print logo

Det flerkulturelle Norge mellom 1500 og 1800

Også i tidlig-moderne tid var Norge et sted der men­nes­ker og grupper med ulik kulturell bakgrunn møttes.

«Flerkulturalitet» er et sentralt begrep i dagens politiske debatter om det moderne Norge. Men hva med det før-moderne: Var Norge et «flerkulturelt» samfunn i tidsrommet ca. 1500–1800?

Frykten for religiøst mangfold

Danmark-Norge var en stat der regimet så det som et viktig anliggende å motvirke flerkulturalitet, særlig flerreligiøsitet. Allerede kristenretten fra 1025 hadde slått fast at alle innbyggere skulle være kristne. Dette over­ord­nede prinsippet sto fast helt til 1851, da Stortinget opphevet den siste delen av Grunnlovens § 2, som nektet jøder adgang til riket.

Etter reformasjonen i 1536 ble prinsippet strammet inn til et forbud mot alle andre enn protestanter. Særlig redde var myndighetene for jesuitter, som ikke fikk adgang til riket før i 1956. Selv om innvandringspolitikken ble myket opp på noen punkter i enkelte perioder, er det ganske klart at Norge i tidlig-moderne tid ikke var et flerkulturelt samfunn i religiøs forstand – med ett viktig unntak: den samiske befolkningen.

Misjon i nord

Reformasjonen førte til skjerpet oppmerksomhet også mot samene i de nor­dis­ke landene. Den gamle samiske religionen sto fremdeles sterkt i Finn­mark og Lappland, og mange av trolldomssakene i Finnmark hadde opphav i for­føl­g­elsen av den. Etter at trolldomsprosessene opphørte, og særlig i kjøl­vannet av den sterke pietistiske strømningen i Norden fra omkring 1700, ble det drevet meget aktiv misjon i rikets nordligste områder, på Grønland og i det samiske Finnmark.

Tresnitt av samer som sitter i sirkel og røyker pipe
Knud Leem (1697–1774) var prest, misjonær og «professor lingvæ lapponiæ»: språklærer i samisk språk på sameseminaret i Trondheim. Som professor skrev han blant annet Beskrivelse over Finmarkens Lapper, som ble utgitt i 1767. I tillegg til inngående beskrivelser av samisk kultur, inkluderte boka 100 illustrasjoner i kobberstikk. Denne illustrasjonen viser en gruppe samer som deler en pipe tobakk. Foto: Tromsø Museum – Universitetsmuseet/CC BY-NC-ND 3.0

Den sentrale misjonæren blant de norske samene var Thomas von Westen, som opprettet et Seminarium Scholasticum, senere Seminarium Lappo­ni­cum, ved Katedralskolen i Trondheim i 1716. Seminaret skulle ut­dan­ne misjonærer som senere kunne reise nordover.

Kolonisering av Finnmark

Misjonen og skolevesenet skulle gi den samiske befolkningen opplæring i den rette kristne læren, men tjente også som redskaper til kolonisering av det samiske Finnmark. Etter hvert som det ble oppdaget store natur­res­sur­s­er i området, særlig sølv, flyttet medlemmer av den norske majo­ri­tets­befolkningen dit og etablerte faste bosetninger.

De var aldri i flertall i Finnmark i denne perioden, men nærværet deres førte til økt press på ressursene og bidro sterkt til endringer i den samiske kulturen.

Ensretting og nysgjerrighet

Historien om Danmark-Norges møter med jødene og med andre retninger innenfor kristendommen handlet om avvisning og utstøting. Historien om samenes posisjon i den dansk-norske staten handler derimot om ak­kul­tur­asjon, en prosess der majoritetskulturen assimilerer minoritets­kulturen.

Den samiske kulturen viste seg imidlertid å være motstandsdyktig og lot seg endre, men ikke utslette. Samtidig besto ikke dette kulturmøtet bare av ren assimilasjon: forfattere som Johannes Schefferus, Carl von Linné og den norske presten Knud Leem skrev verk som gjenspeiler en sterk fascinasjon ved den samiske kulturens egenart, ikke bare avsky ved dens annerledeshet.

Tresnitt, tegnet interiør av samisk telt, folk i senger
Knud Leems beskrivelse av samene var detaljert. Til denne illustrasjonen skrev han blant annet: «Naar en Søe-Lap ligger i sin Hytte eller en Field-Lap i sit Tælt og sover, er hans Underdyne en udbredet Rensdyr-Huud oven paa de Riis-Qviste, som Hyttens eller Tæltets Gulv bestaaer af. Hans Gangklæder ere hans Hovedpude. […] Manden med sin Hustrue, sine Børn og Tienestefolk ligger alle plat ned paa Jorden gandske nøgne, endog i den stærkeste Vinters Kulde». Foto: Tromsø Museum – Uni­ver­si­tets­mu­seet/CC BY-NC-ND 3.0
Av Erling Sandmo
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 24. aug. 2016 10:40