1870–1914: industrialisering og demokrati

Den industrielle revolusjonen skjøt fart fra 1870-årene. Industrialiseringen foregikk med treforedlingsindustri, jern- og metallindustri, tekstilindustri, hermetikkindustri og kjemisk industri. Skipsfarten var stadig viktig, jordbruket gjennomgikk et «hamskifte» med markedsorientering og ny teknologi, som slåmaskiner.

Lytt til introduksjon

 

Introduksjon til perioden

Den økonomiske veksten var sterk. Norge bekreftet sin posisjon som et av verdens rike, industrialiserte og moderne land, blant de ti fremste i bruttonasjonalprodukt per innbygger i 1914. Kommunikasjonene (jernbane, dampskip, telegraf, telefon) bidro særlig. Byene vokste sterkt, bygdene stagnerte i folketall på grunn av utvandring og flytting til byene. Levestandarden økte.

Produksjonssalen på Hjula veveri fotografert i 1910.  Foto: Anders Beer Wilse. Eier: Oslo Museum

Demokratiseringen bestod i nedkjempingen av embetsmannsregimet i 1884, med begynnelsen på en parlamentarisk ordning der regjeringen måtte ha støtte i Stortinget. Et formelt demokrati ble etablert med stemmerett for alle menn fra 1898, og stemmerett for kvinner innført mellom 1901 og 1913. Den folkelige nasjonalismen og arbeiderbevegelsen brøt gjennom fra 1870. Politiske partier ble formelt stiftet i 1883‒1887. Den løse unionen med Sverige ble oppløst i 1905.

En voksende presse, et rikt organisasjonsliv og et godt utbygd utdanningssystem bidro til demokratiseringen. Voksende nasjonal identitet styrket nasjonal enhet, men utelukket samer og andre minoriteter. Et klassesamfunn vokste fram, med motsetninger mellom borgerskap og arbeidere, arbeidsgivere og lønnsmottakere, symbolisert ved Landsorganisasjonen (LO) fra 1899 og Arbeidsgiverforeningen (NAF) fra 1900. En middelklasse av funksjonærer oppstod.


 

  • Hvordan kom Norge ut av fattigdommen?

    Norge er i dag blant verdens aller rikeste land. Men hvordan begynte landets ferd mot rikdommen?

  • Albertine og hennes medsøstre

    Prostitusjon var legalisert i Kristiania fra 1840-årene til 1888.

  • Strid om dobbeltmoral og fri kjærlighet

    Skulle sex før ekteskapet være tillatt? Også for kvinner? Og hva med troskap i ekteskapet?

  • Kristiania-bohemene

    Hans Jæger ble dømt til 80 dagers fengsel etter å ha utgitt romanen Fra Kristiania-bohêmen.

  • Prostitusjon i 1880-årene

    700 registrerte prostituerte i Kristiania måtte til regelmessig til kontroll hos politilegen og kjønnssykdommer var utbredt.

  • Debatt om prostitusjon

    Hans Jæger lagde skandale da han argumenterte for offentlige bordeller og fri kjærlighet for både menn og kvinner.

  • Christiania Tivoli i et klassesamfunn

    En oktoberdag i 1937 på førstesiden av Aftenposten, mellom rapporter fra krigen mellom Kina og Japan, den spanske borgerkrig og attentatforsøk mot Stalins høyre hånd, sto det skrevet en sørgmodig artikkel om rivningen av Christiania Tivoli i Oslo:

  • Fornorskingspolitikken overfor samar og kvenar

    Fornorsking av samar og kvenar var målet med minoritetspolitikken den norske staten førte i nord frå 1850- til 1950-talet.

  • Antiparlamentaristiske grupperinger

    Etter 1905 fantes det også krefter som ønska å innskrenke det nye parlamentarisk-demokratisk styresettet.

  • Fra stand til klasse

    I løpet av 1800-tallet gikk Norge fra standssamfunn til klassesamfunn. Endringen var viktig både for arbeidslivet og for de sosiale båndene mellom folk.

  • Kvinneemansipasjon

    Opplysningstid og revolusjoner på 1700-tallet hadde brakt nye ideer om samfunnsborgeren med vekt på det enkelte individets rettigheter og plikter. Men skulle de moderne frihetene kun gjelde for menn?

  • Husstell blir samfunnssak

    Med moderniseringen av Norge fulgte økt interesse for kosthold, helse og hygiene. Husmødrene ble nøkkel­personer i arbeidet for befolkningens sunnhet.

  • Norge blir et industriland

    Den norske industrialiseringen begynte i 1840-årene. Men først nærmere 1914 kan vi kalle Norge et industriland.

  • På flyttefot til og innen Norge

    Den norske utvandringen til Amerika er velkjent. Mindre kjent er den store innvandringen til Norge på 1800-tallet og de store flyttingene innenlands.

