Portopolitikk på Stortinget

Å øke lese- og skriveferdighetene i befolkningen var et viktig mål for myndighetene på 1800-tallet. Slik ble spørsmålet om brevporto en politisk stridssak.

Portoen i Norge ble kraftig redusert i 1848, etter inspirasjon fra England. I 1854 ble frimerket ble innført. Samme år ble det innført enhetsporto innenlands, det vil si at man betalte samme porto for alle brev uansett hvor langt de ble sendt.

Portoen var fire skilling, men denne prisen ble snart gjenstand for omfattende politisk debatt.

Portoen reduseres

Etter heftig diskusjon vedtok Stortinget i 1871 å redusere portoen ytterligere, til tre skilling (som tilsvarte ti øre). Det var omtrent hva en alminnelig arbeidskar tjente på en halv times arbeid. Et argument for porto­ned­settelsen var at det var ønskelig å gjøre det så lett og billig som mulig å uttrykke seg skriftlig, for i dette lå det «et opdragende og dannende element af høi Betydning».

Håpet var at den lavere portoen ville føre til økning i brevmengden og større inntekter for Postverket. Men det gikk ikke slik. Postverket gikk med tap, særlig i annen halvdel av 1870-årene, noe som delvis kan ha hatt sammenheng med en kraftig konjunkturnedgang fra 1875.

Underskudd

I 1879/1880 var statsbudsjettet gjort opp med et underskudd på 2 millioner kroner. Det ble nødvendig å øke skatteinntektene, og en mulighet var å innføre inntektsskatt, som man ikke hadde hatt tidligere – og som først ble innført i 1892. I denne situasjonen var Postverkets underskudd, som utgjorde ti prosent av underskuddet på statsbudsjettet, spesielt lite populært.

Finansdepartementet hevdet at Postverkets inntekter og utgifter burde balansere, ja, det burde ikke være urimelig med et lite overskudd. Dermed foreslo Finansdepartementet en forsiktig portoøkning, fra ti til tolv øre.

Upopulært forslag

Forslaget om portoøkning var ikke populært på Stortinget, der mange representanter var opptatt av å øke skrive- og leseferdigheten blant befolkningen. I protest mot forslaget ble folkeopplysningstanker fremført med fynd og klem av folk som hørte til venstrebevegelsen.

Maleri av barn og mann som alle sitter med ryggen til, langs et bord, fordypet i lesestoff
Maleri av Kalle Løchen (1865–1893), 1889. Foto: O. Væring Eftf AS

«Lad os hellere tage direkte Skat [dvs. inntektsskatt] i Guds navn end paa alle vore Bestræbelser at faa lagt en Hemsko», hevdet en representant fra Romsdal. Han hadde omtanke for dem som satt i avsides daler, som lærte å regne og skrive av barna sine og deretter utvekslet tanker på brevpapir med sine kjente. De som hadde nytt godt av skoleloven av 1860, nærmet seg nå myndighetsalderen. Skulle man da sette opp portoen, slik at de ikke fikk benytte seg av de kunnskapene de hadde fått?

Saken endte med at Stortinget avviste forslaget fra Finansdepartementet, og Postverket fortsatte å gå med underskudd til slutten av 1880-årene.

Emneord: Kommunikasjon og kunnskap Av Finn Erhard Johannessen
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 16. jan. 2024 12:38