print logo

Shetlands norrøne identitet og historie

Når man ankommer Shetland, er det ingen tvil om at man har kommet til et sted med en sterk norrøn tilknytning der ord og uttrykk blir opprettholdt og forsterket i det daglige, for eksempel: «Whaar's du gyaan da day?» (Hvor skal du i dag?). Vikingreferanser er uløselig knyttet til shetlenderes selvforståelse og identitet.

Øygruppen Shetland var et av de første samfunn som ble erobret av vikinger. I dag er den norrøne fortiden gjenstand for beundring, og en kilde til identitet og stedstilhørighet på Shetland.

Shetlands motto "med lögum skal land byggja" er norrønt og gjenspeiler lovtekster fra vikingtidens Skandinavia. Mottoet er et eksempel på hvordan vikinghistorie blir brukt til å skape en identitet som bygger på øygruppens norrøne fortid. Foto: Laila Berg
Shetlands motto "med lögum skal land byggja" er norrønt og gjenspeiler lovtekster fra vikingtidens Skandinavia. Mottoet er et eksempel på hvordan vikinghistorie blir brukt til å skape en identitet som bygger på øygruppens norrøne fortid. Foto: privat

En tidlig norrøn koloni

Fra 800-tallet og fram til 1469 var Shetland å regne som norsk territorium. Da vikingene ankom Shetland på 800-tallet, var øygruppen trolig bebodd av et keltisk folkeslag som kaltes piktere. Pikterne ble enten drevet vekk eller innlemmet i det som skulle bli et norrønt samfunn i flere århundrer. Shetland, eller Hjaltland, som vikingene kalte det, ble et nytt hjem for nyankomne vikinger. Påvirkningen fra nord bidro til at Shetland var norrøn i kultur, levesett, språk, lov, politisk struktur og orientering, og var underlagt norske og dansk-norske konger helt fram til 1469.

Pantsatt til Skottland

Da Norge ble forent med Danmark og Sverige med Kalmarunionen i 1397, fortsatte Shetland å være en norsk provins. Dette tok slutt da den dansk-norske kong Christian 1. giftet bort sin datter, Margrethe, til den skotske kongen, Jakob 3., i et forsøk på å skape tettere bånd til Frankrike og Skottland. Christian 1. hadde ikke råd til å betale medgiften til Margrethe, og pantsatte derfor Shetland til Skottland i 1469.

Etter 1469 var Shetland en del av Skottland og undergikk store endringer. Blant annet ble «Udal Law» (Odelsrett), som ga bønder arverett til sine gårder og landområder, erstattet med et skotsk føydalsystem. Skotske «lairds» (godseiere) fra fastlandet flyttet til Shetland og overtok landrettighetene og gjorde shetlandske bønder til leietakere. Skotter med lojalitet til den skotske kongen fikk overveiende makt på Shetland.

En annen viktig endring var den gradvise utbredelsen av scots. Scots er nært beslektet med engelsk, men det er uenighet om det skal regnes som et eget språk eller en dialekt. Det lokale språket på Shetland, norn, et språk som utviklet seg fra norrønt, sies å ha dødd ut på slutten av 1700-tallet.

Likevel ble en del av arven fra vikingtiden og det norrøne samfunnet på Shetland bevart. I dag er det særlig tydelig i shetlandsk selvforståelse og identitet, samt i den lokale dialekten. For eksempel, brukes personlig pronomen «du» når man snakker til kjentfolk: «Whaar's du gyaan da day?» (Hvor skal du i dag?).

Norske ord og navn

Mange av dagens shetlendere anser ikke seg selv som skotske, men mener snarere at de deler viktige likhetstrekk historisk og kulturelt med sine nordiske naboer, spesielt Norge. Tilknytningen til det nordiske er tydelig i shetlandsk næringsliv, kunst og kulturelle arrangementer.