  • Landet blir ett

    Selv om Norge var blitt én stat, manglet lenge økonomisk, kulturell og nasjonal enhet. Dette forandret seg i siste halvdel av 1800-tallet – mye på grunn av en målrettet offentlig politikk.

  • Kunnskap og utdanning

    En utdanningsrevolusjon fant sted i Norge i 1800-tallets siste tiår. Skoletilbudene ble flere og bedre, allmenn­utdanningen ble sekularisert, og de første viktige skrittene ble tatt mot en mer likestilt utdanning.

  • Fra halvt til helt demokrati

    I perioden 1900 til 1949 fikk stadig nye grupper stemmerett.

  • Misjonsforeninger og amerikabrev

    Siste halvdel av 1800-tallet var en tid da verden utenfor hjembygda rykket nærmere. Nybyggersamfunn i Minne­sota og misjonsmarken i Zululand ble en del av den norske hverdagen.

  • Kvinnenes vei til stemmerett

    Stemmerett for kvinner var ikke noe tema i de første 75 årene av Grunnlovens historie. Da debatten begynte, kom gjennombruddene fort.

  • Organisasjonssamfunnet vokser fram

    På 1800-tallet ble de frivillige organisasjonene et viktig ledd mellom myndighetene og innbyggerne. Organisasjonene fungerte blant annet som skoler i demokrati for befolkningen.

  • Parlamentarisme og partidannelser

    I 1884 vant opposisjonen på Stortinget en langvarig maktkamp mot kongen og regjeringen. Denne kampen endret det politiske systemet i Norge.

  • Ut av unionene!

    To unioner hemmet Norges utvikling, mente norske nasjonalister på slutten av 1800-tallet: den kulturelle unionen med Danmark og den politiske unionen med Sverige.

  • Kirken i møte med det moderne

    Sosiale problemer, partipolitikk, fritenkeri og liberal teologi stilte kirken overfor nye og store utfordringer mot slutten av 1800-tallet. Den siste av disse sakene splittet kirken.

  • Venstrenasjonalismens ulike ansikter

    På slutten av 1800-tallet erobret den sammensatte norske venstresiden det nasjonale som kampsak. Samtidig var det intern strid om hva som var viktigst i den nasjonale kampen.

  • Nasjon og demokrati: unionsstriden før 1905

    I de siste 15 årene av unionen mellom Norge og Sverige ble politikken i og mellom de to landene stadig mer preget av unionsstriden.

  • Unionsoppløsningsåret 1905

    I 1905 rev Norge seg løs fra unionen med Sverige, i en nasjonalistisk rus som en stund truet med å kaste den skandinaviske halvøya ut i krig.

  • Det politiske spillet om unionsoppløsningen i 1905

    I løpet av første halvår 1905 samlet opinionen i Norge seg bak aksjon i unionssaken. Unionsoppløsningen ble drevet frem av regjeringen gjennom aggressivt politisk og juridisk taktikkeri.

  • Folkeavstemningen om unionsoppløsning i 1905

    99,95 prosent av velgerne stemte for norsk uavhengighet i 1905. Press og påvirkning ble brukt for å få flest mulig til å stemme «riktig».

  • Folkeavstemningen om monarki i 1905

    Et klart flertall i befolkningen støttet monarki i 1905. Av taktiske hensyn i inn- og utland stemte også flere motstandere av kongedømmet for monarki.

  • Dagligliv og levekår

    Levestandarden økte i Norge mellom 1870 og 1914, selv om mange fremdeles var fattige. Nordmennenes leve­måte ble samtidig mer moderne.

  • Det store hamskiftet

    Pulsslagene i det norske samfunnet gikk stadig raskere mot slutten av 1800-tallet. På bygdene opplevde folk endringene i økonomi og levevis som dramatiske.

  • Embetsmannsstatens fall

    1884 var det symbolske året for slutten på embetsmanns­­staten, men nedgangen startet før og varte lenger.

  • Byene vokser

    Den sterkeste urbaniseringen i norsk historie fant sted i tiårene etter 1850. Hovedstaden Kristiania ble en europeisk storby, og befolkningsveksten på bygdene stoppet opp.

  • Å bygge en nasjon og lage en befolkning

    Da staten begynte med faste tellinger av menneskene i Norge i 1801, la den også igjen spor som forteller hva den ville med nasjonen.

  • Mjølk og modernisering

    Mjølkeseparatoren og mjølkemaskina var to små innretningar som hadde stor betyding i det norske samfunnet fra slutten av 1800-talet. Saman medverka dei til å innføre marknadsøkonomi og samvirkedanning blant bøndene.

  • Nansen på verdensscenen

    Fridtjof Nansen ble i 1920-årene et internasjonalt symbol på humanisme og internasjonalisme.

