print logo

Kvinnevalgene før 1913

Stortingsvalget i 1915 var det første etter innføringen av allmenn stemmerett i Norge, men det var ikke første gang kvinner mobiliserte politisk ved valg. Seks år tidligere, i 1909, avgjorde kvinnene utfallet av stortingsvalget.

Den første utvidelsen av stemmeretten til kvinner fant sted i 1901. Da fikk norske kvinner kommunal stemmerett forutsatt at de selv eller gjennom ektemannen ble lignet for en årlig inntekt på 300 kroner på landet eller 400 kroner i byen.

Tanken var å dempe effektene av innføringen av alminnelig mannlig stemmerett i 1898 og slik hindre at det politiske systemet ble offer for radikale krefter.

Fotografi, portrett av Anna Rogstad, sittende ved stortingsbenk
Anna Rogstad var landets første kvinnelige stortingsrepresentant, her fotografert på Stortinget 19. mars 1911. Foto: Anders Beer Wilse/Nasjonalbiblioteket

En konservativ valgressurs

Politisk innflytelse for mennesker som ikke bidro særlig mye over skatteseddelen, hvis «ingen forstandig statshusholdning (dermed) kunne paaregnes», ble også ansett som risikabelt. Selv Høyre, som tidligere hadde vært imot stemmerett for kvinner, gikk derfor inn for å inkludere de bedrestilte kvinnene i det politiske systemet i 1900.

Strategien ga uttellinger. Kvinnene ble raskt en konservativ valgressurs.

42 av de 100 kvinnene som fikk plass i by- og herredsstyrene etter lokalvalget i 1901 representerte Høyre. 21 representerte Venstre, 7 Arbeiderpartiet og andre sosialistiske lister og resten lokale lister.

Forskjell på bygd og by

Kvinnene utgjorde 36,4 prosent av de stemmeberettigede i 1901, og 38,5 prosent seks år senere. Men forskjellene på bygd og by var store. I 1907 utgjorde kvinnene 45 prosent av de stemmeberettigede i byene, men bare 36 prosent på landet.

Skjevheten kan forklares ved at det levde forholdsvis flere kvinner enn menn i byene. I tillegg ga bygdene færre muligheter til å kvalifisere til stemmerett på egen hånd enn byene med sine mange skoler, kontorer og forretninger. Antakelig var det også en tendens til at inntekt fra jord og fiske i større grad enn lønnsarbeid ble underrapportert for ligningsformål.

Kvinnenes valgdeltakelse var også mye høyere i byene enn på bygdene. Mens kun 9,5 prosent av de kvalifiserte bygdekvinnene stemte ved kommune­valget i 1901, og det dobbelte i 1907, var bydamenes valgdeltakelse nesten på linje med mennenes ved begge valg. To av fem avgitte stemmer i byene var nå kvinnestemmer. Det viser at kvinner mobiliserte på linje med menn såfremt valgene ble sett på som viktige.

Valgdeltakelse, valgsystem og konkurranse

Bykvinnene ble tidlig en viktig velgergruppe i Norge. Det hang også sammen med at byvalgene var preget av politisk konkurranse og klare politiske alternativer. Mer stod på spill – også for kvinner.

På bygdene var det ofte annerledes. I 1907 var det fremdeles 393 av 583 herreder som praktiserte flertallsvalg. I et slikt valgsystem ble person viktigere enn parti.

Stortingsvalget i 1909

Det store gjennombruddet for kvinner som politisk ressurs var stortingsvalget i 1909. Tre år tidligere hadde alle voksne kvinner fått nasjonal stemmerett på samme vilkår som ved kommunale valg. Utvidelsen ga 295 000 nye stemmeberettigede – og 163 000 av dem avga stemme i 1909. Fortsatt stod mange kvinner imidlertid utenfor det politiske systemet.

Igjen mobiliserte bykvinnene mest. I to valgkretser, Uranienborg i Kristiania og Nygaard i Bergen, var det i absolutte tall endog flere kvinner enn menn som avga stemme. Men også på bygdene steg kvinnenes valgoppslutning – og da spesielt i andre valgomgang. Ordningen med valg i to valgomganger i enmannskretser var innført i 1906. Den avløste den gamle ordningen med indirekte valg av valgmenn, som ved flertallsvalg kåret valgkretsens stortingsmenn.

Fotografi av avisside, med karikaturtegning: Anna Rogstad ledes til Stortinget som en brud
Karikatur av Anna Rogstad på Stortinget, fra Vikingen. Foto: Vikingen_1911_02_04_s04_05 

Kvinnenes valgmobilisering ved stortingsvalget i 1909 avgjorde utfallet – seier til Høyre og Frisinnede Venstre. I tillegg sikret valgresultatet at Stortinget fikk sin første kvinnelige representant. Vinteren 1911 møtte Anna Rogstad som representant for Kristiania-benken, med hårtopp og en fotside kjole i grønt. Hun representerte Frisinnede Venstre, som samarbeidet med Høyre.

Av Eirinn Larsen, Lars Fredrik Øksendal
Publisert 25. nov. 2015 12:00 - Sist endret 1. nov. 2016 11:21