Vikingene har navngitt hovedbyen på Shetland, Lerwick, som de kalte «Leirvik». Flere av gatenavnene i Lerwick er oppkalt etter sentrale skikkelser i norsk historie. Slik som gatene St. Olaf Street og King Harald Street. Flere bedrifter bruker den historiske forbindelsen til Norge i sine navn. For eksempel heter taxisentralen i Lerwick «Viking Taxi» og hotellet bærer det norske navnet «Kveldsro». Det lokale bryggeriet heter «Valhalla Brewery» og veiskilt er på både engelsk og norsk.

Når man ankommer Shetland, er det derfor ingen tvil om at man har kommet til et sted med en sterk norrøn tilknytning. Vikingsymbolikk blitt en populær salgsvare. Shetlandsk bruk av vikingreferanser bidrar til deres selvforståelse og identitet som blir opprettholdt og forsterket i det daglige, blant annet gjennom bruk av ord og navn.

Vikingfestival «Up Helly Aa»

Den største markeringen og hyllesten av Shetlands norrøne fortid er den årlige festivalen «Up Helly Aa».  Festivalen i dens moderne form begynte i 1880 årene, men bygger på lokale praksiser som har lange røtter i Shetlands historie. Opprinnelig er festivalen en feiring av slutten på julen, og kan muligens være beslektet med feiringen av vintersolverv, en høytid som var utbredt i det førkristne Norden. Selve navnet betyr «slutten (up) av helligdag (helly)» og er avledet av norrøne språk. I dag er festivalen hovedsakelig en markering av vikingenes ankomst til øygruppen og blir sett på som en stolt og viktig del av Shetlands historie. Menn i alle aldre kler seg i vikingklær og marsjerer gjennom gatene med vikingvåpen og bannere. Festivalens høydepunkt er brenningen av et vikingskip. Festivalen er et viktig symbol og skaper en tidsramme for Shetland: Vikingankomsten markerte starten på det shetlandske samfunnet og la grunnlaget for det moderne Shetland.

Brennende vikingskip
Høydepunktet på den årlige festivalen ”Up Helly Aa” er brenningen av et vikingskip. Foto: Anne Burgess, CC BY-SA 2.0

Historie og identitetsbygging

Historie lever i samtiden ved at den blir fortolket, brukt eller fremhevet. På Shetland er det overveiende den norrøne arven og forbindelsen til Norge som fremheves som det historiske og kulturelle grunnlaget for den lokale identiteten. De norrøne elementene gir shetlendere en særegen posisjon og identitet i et Skottland som ellers assosieres med det keltiske. 

Høylandet i Skottland, eller «the Highlands», tradisjonelt bebodd av keltiske folk med keltisk kultur, har gitt inspirasjon for den nasjonale skotske identiteten og sentrale trekk fra høylandskulturen fungerer nå som symboler for hele landet. Eksempler på populære forestillinger av Skottland er sekkepiper, kilt og et nå avdødt klansystem, elementer som, direkte eller indirekte, er hentet fra høylandskulturen. De dominerende forestillingene av Skottland som keltisk, overser de enorme variasjonene i landet og dets ulike lokalsamfunn, inkludert Shetland.

Historisk og kulturelt er Shetland og det skotske høylandet svært ulikt, og dette er en del av grunnen til at shetlendere velger å fokusere på sine egne kulturelle og historiske særtrekk heller enn å akseptere en nasjonal identitet som er dem fremmed. Mange på Shetland vil dermed ikke fullt og helt regne seg selv som skotske fordi fortellingen om det skotske domineres av det keltiske, mens den shetlandske baserer seg på og henviser til det norrøne. Dette viser at historie kan spille en viktig rolle når følelsen av fellesskap, identitet og regional tilhørighet skapes.

Identitetsbygging baserer seg i stor grad på historiebruk. Men som vi har sett, er det en spesiell del og versjon av Shetlands historie som blir vektlagt når shetlendere skal forklare hvem de er, nemlig den norrøne. Eksempelet viser at menneskers forståelse av identitet og historie er resultater av pågående prosesser som er åpne for forhandling og fortolkning.

Av Laila Berg
Publisert 18. okt. 2017 16:05 - Sist endret 18. okt. 2017 16:56