print logo

Alle periodeartikler

  • «Civilize them with a Krag»

    Det norske Krag-Jørgensen-geværet ble i 1892 valgt som standardvåpen i det amerikanske forsvaret. «Kragen» var også hovedvåpen i militærvesenet i Danmark og Norge, og i bruk i flere imperialistiske kriger i årene rundt 1900.

  • 7. juni-beslutningen

    Den 7. juni vedtok et enstemmig norsk storting at unionen mellom Norge og Sverige var oppløst. Norge erklærte seg dermed som en uavhengig stat.

  • Antiparlamentaristiske grupperinger

    På samme tid som unionsoppløsninga i 1905 bana veien for uinnskrenka parlamentarisk-demokratisk styresett i Norge, gjorde ønsker om å ville innskrenke det samme styresettet seg for alvor gjeldende i de samme kretser som hadde drevet det fram.

  • Byene vokser

    Den sterkeste urbaniseringen i norsk historie fant sted i tiårene etter 1850. Hovedstaden Kristiania ble en europeisk storby, og befolkningsveksten på bygdene stoppet opp.

  • Dagligliv og levekår

    Levestandarden økte i Norge mellom 1870 og 1914, selv om mange fremdeles var fattige. Nordmennenes leve­måte ble samtidig mer moderne.

  • Det politiske spillet om unionsoppløsningen i 1905

    I løpet av første halvår 1905 samlet opinionen i Norge seg bak aksjon i unionssaken. Unionsoppløsningen ble drevet frem av regjeringen gjennom aggressivt politisk og juridisk taktikkeri.

  • Det store hamskiftet

    Pulsslagene i det norske samfunnet gikk stadig raskere mot slutten av 1800-tallet. På bygdene opplevde folk endringene i økonomi og levevis som dramatiske.

  • Då nynorsk vart offisielt språk

    «Jamstillingsvedtaket» er prinsippvedtaket som gav nynorsk offisiell status. Det vart gjort 12. mai 1885 etter ein av dei lengste og mest omfattande språkdebattane i Stortinget si historie.

  • Embetsmannsstatens fall

    1884 var det symbolske året for slutten på embetsmanns­­staten, men nedgangen startet før og varte lenger.

  • En selvstendig utenrikspolitikk

    Etter oppløsningen av unionen med Sverige måtte Norge utarbeide en egen utenrikspolitikk. Dette var utfor­drende i en internasjonal situasjon som var preget av både globalisering og rivalisering mellom stormaktene.

  • Folkeavstemningen om monarki i 1905

    Flere motstandere av kongedømmet stemte i 1905 for at Norge fortsatt skulle være et monarki. Årsaken var taktiske hensyn i inn- og utland.

  • Folkeavstemningen om unionsoppløsning i 1905

    99,95 prosent av velgerne stemte for norsk uavhengighet i 1905. Press og påvirkning ble brukt for å få flest mulig til å stemme «riktig».

  • Fornorskingspolitikken overfor samar og kvenar

    Fornorsking av samar og kvenar var målet med minoritetspolitikken den norske staten førte i nord frå 1850- til 1950-talet.

  • Forretningskvinnene inntar næringslivet

    Forretningsdrift ble en viktig kilde til inntekt og identitet for kvinner i løpet av 1800-tallet. Men næringslivet var tydelig kjønnsdelt.

  • Fra halvt til helt demokrati

    Grunnloven bygger på folkesuverenitetsprinsippet: Folket skal selv utøve den lovgivende makt gjennom Stortinget. Men stemmeretten var i utgangspunktet begrenset til et lite mindretall. I perioden 1900 til 1949 fikk stadig nye grupper stemmerett.

  • Fra stand til klasse

    I løpet av 1800-tallet gikk Norge fra standssamfunn til klassesamfunn. Endringen var viktig både for arbeidslivet og for de sosiale båndene mellom folk.

