikasjon og kunnskap: 1660 – 1780 Enevelde

Kommunikasjon og kunnskap: 1500 – 1660 Kirkestat

Kommunikasjon og kunnskap: 1350 – 1500 Senmiddelalder

  • Bønder bruker skrift

    Skrift var et uvanlig medium i høymiddelalderen. Det ble brukt av kongemakt og kirke. I senmiddelalderen begynte norske bønder gradvis å lese og skrive.

  • Folkekultur og elitekultur

    I senmiddelalderen forsvinner sagalitteraturen i Norge. Sporene etter eliten er som alltid de tydeligste, spor etter folkekulturen må søkes i langt senere eventyr og folkeviser.

Kommunikasjon og kunnskap: 1050 – 1350 Høymiddelalder

  • Ordet og skriften: skriftbruk i Norge

    Den norrøne kulturen var lenge en muntlig kultur. Med kristendommen kom boka og skriften inn med full tyngde.

  • Den kristne og høviske kulturen

    Etter årtusenskiftet var Norge mye tettere innvevd i europeisk kultur enn tidligere. Skandinavere var ikke lenger hedenske vikinger – de var innbyggere i kristne kongeriker.

Kommunikasjon og kunnskap: 800 – 1050 Vikingtid

  • Vikingferdene

    I vikingtiden strømmet folk fra Skandinavia ut i verden. De plyndret, handlet, kriget, oppdaget og erobret nytt land, bygde gårder og grunnla byer.

  • Vikingenes vakre verden

    Vikingtidens skipsgraver gir et enestående innblikk i den vakre utsmykningen som eliten omga seg med. Smykker av metall, glass og edle steiner viser at også «folk flest» satte pris på det vakre i livet.

Kommunikasjon og kunnskap: 550 – 800 Merovingertid

  • Runene i den tomme grava

    Den lengste førhistoriske runeinnskrifta vi kjenner, vart funnen i Sogndal i 1917. Innskrifta viser at språket gjekk gjennom ei rivande utvikling frå slutten av 300-talet og fram til 600-talet.

  • Utviklinga av det havgåande seglskipet

    Båtar frå graver og ofring i myrar i merovingartid fortel om både gravskikkar, heilage handlingar og teknologiske nyskapingar.

Kommunikasjon og kunnskap: 400 – 550 Folkevandringstid

  • Kvifor vart dei ikkje kristne?

    Året 500 markerer overgangen frå klassisk tid til mel­lom­al­der på kontinentet. Det skulle enno gå 300–400 år før kristendomens herskesyn byrja få skikkeleg fot­fes­te i Noreg, samstundes endra styringsforma seg i fol­ke­van­drings­tida.

  • Skandinavia og hunnerne

    400-tallets asiatiske rytterkrigere, som under ledelse av Attila underla seg store deler av Europa og truet selv det romerske imperiet, er kjent under navnet hunnere. Om­fat­tet deres maktsfære også Skandinavia?

Kommunikasjon og kunnskap: Kr.f. – 400 e.Kr.Romertid

  • Runene: det første skriftspråket

    Runene er de eldste skrifttegnene vi kjenner fra Skan­di­navia. De ble laget for å skjæres i tre, men er bevart på stein, bein og metall. Runer kunne fremme magiske besvergelser og skape evige minnesmerker over døde «brødtryggere».

  • Språket alle forstod: klær og utsmykking

    Klær skapte folk – også i romertid (0–400 e.Kr.). Eliten smykket seg med rangsymboler, slik at ingen var i tvil om hvem som hadde høyest status og mest makt. Det kunne alle se.

Kommunikasjon og kunnskap: 500 f.Kr. – Kr.f. Førromersk jernalder

  • Halsringen fra Hedmark

    Kelterne bar store halsringer i gull eller bronse. Hals­ring­ene var symboler på makt og status, men også på det gud­dommelige.

Kommunikasjon og kunnskap: 1700 – 500 f.Kr. Bronsealder

  • Havgående båter og oversjøiske nettverk

    I tiden før bronsealderen ble det utviklet skip som kunne padles over Skagerrak. Slik gikk det ikke bare fortere å komme fra Rogaland til Jylland, men det oppsto nye maritime nettverk som åpnet for helt nye impulser.

  • Nye teknologier – nye tankesett

    Teknologi – hvordan ting ble brukt, og hvordan de ble laget – står sentralt i arkeologien. Akkurat som i dagens samfunn påvirket teknologien i bronsealderen folks dagligliv og tankesett.

Kommunikasjon og kunnskap: 4000 – 1700 f.Kr. Yngre steinalder

  • Der jordbrukerne møtte jegerne

    Jordbruket kom til Norge rundt 3950 f.Kr., da Skan­di­navias første jordbrukskultur ble etablert i området rundt Oslofjorden.

  • Bondesamfunnet etableres

    Veien fra framveksten av jordbruk i Midtøsten til gården ble etablert i Norge, er en lang historie. Folk i Norge var sent ute med å dyrke jord og holde dyr, men da de først begynte, spredte bondens levemåte seg raskt.

Kommunikasjon og kunnskap: 9500 – 4000 f.Kr. Eldre steinalder

  • Med båter, ski og kjelke

    Båten er en av menneskehetens største oppfinnelser. De eldste sporene etter båtliv finnes i Norge. Det er vårt unike bidrag til verdenshistorien.

  • I smult farvann

    Det er et stort mentalt sprang å seile uten landkjenning – et sprang menneskene i eldre steinalder ikke våget eller ønsket. Det fikk store konsekvenser for historien.