print logo

Gimsøydaleren – Norges mest ettertraktede mynt

I 1546 ble den første norske daleren preget. Den er kjent som Gimsøydaleren og er Norges mest ettertraktede mynt med en verdi på mellom én og to millioner kroner.

Mynten finnes i seks eksemplarer i privat eie og tolv i museer, alle med årstallet 1546. Det finnes andre dalere som er like sjeldne, men som ikke er i nærheten av denne dalerens verdi. Hva er det som er så spesielt med Gimsøydaleren?

Svart-kvitt-foto av mynt. Eit relieff av ein konge med krone som held eit septer er hovudmotivet.
Kong Christian 3. på adversen (forsiden) av Gimsøydaleren. Mynten måler rundt 3,5 cm i diameter. Foto: Lill-Ann Chepstow-Lusty/Kulturhistorisk museum, UiO/CC BY-SA 4

 

Det er ikke utseendet. Den ser ut som en vanlig tysk daler. På adversen (forsiden) vises et alminnelig portrett av kong Christian 3., mens reversen (baksiden) viser en norsk løve som riktignok er ganske staselig.
 

Svart-kvitt-bilete av mynt i sølv. Den norske riksløva er hovudmotiv. Ho har krone og tunga ute.
Den norske riksløve på reversen (baksiden) av Gimsøydaleren. Foto: Lill-Ann Chepstow-Lusty/Kulturhistorisk museum, UiO/CC BY-SA 4

En norsk etterligning

At det dreier seg om Norges første daler, betyr imidlertid en del. De første dalerne i Europa ble preget i Joachimsthal i Bøhmen i 1519 og fikk navnet joachimstalere. De ble snart etterlignet i andre land og fikk tilsvarende navn, i Norge daler. Dollar har samme opprinnelse.

Mens middelalderens mynter var små og lette og ofte inneholdt lite sølv, var daleren en gedigen sølvmynt på snaut 30 gram som var internasjonalt gangbar.

Pregning i Gimsøy kloster

Gimsøydaleren ble preget i Gimsøy kloster ved Skien, et tidligere nonnekloster som reformasjonen hadde gjort slutt på. Her ble det startet utmynting i 1543 under ledelsen av myntmesteren Jørgen Kock d.y. Det ble preget både 1-skilling, 2-skilling, 8-skilling og mark (16 skilling) samt dalere, inntil en brann rammet klosteret i 1546.

Sølv fra Gullnes

Grunnen til at myntene ble preget ved Skien, var at sølvet som ble brukt, var utvunnet ikke så veldig langt unna, i Gullnes ved Sundsbarmvannet i Seljord, og trolig var også noe hentet ut fra Fyresdal.

I Gullnes hadde kongen ved reformasjonen overtatt et kobberverk som hadde tilhørt biskopen i Hamar. Her satte kongen i gang drift i 1539 ved hjelp av bergfolk fra Sachsen. Han hentet også en lov om bergverksdrift fra Sachsen, og den ble gjeldende i Norge i flere hundre år.

Bondeopprør

Det ble funnet sølv i gruvene i Gullnes, men bergverket ble likevel ingen suksess. Bønder i vid omkrets, hele ni prestegjeld, gikk til opprør i 1539/40 og jaget bergmennene ned til Skien.

Fargefoto. Motivet er et metallrelieff med inndelt i forskjellige rammer. Hver ramme viser en scene fra bondeopprøret. To av rammene inneholde portretter av to menn.
I 1990 ble det reist en minnestein etter bondeopprøret i 1540 ved Hjartdal kirke. Det var ved prestegården i Hjartdal de siste scenene i opprøret utspilte seg. Fem av opprørslederne ble henrettet her og en sjette ble dømt til å være bøddel. Relieffet viser hendelser fra opprøret og er laget av kunstneren Kari Buen. Foto: Dag Aanderaa, Hjartdal historielag

 

Opprøret har blitt forklart med at bøndene var blitt pålagt pliktarbeid for bergverket. Det har imidlertid blitt reist tvil om dette, og kanskje var forklaringen andre belastninger som bøndene ble utsatt for, for eksempel krav om proviantleveranser.

Opprøret ble iallfall slått hardt ned, fem bønder ble henrettet, og andre fikk svære bøter.

For kongen var det kanskje vel så ille at det ble lite malm å finne i gruvene, slik at driften stanset opp omkring 1550. Flere senere forsøk, helt fram til 1890, førte ikke til lønnsom drift.

En spesiell historie

Ved siden av at Gimsøydaleren er Norges første daler, er det sannsynligvis denne interessante forhistorien som gjør at daleren, men også de andre Gimsøymyntene, er svært ettertraktet og i dag betales med store summer. Bøndene i Seljord som gjorde opprør, nektet imidlertid å ta imot småmyntene i betaling fordi sølvinnholdet var dårlig.

Av Finn Erhard Johannessen
Publisert 23. sep. 2016 09:00 - Sist endret 23. sep. 2016 15:03