  • Husstell blir samfunnssak

    Med moderniseringen av Norge fulgte økt interesse for kosthold, helse og hygiene. Husmødrene ble nøkkel­personer i arbeidet for befolkningens sunnhet.

  • Individer, familier og statistiske dilemma

    I mellomkrigstidens folketellinger fantes det to slags personer: forsørgere og forsørgede. Ryddig og greit, helt til systemet møtte gifte kvinner med arbeid utenfor hjemmet.

  • Kirken i møte med det moderne

    Sosiale problemer, partipolitikk, fritenkeri og liberal teologi stilte kirken overfor nye og store utfordringer mot slutten av 1800-tallet. Den siste av disse sakene splittet kirken.

  • Kulturnasjonalisme 1870–1914

    Den politiske venstrebevegelsen ble understøttet av en kulturnasjonalistisk ideologi.

  • Kunnskap og utdanning

    En utdanningsrevolusjon fant sted i Norge i 1800-tallets siste tiår. Skoletilbudene ble flere og bedre, allmenn­utdanningen ble sekularisert, og de første viktige skrittene ble tatt mot en mer likestilt utdanning.

  • Kvinneemansipasjon

    Opplysningstid og revolusjoner på 1700-tallet hadde brakt nye ideer om samfunnsborgeren med vekt på det enkelte individets rettigheter og plikter. Men skulle de moderne frihetene kun gjelde for menn?

  • Kvinnenes vei til stemmerett

    Stemmerett for kvinner var ikke noe tema i de første 75 årene av Grunnlovens historie. Da debatten begynte, kom gjennombruddene fort.

  • Kvinnevalgene før 1913

    Stortingsvalget i 1915 var det første etter innføringen av allmenn stemmerett i Norge, men det var ikke første gang kvinner mobiliserte politisk ved valg. Seks år tidligere, i 1909, avgjorde kvinnene utfallet av stortingsvalget.

  • Landet blir ett

    Selv om Norge var blitt én stat, manglet lenge økonomisk, kulturell og nasjonal enhet. Dette forandret seg i siste halvdel av 1800-tallet – mye på grunn av en målrettet offentlig politikk.

  • Misjonsforeninger og amerikabrev

    Siste halvdel av 1800-tallet var en tid da verden utenfor hjembygda rykket nærmere. Nybyggersamfunn i Minne­sota og misjonsmarken i Zululand ble en del av den norske hverdagen.

  • Mjølk og modernisering

    Mjølkeseparatoren og mjølkemaskina var to små innretningar som hadde stor betyding i det norske samfunnet fra slutten av 1800-talet. Saman medverka dei til å innføre marknadsøkonomi og samvirkedanning blant bøndene.

  • Nansen i norsk politikk

    Fridtjof Nansen var en av de viktigste norske aktørene da Norge brøt med Sverige i 1905. I mellomkrigstiden kombinerte han sterk skepsis til parlamentarisme og politiske partier med en grunnleggende demokratisk holdning. Hvordan var det mulig?

  • Nansen på verdensscenen

    Fridtjof Nansen ble i 1920-årene et internasjonalt symbol på humanisme og internasjonalisme. Han var i flere sammenhenger representant for norske myndigheter, men fulgte aller mest sin egen overbevisning.

  • Nasjon og demokrati: unionsstriden før 1905

    I de siste 15 årene av unionen mellom Norge og Sverige ble politikken i og mellom de to landene stadig mer preget av unionsstriden.

  • Nordmennene blir norske for alvor

    På 1800-tallet ble det for alvor utviklet en norsk nasjonal identitet. Men mange av de nasjonale symbolene ble lånt fra utlandet.

  • Norge blir et industriland

    Den norske industrialiseringen begynte i 1840-årene. Men først nærmere 1914 kan vi kalle Norge et industriland.

