print logo

Postverkets store tid – 1850–1920

Lavere porto, utbygging av rutenettet og en mer skrivefør befolkning gjorde perioden 1850–1920 til Postverkets store tid. Posten ble en del av store og små øyeblikk i nordmennenes liv.

Postverkets storhetstid avspeilet seg tydelig i postmengden. I 1848 ble det sendt omkring én million brev i Norge, i 1900 var antallet økt til 44 millioner. Tallet nådde 150 millioner i 1919, som var et foreløpig toppår.

Et kjærlighetsbrev

La oss ta utgangspunkt i ett eneste av disse millionene av brev som ble sendt utover landet på denne tiden – et brev som ble sendt i begynnelsen av mai 1886. Det var fra en 22 år gammel bondesønn fra Innherad til en fem år eldre odelsjente fra Verdal.

Budskapet var krystallklart: «Jeg kan ikke dølge for Dem, at de fængslede mit Hjerte og Sind i den Grad, at jeg kun ved at vinde Deres for mig, vil kunne se en lys Fremtid i møde [...].»

De to hadde truffet hverandre på en auksjon åtte dager tidligere, og på høsten sto bryllupet! Noe av æren for det raske og lykkelige resultatet må tilfalle Postverket.

Mer og billigere post

Det var på denne tiden det ble vanlig å skrive brev blant alminnelige folk. Tidligere hadde det mest vært embetsmenn og forretningsmenn som brukte posten.

Én av grunnene til den nye utviklingen var utbyggingen av skolevesenet. Med skoleloven av 1860 skulle omgangsskolen avvikles, og det skulle opprettes faste skoler over hele landet. Dette betydde bedre undervisning, ikke minst i skriving og lesing.

Selv om vanlige folk skrev brev i langt høyere grad enn før, er det likevel all grunn til å tro at embetsmenn og ikke minst forretningsmenn fortsatt sto for den største delen av brevskrivingen i landet, spesielt i den tidlige fasen av Postverkets storhetstid.

Samtidig ble det mye billigere å sende brev. Portoen hadde vært ganske høy, men store portoreformer i 1848, 1854 og senere reduserte den kraftig og innførte lik pris for hele landet (enhetsporto). I 1855 ble dessuten frimerket tatt i bruk, noe som gjorde det mye enklere å sende brev.

Maleri, person sitter ved bord og leser brev høyt for to andre, en mann og en kvinne. Kvinnen slår hendene sammen og smiler
«Amerikabrev», malt av Adolph Tidemand (1814–1876) i 1847. Amerikabrev var en stor begivenhet. Men store transittavgifter gjorde at portoen var høy (før internasjonalt postsamarbeid førte til kraftig reduksjon av avgiftene), og mange brev ble derfor sendt utenom postverket, med leilighet som det ble kalt. I 1847 skrev Ole og Halvor Lauransson (m.fl.) fra Christiana i Wisconsin: «Kjære Fader Brødre beslektde og venner i Norge. Vi undres over, at ingen underretning fra eder er kommet siste aar eller forige aar. Vi vil derfor ikke unlade at skrive eder til om vaares tilstand for nærværende tid, da der gives leilighed til at faa sende sammen med en Mand fra Kragerøe, som denne vaar vil tilbage til Norge.» Foto: O. Væring Eftf AS

Posten skal fram

Samtidig skjedde det en kolossal utvikling av Postverkets tilbud, blant annet drevet fram av utbyggingen av nye kommunikasjonsmidler. Posten kom fortere fram, og rutenettet ble bygget ut.

Langs kysten gikk dampskip i regelmessig trafikk og fraktet blant annet post. Landets første dampskip var anskaffet av Postverket i 1827. Og jernbanen som kom i gang i 1854, fraktet også post. Bil ble tatt i bruk fra ca. 1910. Videre ble det opprettet en mengde nye postruter der det fortsatt var hesten som trakk lasset.

Maleri, sjømenn utenfor postkontor, flere med brev i hånda, lang kø inn til kontoret
For fiskerne i Lofoten var brev hjemmefra en stor begivenhet. Maleri av Christian Krohg (1852–1925). Foto: O. Væring Eftf AS

Tidligere hadde posten gått én eller to ganger i uka, men på slutten av 1800-tallet var det innført daglig post på de viktigste rutene. I 1848 var 40 prosent av landets prestegjeld eller kommuner uten poståpneri, i 1870-årene hadde så godt som alle poståpneri, og mange hadde flere.

Det ble dessuten opprettet enkle poståpnerier, såkalte brevhus, som var en forløper for våre dagers post i butikk. På begynnelsen av 1900-tallet fantes det omkring 700 av dem.

Av Finn Erhard Johannessen
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 9. des. 2016 13:32