  • Nansen i norsk politikk

    Fridtjof Nansen var en av de viktigste norske aktørene da Norge brøt med Sverige i 1905. I mellomkrigstiden kombinerte han sterk skepsis til parlamentarisme og politiske partier med en grunnleggende demokratisk holdning. Hvordan var det mulig?

  • «Civilize them with a Krag»

    Det norske Krag-Jørgensen-geværet ble i 1892 valgt som standardvåpen i det amerikanske forsvaret. «Kragen» var også hovedvåpen i militærvesenet i Danmark og Norge, og i bruk i flere imperialistiske kriger i årene rundt 1900.

  • Skyting i norske skoler

    Det var organisert skyteundervisning ved norske skoler fra 1907. Kongsberg Våpenfabrikk produserte en egen guttekarabin, og gjennom våpentrening skulle guttene læres opp til å bli dyktige fedrelandsforsvarere.

  • Forretningskvinnene inntar næringslivet

    Forretningsdrift ble en viktig kilde til inntekt og identitet for kvinner i løpet av 1800-tallet. Men næringslivet var tydelig kjønnsdelt.

  • Kvinnevalgene før 1913

    Stortingsvalget i 1915 var det første etter innføringen av allmenn stemmerett i Norge, men det var ikke første gang kvinner mobiliserte politisk ved valg. Seks år tidligere, i 1909, avgjorde kvinnene utfallet av stortingsvalget.

  • Utvandring fra Norge

    800 000 nordmenn forlot hjemmet sitt og flyttet til et annet land mellom 1830 og 1920. De fleste dro til Amerika, men mange reiste til andre verdensdeler.

  • Tre søsken drar til «våre folk» i Amerika

    Slektskap, venskap og naboskap prega utvandringa til USA på 1800-talet. Emigrasjonen starta med at heile familiar drog. Seinare tok ungdomane over som utvandrarar.

  • Nordmennene blir norske for alvor

    På 1800-tallet ble det for alvor utviklet en norsk nasjonal identitet. Men mange av de nasjonale symbolene ble lånt fra utlandet.

  • Postverkets store tid – 1850–1920

    Lavere porto, utbygging av rutenettet og en mer skrivefør befolkning gjorde perioden 1850–1920 til Postverkets store tid. Posten ble en del av store og små øyeblikk i nordmennenes liv.

  • 7. juni-beslutningen

    Den 7. juni vedtok et enstemmig norsk storting at unionen mellom Norge og Sverige var oppløst. Norge erklærte seg dermed som en uavhengig stat.

  • En selvstendig utenrikspolitikk

    Etter oppløsningen av unionen med Sverige måtte Norge utarbeide en egen utenrikspolitikk. Dette var utfor­drende i en internasjonal situasjon som var preget av både globalisering og rivalisering mellom stormaktene.

  • Kulturnasjonalisme 1870–1914

    Den politiske venstrebevegelsen ble understøttet av en kulturnasjonalistisk ideologi.

  • Tokulturlæra

    Fra 1850-årene av var oppfatningen om at det norske folket var delt i to kulturer, sentral i den norske nasjonsbyggingsprosessen.

  • Suget frå Amerika

    Årsaka til den store norske utvandringa til USA var neppe særleg dårlege økonomiske og sosiale forhold. Det handla meir om kva USA baud på: sjenerøse borgarrettar, religiøs fridom og politisk deltaking – «and the freedom to remain Norwegian».

  • Utvandringa – skapt av grunnlov, demokrati og lokalstyre?

    Utvandrarane til Amerika skapte seg ein dobbel identitet. Norskamerikanarane slutta seg ikkje berre til det politiske og sosiale systemet i USA. Dei brukte også fridomen sin til å bli verande norske.

  • Regional bevisstgjøring

    Fra slutten av 1800-tallet fikk mange nordmenn en sterkere identitet knyttet til landsdelen de bodde i. Særlig i Nord-Norge og på Sørlandet utviklet folk et dypere regionalt fellesskap.

  • Teknisk kunnskap, storindustri og optimisme

    Ingeniører og teknikere oppnådde høyere status i samfunnet fra slutten av 1800-tallet, samtidig som en ny storindustri med bruk av mer avansert teknisk kunnskap vokste fram.

  • Portopolitikk på Stortinget

    Å øke lese- og skriveferdighetene i befolkningen var et viktig mål for myndighetene på 1800-tallet. Slik ble spørsmålet om brevporto en politisk stridssak.

  • Då nynorsk vart offisielt språk

    «Jamstillingsvedtaket» er prinsippvedtaket som gav nynorsk offisiell status. Det vart gjort 12. mai 1885 etter ein av dei lengste og mest omfattande språkdebattane i Stortinget si historie.

1870–1914: industrialisering og demokrati

Forfattere i denne perioden