  • Organisasjonssamfunnet vokser fram

    På 1800-tallet ble de frivillige organisasjonene et viktig ledd mellom myndighetene og innbyggerne. Organisasjonene fungerte blant annet som skoler i demokrati for befolkningen.

  • Parlamentarisme og partidannelser

    I 1884 vant opposisjonen på Stortinget en langvarig maktkamp mot kongen og regjeringen. Denne kampen endret det politiske systemet i Norge.

  • Portopolitikk på Stortinget

    Å øke lese- og skriveferdighetene i befolkningen var et viktig mål for myndighetene på 1800-tallet. Slik ble spørsmålet om brevporto en politisk stridssak.

  • Postverkets store tid – 1850–1920

    Lavere porto, utbygging av rutenettet og en mer skrivefør befolkning gjorde perioden 1850–1920 til Postverkets store tid. Posten ble en del av store og små øyeblikk i nordmennenes liv.

  • På flyttefot til og innen Norge

    Den norske utvandringen til Amerika er velkjent. Mindre kjent er den store innvandringen til Norge på 1800-tallet og de store flyttingene innenlands.

  • Regional bevisstgjøring

    Fra slutten av 1800-tallet fikk mange nordmenn en sterkere identitet knyttet til landsdelen de bodde i. Særlig i Nord-Norge og på Sørlandet utviklet folk et dypere regionalt fellesskap.

  • Skyting i norske skoler

    Det var organisert skyteundervisning ved norske skoler fra 1907. Kongsberg Våpenfabrikk produserte en egen guttekarabin, og gjennom våpentrening skulle guttene læres opp til å bli dyktige fedrelandsforsvarere.

  • Suget frå Amerika

    Årsaka til den store norske utvandringa til USA var neppe særleg dårlege økonomiske og sosiale forhold. Det handla meir om kva USA baud på: sjenerøse borgarrettar, religiøs fridom og politisk deltaking – «and the freedom to remain Norwegian».

  • Teknisk kunnskap, storindustri og optimisme

    Ingeniører og teknikere oppnådde høyere status i samfunnet fra slutten av 1800-tallet, samtidig som en ny storindustri med bruk av mer avansert teknisk kunnskap vokste fram.

  • Tokulturlæra

    Fra 1850-årene av var oppfatningen om at det norske folket var delt i to kulturer, sentral i den norske nasjonsbyggingsprosessen.

  • Tre søsken drar til «våre folk» i Amerika

    Slektskap, venskap og naboskap prega utvandringa til USA på 1800-talet. Emigrasjonen starta med at heile familiar drog. Seinare tok ungdomane over som utvandrarar.

  • Unionsoppløsningsåret 1905

    I 1905 rev Norge seg løs fra unionen med Sverige, i en nasjonalistisk rus som en stund truet med å kaste den skandinaviske halvøya ut i krig.

  • Ut av unionene!

    To unioner hemmet Norges utvikling, mente norske nasjonalister på slutten av 1800-tallet: den kulturelle unionen med Danmark og den politiske unionen med Sverige.

  • Utvandringa – skapt av grunnlov, demokrati og lokalstyre?

    Utvandrarane til Amerika skapte seg ein dobbel identitet. Norskamerikanarane slutta seg ikkje berre til det politiske og sosiale systemet i USA. Dei brukte også fridomen sin til å bli verande norske.

  • Utvandring fra Norge

    800 000 nordmenn forlot hjemmet sitt og flyttet til et annet land mellom 1830 og 1920. De fleste dro til Amerika, men mange reiste til andre verdensdeler.

  • Venstrenasjonalismens ulike ansikter

    På slutten av 1800-tallet erobret den sammensatte norske venstresiden det nasjonale som kampsak. Samtidig var det intern strid om hva som var viktigst i den nasjonale kampen.

  • Å bygge en nasjon og lage en befolkning

    Da staten begynte med faste tellinger av menneskene i Norge i 1801, la den også igjen spor som forteller hva den ville med nasjonen.